torsdag 31. mars 2011

Wenche Foss



Som så mange andre nordmenn synes jeg at en epoke er slutt med Wenches død. På scenen så jeg henne kun en gang og da var hun hushjelp med to replikker. Men jeg hadde den store gleden av å møte henne helt og veldig privat, på do. Når jeg en skjelden gang var på doen i Anden etasje, hvor hun nok var oftere, kom hun sprudlende inn mens jeg sto og vasket hendene.  Hun skravlet i ett sett mens hun tisset og jeg vasket hendene en ekstra gang bare for å være der å høre på henne. Tusen takke for et godt minne kjære Wenche.


Da jeg gikk forbi onsdags morgen hadde hun fått champagne og drukket den opp! Jeg regner med at hun hadde delt den med Per Aabel, Bjørn Bjørnson og Lillebill Ibsen og kanskje Aase Bye.

mandag 28. mars 2011

Siste vinterhelg

Værmeldinga hadde sagt at lørdagen skulle være den fineste dagen så da la vi ut på en lengere tur. Vi startet på Sagene og gikk nedover mot Grünerløkka, vi vet at det er en hyggelig tur på denne tiden av året fordi folk der er så flinke å være ute.

Synes dene hjørneløsningen er litt artig, Sandakerveien
 På hjørnet mot Marcus Thranesgate finner vi et annet artig hjørne; leiegården er fra 1915 og arkitekten var Heinrich Jürgensen. Dette var den første kommunale boligblokken på Torshov med 42 leiligheter.


I Thorvald Meyers gate holdt vi på å gå forbi en liten enkel bar; Bar Boca, men heldigvis kikket vi inn. Ettersom de fleste ville sitte ute var det en rolig og avslappet stemning inne, fin og passe høy bluesmusikk på høytaleren. Baren er innredet av Jan Vardøen og vi tror at de ansatte også er stylet av han:

Er det noe vi liker så er det sånne steder som har en stil og et konsept, der vi satt så vi over gata til Dineren som samme Vardøen har så stor suksess med, der var det kø hele tiden.

Apropos kø; folk på Løkka er dårlig til å planlegge, kl. er to på tre og gjett når dette polet stengte?


Søndagen opprant med litt mindre sol og litt lavere temperatur skulle det vise seg, men en liten tur ut ble det allikevel. Var helt døgnvill pga den klokkestillinga så det fristet ikke med de store ekspedisjonene.

Del av Barcode sett bakfra
Oslo mek. ble det naturlige målet for turen. Gemalen hadde lest om stedet i Dagens Næringsliv og ville se det med selvsyn, og vi ble ikke skuffet.



Når dette passer perfekt da er det gjennomført


Sofaen var så god og så djup at vi nesten ikke kom oss opp igjen, vi får heller si at vi kommer tilbake ved en annen anledning.

torsdag 24. mars 2011

Aktiv onsdag

Ting kommer i klædder pleier vi å si og denne onsdagen ble veldig aktiv. Først var det et halvdages seminar på jobben i anledning vår utstilling av og om Kivijärvi.

Programmet var veldig allsidig og vi fikk lære om kunstneren og hans verk fra forskjellige vinkler og noen av innlederne kjente Kivijärvi og kunne gi oss en mer personlig fremstilling av mannen og myten.
Kristin Aasbø har hovedansvaret for utstillingen og boken og innledet det hele med hvorfor hun synes dette er et viktig prosjekt. Deretter fikk vi en innledning av Robert Meyer som er tidligere professor i fotografi ved Kunsthøyskolen i Bergen. Han snakket om KK og den norske samtidskunsten. Veldig interessant å høre om fotografenes kamp for å bli akseptert som kunstnere.


Kristin fortsatte med et foredrag om forholdet mellom fotojournalisten Kåre Kivijärvi og kunstneren. Hun har funnet konteksten til mange av kunstbildene i Vestfinnmark Arbeiderblad og i diverse magasiner hvor KK fikk publisert stoffet sitt. Veldig artig å se hvordan han har bearbeidet bildene til "kunst" og hvor fint bildene fungerer også alene uten teksten.
Tina Anckarman som er konservator på NB i Rana fortalte litt om et prosjekt hun har gjennomført for å finne ut i hvilken tilstand bildene til KK er i nå og forskjellen mellom de som har vært bevart i magasin og de som har hengt fremme i offentlige lokaler og de som er i privat eie. Ikke overraskende er det de som har vært oppbevart i magasin som har holdt seg best, mens de i privat eie har greid seg litt bedre enn de som har hengt fremme i offentlige lokaler. Hun fortalte noe som alle kan legge seg på minne, bilder skal aldri komme i kontakt med glasset i ramma, legg inn en paspatur eller en kile av noe slag så det blir luft mellom bilde og glass. Vi har vel alle opplevd at bilder har klistret seg til glasset i ramma og da blir jo bildet ødelagt.


Hanne Hammer Stien fortalte litt om sin avhandling som hun holder på med og tittelen sier vel alt: Materialiteter som bilde: museal fotodokumentasjon i relasjon mellom mennesker og ting”. Det ble litt tungt, ung stipendiat som ennå ikke har sluppet akademikerspråket og akademikervendingene. Stiens hovedoppgave fra 2004 omhandler Kåre Kivijärvis fotografier så hun relaterte det til kjente bilder og da ble det jo litt forståelig.


Så var det klart for Knut Erik Jensen og hans foredrag/kåseri med tittelen: Den arktiske fandenivoldske melankoli. I kjent stil fortalte han noe springende og hoppende om sitt forhold til KK og litt om TV-filmen "Jeg er uten forbilder" som han laget om KK i 1990. Han fortalte også den helt utrolig historie om at NRK tok filmen av sendeskjema, uten å varsle på forhånd, det ble bare satt inn et annet program! Filmen kan man nå se på utstillingen hos oss og kanskje får vi en visning sammen med regissøren om noen uker, håper det lar seg gjøre. 


Knut lot ikke anledningen gå i fra seg til å prate om sitt eget prosjekt heller; kan nesten sitere Petter Dass og si: Om Torsken oss svikter hva haver vi da at sende til Bergen herfra?, bytt ut Bergen med verden og vi har Knuts kjepphest i ett nøtteskall. Vi må gi kystbefolkningen mulighet for å drive fiske og vi må la folk langs kysten få lov å videreforedle fisken. Folk må ha arbeid for å leve i utkanten, det er en seiglivet myte at folk i Finnmark helst vil leve på trygd.


Seminaret ble avsluttet med at Finn Thrane fra Odense som er både fotograf og arkivar satte KKs bilder inn i en internasjonal sammenheng og tradisjon. Jeg satt ved siden av forfatteren Bjørn Bjørnsen og vi ble enige om at det var mange morsomme teorier, men ikke alle var like troverdige.


Etter en god middag på Røde Mølle var vi klar for kveldens arrangement på Goethe instituttet.
Vi skal snart ut å reise på en LitteraTur og da skal vi bl.a. til Lübeck og lære om Thomas Mann og hans forfatterskap så vi synes det var en fin anledning til å gjøre litt forarbeid her. Salen var nesten stappfull da vi kom, vi fikk oss hver vår stol og selv om det ble hentet inn flere stoler måtte folk stå og noen måtte sitte på gulvet. 
Stor stemning og et fantastisk flott foredrag, avbruddene med høytlesning fungerte kjempebra. Etterpå fikk vi et lite innlegg av en ung dame som er oversetter og da fikk vi lære at det er 10 ganger så mange bøker som oversettes fra norsk til tysk som fra tysk til norsk. Og jeg tipper på at det er mest krim som oversettes til tysk, også årets 70-års jubilant; Dag Solstad som jo har hytte i Berlin.

Jahn Otto Johansen var møteleder og da var jo det i trygge hender. Han fotograferte ivrig også.




 Det var vin å få etterpå, men da var vi i grunnen fornøyd så det får vi ha til gode.

mandag 21. mars 2011

Verdens poesidag

På 1970-tallet var det veldig populært i visesangkretser å sette musikk til kjente dikteres verk og ettersom jeg var veldig opptatt av visesang falt det da naturlig å bli opptatt av dikt også. Meldte meg inn i Bokklubbens Lyrikkvenner og begynte å samle.
Bokklubben tilbød også noen LP-plater og på en av dem var dette diktet tonsatt, jeg kan ikke huske hvem som var artistene og har ikke greid å finne ut av det på nettet heller, er det noen som vet vil jeg gjerne høre om det.

Diktet står i denne diktsamlingen og siden det i dag den 21. mars er Verdens poesidag synes jeg vi kan unne oss ett til fra samme samling, litt mer i den humoristiske sjanger, men så er det også André Bjerke som har redigert samlingen.
.

torsdag 17. mars 2011

Holmenkoll lørdag

Nå er jo vi flink til å være turist i egen by, men det er jo fint å få besøk og en unnskyldning for å dra opp i Holmenkollen. Denne lørdagen var det jo et fantastisk vær også og det var jo bonuspoeng.

Vi ble mektig imponert over anlegget og det var artig å se at det var i bruk selv om hverken Marit eller Petter var å se. Folk drev å gjorde i stand til barnas VM-søndag og det var et yrende liv, og så masse turister selvfølgelig. Og har man tromsøværinga med på trikken så kommer man i snakk med folk, artig innslag med alle som kom på med kjelke. Husker ikke hvilken stasjon det var, men da hadde de aket 1.535 meter fra Frognerseteren og var på tur opp for en ny tur i Korketrekkeren.

Vi tok en tur over sletta først, fant oss en fin plass på tribunen, heldigvis hadde vi solbriller for sola tok godt. Etter en liten hvil gikk vi videre rundt anlegget og opp mot hoppet.


Jeg hadde gledet meg til museet, men der var det ikke store forandringer, det eneste var at butikken var blitt større. Haakon sin jakke var på plass og ble behørlig fotografert. Jeg har vært litt borti den saken med broderiet så jeg synes den er litt min.

Etter en ca to minutters heistur på skrå, festlig opplevelse, var vi på toppen, og hvilken utsikt:




Jeg lar bildene fortelle resten og anbefaler en tur, vi var i hvert fall enige om at vi hadde hatt en fin tur.

onsdag 16. mars 2011

Fjortentusen



I går formiddag sto telleverket mitt på 14 000 besøkende. Det var en anonym fra Ås som var den heldige, jeg takker og bukker til dere alle som leser bloggen min.

mandag 14. mars 2011

We got Rocked

Bildet er lånt fra google.com
Fredag ettermiddag var vi på Folketeateret i Oslo og så musikalen med musikk av Queen og vi ble veldig begeistret. Ja, historien er tynn, musikalen er sikkert bedre i London med mer proffe sangere og skuespillere, men nå var det nå her i Oslo vi var og den holdt.

Historien er en av de syv grunnhistoriene om en verden som venter på en frelser. Mange referanser til både gammel og ny kultur ga forestillingen litt preg av russerevy, men med et ensamble som utsrålte sånn glede kan man godta det meste.

Ble litt irritert over at den ondeste alltid skal være en kvinne som skal hundse alle rundt seg og spesielt den nest ondeste som selvfølgelig er en litt tåpelig mann. Hun bestemmer alt det onde som han skal utføre. Og i den andre enden, heltinnen som må ha en helt til å utføre de gode gjerningene for hun er jo bare en stakkars kvinne.

Men så er det jo denne lille heltinnen som blir kveldens hyggeligste bekjentskap, Scaramouche; Mari Haugen Smistad, et fyrverkeri av en trønderjente som det hadde vært artig å se igjen i noe annet en gang.

Mange gode enkeltprestasjoner og et kjempegodt samspill gjør forstillingen til et skikkelig kick, og for oss som egentlig ikke kjenner denne musikken så godt ga det mersmak så nå skal vi gå til kildene.

ps. ble jo litt sjarmert over at den siste hippien var bibliotekar og at danserne hadde både strekkoder og ISBN-nummer.

torsdag 10. mars 2011

Treningsrefleksjoner


Noe å strekke seg etter?
 Før het det Styrke, så ble det Power og nå heter det altså BODYPUMP® og beskrives slik:

Styrketrening til musikk som utfordrer deg og gjør deg sterk. I løpet av en time trener du alle kroppens større muskelgrupper ved hjelp av en vektstang.

Det er jo fint med nye konsept for det er jo ikke til å putte under en stol at man kan gå litt lei innimellom. Så etter noen uker med personlig trener, nye krefter og ny energi gledet jeg meg til første time med Bodypump!
Som den systematikeren jeg er gikk jeg til og med på prøvetime, den var dessverre bare teoretisk. Beklager å måtte si det, men hun kunne ikke noe som jeg ikke visste fra før.

Jeg trodde vi skulle prøve øvelsene for å få en formening om hvor mye/lite vi skulle legge på i forhold til det jeg gjorde når det het Power. Nei, det måtte man bare leve med å få oppleve the hard way. For pumping er noe annet, her er det en hel haug fler repetisjoner enn før så det går ikke å ha på like mange kilo, dette resulterte i alt for mange pauser og alt for liten puls og alt for mye frustrasjon. Instruktøren var som sagt heller ikke av de beste jeg har vært bort i, hun la litt for stor vekt på musikken i forhold til å holde øye med at vi gjorde øvelsene riktig så jeg ble veldig skeptisk.

Så da ny uke opprant og jeg skulle planlegge trening kikket jeg om det var pumping på Solli også, kanskje med Stine? Jo, sannelig det var det, torsdag kl. 10.00, litt tidlig når man for en gangs skyld kan ta det litt med ro om morgenen, men jeg kom meg av gårde. Og det var noe annet ja, her er det jenta si som kan sitt fag og ikke minst kan formidle det. Nå var jeg jo selvfølgelig forberedt på at jeg ikke skulle legge på så mye, men allikevel la jeg på så jeg kjente det og musklene fikk sin utmattelsestrening. Er skjelven ennå, men i hodet er jeg klar for en ny økt.

Alle Sats-sentrene som kjører konseptet har samme malen og øvelsene er akkurat de samme, men akk så forskjellig opplevelse det kan være.

mandag 7. mars 2011

Vinterferie i København

Når tåka ligger nesten nede i Oslofjorden kan det vel være greit å stikke av, fint å slippe alt maset om VM og hvordan tåka ødelegger og gjør hele VM til en skandale. Synes forresten at skulpturen foran Operaen gjorde seg bra fra denne vinkelen.


Det er mange år siden vi bodde på Grand sist og det var et hyggelig gjensyn. Men så er det jo også nordens mest moderne Hotel, bare les hele teksten så blir det bevist, ps vi så ingen radio og nettet var meget tregt.







Grand Hotel i Vesterbrogade

 Her er foyern til Bibliotekskolen, vel det heter ikke det lenger nå, men derimot IVA, i følge pålitelige kilder økte de søknadsmengden betraktelig da de byttet navn. Kunne tenkt meg et år der sjøl, man kan jo drømme.






Universitetsbiblioteket på Amager, artig med den søyla synes jeg



Gemalen hadde gjort hjemmeleksa si og funnet denne hyggelige bodegaen på Amager, bare ta en titt på hjemmesiden deres.


Det er vinter ennå i København, masse is på kanalene, men ingen sne i gatene og det var deilig.

Når isen bærer en bayer i mars blir det sein vår!





Blir en stund til kanalbåtene kan gå igjen



 Vi avluttet vårt Københavnopphold med en byvandring med Christian og hans History Tours, denne gangen var tema Reformationens København 1400-1600. Det var ikke så mange bygninger å se fra den tiden, for mange bybranner, men  gateløpene og navnene på gatene er de samme gamle. Les mer her, og ikke minst bli med Christian på tur neste gang du er i København.