torsdag 31. mai 2012

Pinse i Stiftsstaden

Når bestevennene bor i Tromsø og de skal til Oslo i juli og vi skal til dem til høsten så var det vel naturlig å foreslå et vårmøte midt på.


Og Trondheim møtte oss med stor velvilje, passe temperatur og etter hvert strålende sol.



 Hovedmålet for turen var Rockheim, dette stedet som man trolig aldri blir ferdig med. Og få ha med seg folk som kan så mye om norsk pop og rock gir i tillegg en ny dimensjon, snakk om interaktivt museum.


Vi arbeidet oss stille og rolig gjennom ti-årene og hørte selvfølgelig ekstra mye på Pussicats i 1960-talls stua, men vi hørte også godt gitarspill her i instrumentgangen.

Trond og Sverre har deponert sine velbrukte gitarer her


Etter og ha gått der i nesten fire timer var guidene nesten lei seg for at vi skulle gå, de hadde hatt det like artig som oss. Det fineste de vet er aktive besøkende så når ingen andre ville prøve Ronnis gitarkurs på TNT utstillinga, ja så trådde jeg til. Det ble nok for vanskelig for meg, lenge siden jeg tok et gitargrep.

Jeg må få med at jeg her oppdaget for en fantastisk gitarist Marius Müller var, bedre sent enn aldri.



 Uten mat og drikke duger helten ikke, her hos den Gode naboen fikk vi godt øl og god mat på lørdag, men


 også fredagskvelden fikk vi god mat. På Graffi på Solsiden hadde de dette berget av grillmat på en fjøl, man må være minst to for å bestille det og da får man påfyll av tilbehør. Husk å bestill bord for det er populært, og man kan be dem om å dempe musikken som kom ut av en veldig dårlig høytaler.

Pikene på broen
Et høydepunkt, bokstavlig talt, var Tyholttårnet. Ble veldig skeptisk da jeg så at det er Egon restauranter som driver serveringa, men før vi dro der ifra igjen var jeg overbevist over at det var en veldig god ide. På denne måten er man sikret at tårnet kan holde åpent, alle bordene var reservert for kvelden så dette er populært. Det var veldig facsinerende å sitte der og se utover hele byen, for tårnet går nemlig rundt. Det tar ca en time og på den tiden nyter man et glass øl og slapper av. Bare husk hvis du blir ståenede lenge i disken så er bordet ditt borte når du skal sette deg igjen.

Det var seks fornøyde mennesker som sa farvel til Trondheim, noen reiste sørover til 30 grader og sol, mens andre reiste nordover til snevær, sånn er dette lille landet vårt.


mandag 21. mai 2012

Vår blir til sommer i København

Så fikk vi skviset inn en veldig etterlengtet Københavntur. Rett fra champangefrokost 17. mai til vår kjære by var ikke dumt, byen tok i mot med litt sur vind og litt regn ble det også i løpet av turen, men før vi reiste hjem søndag var sommeren kommet for fullt.


Fredag sto Frederiksborg på programmet, slottet ligger i Hillerød en liten halvtimes togtur fra Hovedbanegården. Sist vi var her var det surt og kaldt så vi fikk ikke gått i parken, denne gangen var været perfekt for en spasertur i barokkhaven.


Det var Frederik II som bygde det første slotten, men sønnen Christian IV rev det ned og bygde nytt i den typiske hollandske renesansestilen som han var så glad i. I 1859 brant store deler av slottet ned og da var det bryggeren J.C. Jacobsen og Carlsbergfondet som hjalp til med gjenoppbygginga. Han startet også Frederiksborgmuseet her og det er nå en del av nasjonalmuseet. Her er mye å se på og man kan holde på hvor lenge man måtte ønske.


Da tiden kom og vi ikke orket mer kultur fant vi dette stedet som hadde utrolig god mat og veldig hyggelig betjening. Det er nyåpnet og vi ønsker dem virkelig lykke til.



Lørdagen var viet til historisk vandring med Christian,  denne gangen i 1600-tallets København, med vekt på Christianshavn. Første stopp var Slotsholmen med Christiansborg (som jeg har skrevet om før) og Børsen som det er bilde av her, også bygd etter Christian IV smak. Vi har hørt mye om det tvinnede spiret, hvis man ser på malerier av Christian IV vil man se at han gikk med en sånn tvinnet hårpisk og da vet ikke jeg hva som kom først. På spiret er det kinesisk drager som tvinner kroppen/halen med hverandre og det er virkelig flott laget. Det er mulig at man valgte dette kinesiske symbolet for å innynde seg hos kineserne som man var begynt å gjøre handel med.

