Tidligere var største delen av øya Tromsøysund kommune, i 1915 ble 512 innbyggere innlemmet i Tromsø og i 1955 nye 1 583. Det var først med den store kommunesammenslutninga i 1964 at hele øya ble med i Tromsø kommune. Da vi kom dit i 1965 hadde kommunen 33 310 innbyggere, i løpet av de ti årene jeg bodde der vokste den til 43 819, da var universitetet kommet, i dag er det hele 66 513 innbyggere.
Men tilbake til 70-tallet, det var på den tida folk i utkantene ble seg bevisst at vi betydde noe vi også. Vi fikk eget teater og universitet, vi fikk gjennomslag for fiskerigrenser og det ble innført kvotereguleringer sånn at fremtidens fiskere også skulle ha noe å dra opp av sjøen. Vi fikk visesangere som ble spilt på radio og som sang på sin egen dialekt.
Tromsø har bestandig vært snar å ta etter strømninger i Europa, alle har hørt om Nordens Paris, men hvorfor heter det det? Jeg har hørt at det var fordi hvalfanger-rederne reiste mye ut i Europa og hadde med seg fine tøyer og motejournaler hjem, fruene fikk da sydamene til å lage det de så i bladene og derfor var de først ute med moten fra Paris. I hele min oppvekst hørte jeg det munnhellet på alt som var litt rart og fremmed; det var siste mote fra Paris.
Om sjetèn kom før eller etter dette vet jeg ikke, men i allefall har de ikke moloer i Tromsø.
Derfor var det kanskje ikke så rart at vi tok etter ungdomsopprørene fra Paris også?
I Tromsø var det sånn at vi hadde ikke noe sted å være, Ungdommens hus var et krav som ikke ble oppfyldt før min ungdomstid var over. Vi var i Storgata nesten hver kveld, bortsett fra den ene kvelden i uka vi hadde Klubben på Sommerlyst. Det skjedde jo nesten aldri noe, men det var der vi måtte være hvis vi skulle være med på det som evt skulle kunne skje.
Natt til 17. mai var den viktigste natta å være ute, og her er et oppslag fra NÅ. Oppslaget er et sammensurium som i politiinspektørens hode blir til et kjempestort ungdomsproblem. Det listes opp fra politivaktas protokoll over mange uker denne våren, de fleste bare småsaker. Og så bruker de bildet fra natt til 17. mai hvor politiet utkommanderte brannvesenet for å spyle oss ut av Storgata. Det er ikke godt å si hva som utløste den beslutningen, og jeg tror ikke brannvesenes synes det var så artig heller.
Jeg er med på bildet, men kom meg unna før jeg ble våt. Den eneste som er nifs her er vel Ole Groth.
Politiet var tilstedet i Storgata hele tida denne natta og hver gang det dannet seg litt større ansamlinger av folk skulle de ha oss til å spre oss. Dette førte selvfølgelig til misnøye og noen tok vel ledelsen så vi endte opp med å stå som en mur mot politiet. I den forbindelsen var det et butikkvindu som ble knust og det var nok til at en eller annen fikk den gode ideen om å kopiere gatebildet fra Paris, vannkanoner! Gateslagsmålet var da en realitet, ungdommene kastet flasker og stein mot brannfolkene, det gikk noen rykter etterpå om noen småskader, men det største problemet var vel at noen ble veldig våte. Jeg trakk meg tilbake før det ble for alvorlig.
Tromsø Domkirke 9. mai 1971, Sogneprest Aschim i spissen for de nifse ungdommene.
-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar