Vår nærmeste sekshundremetersskog

Dagens tur gikk fra Kværnerbyen til Bryn gjennom vår egen hundremeterskog som er 0,6 km.

Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor mye grønt og "urørt" natur det er i Oslo, inne i denne skogen hører man ikke noe til trafikken selv om den er bare noen få meter unna.

Nærmest Enebakkveien går Alnaelva i denne fine fossen, her lager den faktisk så mye støy at man må høyne røsten hvis man vil bli hørt. Da kan man forstå at det er mye krefter i vannet og hvor fint det er at man har kunnet utnytte denne kraften.

Her er et godt eksempel på hvordan man kan formidle historie og kunst på en og samme gang.

Denne skogen er ganske tett og litt mørk, men omtrent halvveis går denne lille brua over elva og akkurat her er det litt lysning hvor sola kom så fint frem.

På andre sida av brua kommer vi til slutten av skogen og her er det lagt ut en "rulletrapp", vi fikk skikkelig puls av å gå opp her, etter gårdagens regnvær var det tryggest å tråkke ned mellom trinnene for stokkene var litt sleipe. Avstanden passer perfekt str. 39.

Øverst i trappa er vi på bilvei igjen, men tar man til høyre ned forbi Bandidos lokaler får man et nytt fint skue av elva i bevegelse.

Alnaelvas venner og Oslo kommune har planer for å lage gangvei videre opp og det ser vi virkelig frem til. Det er godt å gå i skogen i byen.

Videre gikk turen vår over Vålerenga til Galgeberg og hjem igjen over Dyvekes bro.

-