 Bydelen Christianshavn er utbygd av Christian IV, derav navnet. Området var/er egentlig sumpland så husene er bygd på påler og så lenge vannstanden er så høy som i dag så går det bra. Blir det lavere vannstand vil pålene ta til å råtne og da spørs det om ikke Overgaten ned om vannet blir Overgaten under vannet.


Bydelen var engang egen kjøpstad og hadde både rådhus og selvfølgelig egen kirke og siden København har Vor Frue så har Christianshavn Vor Frelser, i hollandsk barokk. Byggestart 1682, men tårnet kom ikke opp før i 1752. Utenpå tårnet er det en vindeltrapp og legg merke til at den går gale veien, neste gang skal vi opp dit for der er det en fantastisk utsikt.


Denne husrekken i Strandgade er den best bevarte 1600-talls husrekken i hele København fordi det ikke har vært branner her. Og hadde det ikke vært for bilene og asfalten så hadde det vært storartet.
Turen fortsatte forbi Christiania som opprinnelig var militærkaserner og opp på vollene hvor vi så på en gammel mølle (uten vinger) som nå er museum. Rundt om på vollene var det helt naturlig å ha møller, det var høyt og fritt så vinden fikk tak og man hadde jo bruk for mel innenfor festningsverkene.



Søndagen opprant med full sommertemperatur og her ligger det en uvanlig fredfull svane og koser seg, hun får seg en overraskelse når det kommer grimme ellinger ut av eggene.



Og så var det maraton i byen, som tidligere løpere kjente vi at det kriblet aldri så lite og vi ble veldig imponert over bredden i feltet og av publikums entusiasme.

Smalgangen

Grønnegade
På denne turen hadde vi fått med oss et par adresser som skulle utforskes, for her har anene til vårt kommende barnebarn en gang bodd.

torsdag 17. mai 2012

Gratulerer med dagen



Vi ere en nasjon vi med,
vi små, en alen lange;
et fedreland vi frydes ved,
og vi, vi ere mange.
Vårt hjerte vet, vårt øye ser
hvor godt og vakkert Norge er,
vår tunge kan en sang blant fler
av Norges æressange.

Henrik Wergeland

onsdag 9. mai 2012

Kjenn din Gamleby

Gamlebyen historielag inviterte til en liten byvandring med Trine Skei Grande som guide. Selv om vi kjenner bydelen vår godt etter hvert er det alltid litt nytt å snappe opp så vi dro avgårde til Harald Hardrådes plass.
Mye folk var møtt opp og Grande var kledelig beskjeden og ydmyk overfor oppgaven. Hun var redd vi skulle synes det ble kjedelig med en omviser som kanskje visste mindre enn oss, derfor hadde hun en litt annen vinkling på byvandringen.

lånt fra google, Nettavisen
Aller først fortalte hun noe som er artig fra et slektsforskersynspunkt; ved å se på folketellingene for husene rundt plassen hadde hun funnet ut at før 1900 bodde det ikke flere mennesker i hver leilighet enn at de hadde ett rom hver! Så forfalt det vel litt kan man si, og da tanta til Beate var der å matet duene måtte hun passe seg for trikken som faktisk gikk tvers over plassen, og jeg tør ikke tenke på hvordan det var den gang veien var hovedinnfarts/utfartsåre for byen og plassen var fylt av røyk og gass.

Grande tok altså et litterært utgangspunkt og fra der vi sto på plassen kunne hun fortelle at i Jon Michelets første bok "Den drukner ei som henges skal", foregår det et mord i den gården hun selv bor; i Munkegata. Vi så også huset hvor Helvete holdt til for noen tiår siden. Hun kunne fortelle at det stadig kommer grupper med Lonely Planet i hånda og leiter etter huset og titter og spør om det er her Helvete er? Oslo bys vel vil ikke sette opp noen blå plakett her; smålig.

I Lars Saabye Christensens Beatles er det en pasus om gutta som er med en skolekamerat hjem til Schweigaardsgate og vi fikk høre et avsnitt fra boka som også beskriver hva Kims foreldre sa da han kom hjem og fortalte at han hadde vært der; det måtte han aldri gjøre igjen! og de så bekymret på han. Det verste er at jeg vet at det er sånn fremdeles, jeg vet mange som bor i Oslo som aldri har vært på vår side av Sentralbanestasjonen.

