onsdag 11. januar 2012

Verdi og Shakespeares Macbeth

Bildet lånt fra google
I går var vi i Operaen og så Macbeth og det var en fin opplevelse til tross for lunkne kritikker i avisene. Dette var siste ordinære forestilling for Itziar Galdos før hun blir pensjonist og det var for oss god nok grunn til å få det med oss.
Handlingen i stykket har jeg skrevet om før så det skal jeg ikke gjenta, hvis ønskelig les her. Men ettersom dette er opera har jo musikken og sangen litt å si også. Jeg er ingen anmelder og mangler språk for å analysere så derfor kommenterer jeg heller andre anmeldere og jeg sier meg enig i mye av det Erlend Hovland skriver i Aftenposten.

Hvis det er sant at Verdi ville ha teater, teater, teater ja så var ikke dette mye til teater, kjenner man ikke storyen så finner man ikke ut at Lady Macbeth manipulerer Macbeth til å drepe og man forstår ikke hans galskap. Scenografien var så minimalistisk at jeg fikk helt vondt av sangerne, det er veldig tungt å sitte på golvet å synge. Jeg synes Stein Winge kunne gitt dem noe å sitte på om ikke annet, ellers har scenografien Winges stempel på godt og vondt, så at han var i salen forresten.

Musikken var utvilsomt Giuseppe Verdi, var nesten så man satt å ventet på Slavekoret, jeg syntes orkesteret var veldig bra, men så har jeg heldigvis ikke absolutt gehør som Hovland tydeligvis har. Skulle jeg kritisere dem må det være for at de glemmer at publikum ser dem, det er ikke pent å sitte å prate mens primadonnaen har en av sine store arier rett over hodet deres.
En annen ting som irriterte meg er det at publikum absolutt skal klappe etter hver sang, hallo! dette er ikke Idol eller Melodi Grand Prix, dette er sangteater og tingene hører sammen, overgangene er glidende, nå ble det bare oppstykka. At man føler for å klappe etter en arie eller to det kan jeg være med på, men etter at koret har sunget en overgang mellom to scener, nei det blir veldig galt for meg.

Etterpå fikk alle velfortjent applaus og for en gang skyld ikke stående som det ellers er blitt 13 på dusinet av.

fredag 6. januar 2012

Bergen

Så kom vi da til Bergen, og det var vel en skjebnens ironi at vi reiste fra Honningsvåg til Bergen, fra mitt fødested til Gemalens fødested.

Johanneskirken troner på toppen av Nygaardshøyden

Jeg tok min nystemte...

En tankefull Gemal
Bergen var som vanlig, regn og sol om hverandre og vi hadde en hyggelig dag uten for mye program.


Toget gikk når det skulle og sovekupeen vår var klar, så ble vi heldigvis stående på fjellet i tre timer ekstra og var ikke inne i Oslo før 0930.

Dette var siste bloggen fra vårt Nyttårscruise, med noen skjær i sjøen som vi synes vi tok med fattning. En klage med et forslag på kompensasjon kommer, men det skal ikke ødelegge minnene om en fantastisk tur. Og vi har en avtale med en eldre engelsk dame; påsken 2014.

Trondheim og Kristiansund

Rockheim i grålysninga

Soloppgang over Trondheim

Kaptein Hilmar Jensen


Styrmann Langgåt



Hvordan Kristiansund reklamerer for seg selv

Helgeland

Det aller beste med å reise med Hurtigruta sørover er at man får Helgelandskysten på dagtid.
Vi fikk god tid til å se oss om i Sandnessjøen og jeg benyttet sjangsen til å kjøpe Brønnøy Gård og slekt bind 2, for i Brønnøysund skulle vi ligge så veldig kort tid at det ikke ble tid til bokhandlerbesøk.


Ved enden av gågata står et monument av Petter Dass, men dette av Sigrid på Sandnes var da også flott. Det står ikke noe annet om henne på Wikipedia enn at hun var kona til Torolv Kveldulvsson, og det er vel typisk.


De syv søstre ved fem av dem


Vegaøyene hvor min farfar var fra

mandag 2. januar 2012

Vesterålen og Lofoten


 Sortland, Stokmarknes, Stamsund og Svolvær, fin rekke det vel?


Vi var i land i Stokmarknes for å se på Hurtigrutemuseet. Vi hadde fått et godt råd, som vi fulgte, se museet først så båten. Museet er tematisk inndelt og det gir en fin oversikt over Hurtigrutas historie, de politiske uenighetene som har vært og hva Hurtigruta er i dag og litt om fremtida også. Men styreformann Hegnar hadde de aldri sett, han burde ta en tur og så gi museet noen flere midler til å holde båten i stand.

Kafeen på 3. klasse
Vi var så vidt ombort i gamle Finnmarken også, det vekket mange minner fra gamle dagers reiser mellom Tromsø og Honningsvåg, det har blitt noen av dem. Hver sommer mellom 1966 og 1974 reiste jeg den turen.

Livbøye fra gamle Richard With som gikk ned under krigen

Det rullet kraftig før Stamsund, men over Vestfjorden gikk det helt fint. Nå er det vakre Helgeland som står for tur.

søndag 1. januar 2012

Godt nyttår


Dag 2 tilbrakte vi på buss gjennom Finnmark, vi var 36 passasjerer og Helge sjåfør. Helge kunne ikke engelsk og som eneste nordmenn fikk Gemalen og jeg en liten ekstrajobb som oversettere, lurer på om vi kan kreve lønn for det?
Vi dro fra Kirkenes kl. 1200 og var fremme i Honninngsvåg kl. 2315, men da hadde Gemalen et land til på sin liste fordi vi var innom Finland, og jeg fikk besøke Karasjok for første gang i livet. Etter en deilig fiskesuppe gikk vi en spasertur i et folketomt Honningsvåg midt i natta, veldig hyggelig å se på gamle tomter.

Dag 3 og nyttårsaften forløp stille og rolig, vi var i land i Hammerfest, dessverre var ikke Gjenreisningsmuseet åpent, men vi fikk frisk luft og vi fikk rørt litt på oss. 

I Tromsø ble vi møtt på kaia med flagg og spede forsøk på korsang, og vi hadde noen hyggelige timer i byen med våre gode venner, og fikk med oss fyrverkeri og årstall i fjellsida. 

Dag 4 skal tilbringes i Vesterålen og Lofoten og det gleder vi oss til.