Når bestevennene bor i Tromsø og de skal til Oslo i juli og vi skal til dem til høsten så var det vel naturlig å foreslå et vårmøte midt på.
Og Trondheim møtte oss med stor velvilje, passe temperatur og etter hvert strålende sol.
Hovedmålet for turen var Rockheim, dette stedet som man trolig aldri blir ferdig med. Og få ha med seg folk som kan så mye om norsk pop og rock gir i tillegg en ny dimensjon, snakk om interaktivt museum.
Vi arbeidet oss stille og rolig gjennom ti-årene og hørte selvfølgelig ekstra mye på Pussicats i 1960-talls stua, men vi hørte også godt gitarspill her i instrumentgangen.
Etter og ha gått der i nesten fire timer var guidene nesten lei seg for at vi skulle gå, de hadde hatt det like artig som oss. Det fineste de vet er aktive besøkende så når ingen andre ville prøve Ronnis gitarkurs på TNT utstillinga, ja så trådde jeg til. Det ble nok for vanskelig for meg, lenge siden jeg tok et gitargrep.
Jeg må få med at jeg her oppdaget for en fantastisk gitarist Marius Müller var, bedre sent enn aldri.
Uten mat og drikke duger helten ikke, her hos den Gode naboen fikk vi godt øl og god mat på lørdag, men
også fredagskvelden fikk vi god mat. På Graffi på Solsiden hadde de dette berget av grillmat på en fjøl, man må være minst to for å bestille det og da får man påfyll av tilbehør. Husk å bestill bord for det er populært, og man kan be dem om å dempe musikken som kom ut av en veldig dårlig høytaler.
Et høydepunkt, bokstavlig talt, var Tyholttårnet. Ble veldig skeptisk da jeg så at det er Egon restauranter som driver serveringa, men før vi dro der ifra igjen var jeg overbevist over at det var en veldig god ide. På denne måten er man sikret at tårnet kan holde åpent, alle bordene var reservert for kvelden så dette er populært. Det var veldig facsinerende å sitte der og se utover hele byen, for tårnet går nemlig rundt. Det tar ca en time og på den tiden nyter man et glass øl og slapper av. Bare husk hvis du blir ståenede lenge i disken så er bordet ditt borte når du skal sette deg igjen.
Det var seks fornøyde mennesker som sa farvel til Trondheim, noen reiste sørover til 30 grader og sol, mens andre reiste nordover til snevær, sånn er dette lille landet vårt.
Og Trondheim møtte oss med stor velvilje, passe temperatur og etter hvert strålende sol.
Hovedmålet for turen var Rockheim, dette stedet som man trolig aldri blir ferdig med. Og få ha med seg folk som kan så mye om norsk pop og rock gir i tillegg en ny dimensjon, snakk om interaktivt museum.
Vi arbeidet oss stille og rolig gjennom ti-årene og hørte selvfølgelig ekstra mye på Pussicats i 1960-talls stua, men vi hørte også godt gitarspill her i instrumentgangen.
Trond og Sverre har deponert sine velbrukte gitarer her |
Etter og ha gått der i nesten fire timer var guidene nesten lei seg for at vi skulle gå, de hadde hatt det like artig som oss. Det fineste de vet er aktive besøkende så når ingen andre ville prøve Ronnis gitarkurs på TNT utstillinga, ja så trådde jeg til. Det ble nok for vanskelig for meg, lenge siden jeg tok et gitargrep.
Jeg må få med at jeg her oppdaget for en fantastisk gitarist Marius Müller var, bedre sent enn aldri.
Uten mat og drikke duger helten ikke, her hos den Gode naboen fikk vi godt øl og god mat på lørdag, men
også fredagskvelden fikk vi god mat. På Graffi på Solsiden hadde de dette berget av grillmat på en fjøl, man må være minst to for å bestille det og da får man påfyll av tilbehør. Husk å bestill bord for det er populært, og man kan be dem om å dempe musikken som kom ut av en veldig dårlig høytaler.
Pikene på broen |
Det var seks fornøyde mennesker som sa farvel til Trondheim, noen reiste sørover til 30 grader og sol, mens andre reiste nordover til snevær, sånn er dette lille landet vårt.