Vi vandret videre under jernbanen og opp i Klostergata, bort til St. Hallvardsgate ved Gamlebyen skole hvor vi hadde neste stopp. Her fikk vi vite at St. Halvardshjemmet engang har vært sjokoladefabrikken Peik, og vi fikk vite at en i de Lillos engang bodde i det røde huset på hjørnet og der hadde bandet øvingslokaler på 80-tallet, bråka vel for mye for å ha det hjemme på vestkanten; og en låt som heter 1984 handler om dette huset. Vi fikk høre om Gamlebyen skole som en gang hadde 2000 elever og da måtte de gå på skift, elevtallet minket ned mot 200 og skolen ble faktisk stengt en periode. Men oppsto igjen nyrenovert og fin og nå går det ca 300 elever der og de stortrives, det er et par-tre jenter som pleier å være med på møtene i historielaget og de sier at det er byens beste skole.

Politikeren Grande fikk inn et hjertesukk om at det er synd at ikke biskopen bor i bispegården og det er det kanskje flere som synes, jeg var ikke klar over det, men sier som Bremnes; det ska bo folk i husan.
Gamlebyens middelalderperiode hørte ikke med på denne turen så der gikk vi bare forbi. Neste stopp var inne på Gravlunden som nok er Oslos fineste i sitt slag, her er eget felt for muslimer, det er sjømannsgraver og en fin minnelund som vi besøker med jevne mellomrom.



Siste stopp på programmet var Gamlebyen kirke, der fikk vi høre fra Kristin Lavransdatter. Det var jo her Fransiskanermunkene holdt til og her hadde Kristin sin skriftefar, poenget til Grande var at man kan lese romaner og få med seg litt historie samtidig. Sigrid Undset får nemlig med seg konflikten mellom Fransiskanermunkene og Dominikanermunkene som resulterte i et klagebrev til paven, brevet og svaret finnes i kirka. De fikk beskjed fra paven om å være venner og slutte å sloss.

Trine Skei Grande fortalte også om sin teori når det gjelder motivet i "Skrik" og hva som gjorde at Edvard Munch fikk sitt angstanfall oppe i Ekebergskrenten. Man får tenke seg at Munch står der og ser utover byen samtidig som han hører skrikene fra Oslo Hospital som på den tida var sinnsykeasyl, og når man vet at en av pasientene var hans egne søster, ja så er det vel ikke rart om han fikk dette anfallet og gikk hjem og malte bildet.
 
Så tittet politikeren Grande frem igjen. Gamlebyen kirke er nemlig nedleggingstruet, Oslo kommune må betale leie til Oslo Hospital for å bruke kirka som er deres, og kommunen ser vel at her er noen kroner å spare. Jeg kan ikke fri meg fra å tenke at det er litt rart; først truer kommunen med å legge ned Oslo hospital som fungerer kjempefint som en institusjon for psykisk syke, så når det blir reddet i siste liten, ja så går de videre å truer med å slutte å bruke kirka. Menigheten har planer om å komme med på Pilgrimsferden for derigjennom å profilere seg litt mer, og ettersom Grande hører til både bydelen og menigheten så måtte hun jo nesten snakke om det.

Ettersom jeg ikke føler meg meningsberettiget i kirkesaker skal jeg la det ligge, men som historisk bygning synes jeg jo den har sin plass. Det er Oslo eldste kirke og som sådann interessant. Jeg kan bare ønske dem lykke til med arbeidet.

Gamlebyen kirke desember 2010
Der stoppet en interessant og annerledes bydelsvandring som gjorde det vel verdt å komme seg ut av huset en tirsdagskveld takk til både historielaget og Trine Skei Grande.

søndag 6. mai 2012

En litt uvanlig lørdag i mai

Det er et kjent fenomen det at flere ting skjer samtidig, så også denne første lørdagen i mai. Først av alt kunne vi markere våre første 34 år som ektepar, og vi pleier å gå ut å spise biff på slike dager, og siden Jensens's Bøfhus har etablere seg i Oslo ville vi gi dem en sjangse. Jensen kjenner vi godt fra København, og vi har også prøvd dem i Stockholm og ellers i Danmark. Utmerked mat, men litt skrantene service de siste årene, så nå var vi spente.


