Vålerenga

Vet ikke helt om Vålerenga er en bydel eller om det er en tilstand. Vi går ofte i gatene her for det er en hyggelig bydel. Søndag var det fotoutstilling i menighetssalen i kjerka og på utallige oppfordringer stakk vi en tur innom. Les mer om den
her

Jeg var litt uheldig med kamera, ble fri for strøm på batteriet, men rakk og ta et par bilder av slektsforskerbordet:

Damene hadde nok å gjøre og de hjelper så gjerne, fin oppvarming til SFD 31. oktober.

Vi hadde en hyggelig samtale med gutta om passet på fotball- og hockypokalene og vi gikk rundt å kikket på bildene. Det var selvfølgelig brannen i kirka for 30 år siden som var hovedsaken, men det var også mange andre bilder og historier som var veldig interessante. Ta en titt på hjemmesiden deres så kan dere se selv.

Vi benyttet anledningen til å kikke litt inn i selve kirka også, det er egentlig ikke så mye å si om den, men jeg la merke til at prekestolen ikke var så veldig høy. Det er jo et forsonende trekk at ikke presten står høyt hevet over forsamlingen. Opprinnelig var det glassmalerier og fresker av Emanuel Vigland her, men de gikk med i brannen, det er bare en frise igjen, glassmaleriene er nå av Håkon Bleken.

Vi avsluttet turen på Vålerenga med et besøk på vertshuset, det var også behørlig dokumentert på utstillingen. Det første som møtte oss da vi åpna døra var en kar som sa: nei, nå kommer nå de også! Vel, vi tok det ikke personlig, det var en gjeng som hadde det veldig morsomt på en søndagsformiddag og vi tilga dem fort, de var egentlig veldig inkluderende når det kom til stykke. Kan nok hende vi går innom der en annen gang også.

-