Men først; konsert med Ketil Bjørnstad og Ole Paus på Nasjonalbiblioteket. Det bare måtte vi få med oss, sist vi så dem sammen var på Fredrikstad bibliotek i 1977. Som jeg sa til en bekjent etterpå, vi pleier å se disse herrene på biblioteker. Det var en helt fantastisk opplevelse og det var veldig fint å se Ole Paus i så god form. De startet, og sluttet, med Ja, vi elsker, og jeg vet ikke om noen bedre måte å fremføre den på enn det disse to klarer, her kommer virkelig teksten frem i all sin bjørnsonske svulmende velde.

Foto: Ø. Langgåt


Ellers besto programmet mest av Hamsun-dikt med Bjørnstad musikk til og selvfølgelig måtte de innom Kristiania-bohemen også, med noen stykker fra Leve Patagonia. Midt i programmet fikk vi noen Bjørnstadverker som var av gammelt godt merke, ja så gammelt og glemt var ett av stykkene at NB hadde fått Per Husby til å transkribere notene fra plata slik at Ketil kunne spille stykket for oss.



Foto: Ø. Langgåt











































































































































































































































































































































































































































Så var det maten, besøket på Jensens's ble besynderlig. Vi så jo fort at her var det mange som var nye i jobben og etter hvert så vi mønsteret. Det var noen dansker som var der for å lære opp svenske og norske ungdommer til å bli Jensen-servitører, det var bare det at det var vi som var forsøkskaninene. Så hadde det ikke vært for at maten er god så hadde dette blitt totalt katastrofe. Det endte med at vi måtte avbestille desserten som aldri kom og be pent om å få lov å betale og så komme oss ut fortere enn svint.

Mitt råd må bli at man venter noen måneder slik at disse ungdommene som er hentet rett fra gata får litt erfaring i å leke servitører, å servere er faktisk et fag som man tar fagbrev i! For ordens skyld; det er ledelsen i Jensens's Bøfhus som har skylda ikke ungdommen som jobber der, det er synd på dem som må unnskylde seg med at dette kun er deres tredje time på jobb.



Foto: Oslo Nye teater
Neste punkt på programmet var Postkort fra Lillebjørn på Oslo Nye. Og hvilken forestilling, unge, og noen litt eldre, entusiastiske og veldig flinke sangere, skuespillerer, dansere og  musikere gjør dette til en skikkelig feelgood forestilling.

Vi endte opp med å kjøpe en dobbel CD, for tro det eller ei, vi hadde ikke noe Lillebjørn musikk fra før. Det vil si, vi hadde LP-plater og vi har han sammen med de andre Gitarkameratene, men ikke han alene. Så resten av kvelden gikk med til å høre først Ketil Bjørnstad kassettene! og deretter Lillebjørn CDen.

lørdag 5. mai 2012

Team Time Trial

Er det noe SATS vet så er det at folk fort blir lei av én treningsform så derfor finner de stadig på noe nytt. Inntil nå har alle nyheter foregått i sal, men nå har det kommet en ny form for sykkeltime: TTT.

lånt fra google
Hurra! tenkte jeg som bruker mesteparten av min tid på SATS i sykkelsalen. Dette er en time som bygger på en tempoetappe i Tour de France, deltagerne deles opp i to lag som skal bytte på å dra. Egentlig skal det være to instruktører som leder hvert sitt lag, men på National er det bare en og hun får kjørt seg; for her går det fort og det er mye stående, tøffe Lene.

Det som er litt synd er at folk ikke møter opp, vi har vært 10-12 stykker på disse timene som var stappfull da det var en vanlig intervalltime. Jeg er veldig overrasket over at sykkelfolket ikke er mer interessert, men det kan jo ha sammenheng med at dette falt sammen med utesesongen for mange. Så det er kanskje en bommert fra SATS sin side å prøve dette ut akkurat nå. Får håpe de prøver igjen til høsten for dette er moro.

Timen er lagt opp som vanlig med to topper, men innenfor hver topp ligger vi alle sammen på 85-95% i puls hele tiden. På første toppen ligger man i to minutter hver i tet og da går pulsen lett opp mot 95% så lar man pulsen dale ned mot 85% når man ligger bak og hviler. På andre toppen går det forterer for da bytter vi hvert minutt, før vi kjører sammen mot mål de siste tre minuttene.

lånt fra google

tirsdag 1. mai 2012

Gratulerer med 1. mai dagen






Det er Internasjonalen i nynorsk språkdrakt. Vi var på allsangkveld i går og da sang vi den, var litt fremmed, men litt fin også.