tirsdag 31. august 2010

Englandsfarerne del 2


Rett etter frokost var vi klar for Windsor Castle. Det var laaang kø foran porten, men inn skulle vi, kan tro han som kom og sa at vi sto i feil kø ble dagens helt.

Vi havna da i en noe kortere kø inne og kom fort frem til billettluka og sikkerhetskontrollen som var vel så omfattende som på flyplassene. Vi fikk tilbud om en Audioguide; og det var en virkelig suksess.






Slottet er helt fantastisk, området er fantastisk og St. Georg Chapel er fantastisk, forresten rart å si kapell om et bygg som ser ut som en katedral. Etter fire timer begynte det å hjelpe, da hadde vi jo også fått med oss vaktparaden og en liten spasertur i denne sjarmerende lille byen.


Kvelden tilbrakte vi på puben og der fikk vi jo med oss en fotballkamp også, trivelig kvartalspub som vi var innom flere ganger. Det var en av gjestene som var litt bekymret for guttungen var blitt så stor at han kunne fortelle hvor han og far hadde vært på søndagstur og så var det en annen som, da han hørte at vi var norsk, fortalte at han hadde lest mye Knut Hamsun.

Borgen sett fra oven, pariserhjul her også

 
Det ble etter hvert en vane å se på BBC one og Heir hunters etter frokost. Veldig spennende å se på og kjenne seg igjen i, det er jo vanlig slektsforskning de bedriver, bare at de tjener penger på det. Men det var jo ikke hver gang jakten førte til penger, det hyggeligste innslaget handlet om gjenforeningen av søsken som aldri hadde visst om hverandre. Det er forresten 30 firmaer i UK som driver med jakten på arvinger.

Etter en liten drosjetur i det som vi tror var en pirattaxi førte toget oss til Oxford. Og det hadde vi sett frem til, Morse sin by.


Starten ble litt rar, vi fikk ikke rom med en gang og det var greit, vi ble kvitt koffertene og det var det viktigste. Så vet vi at en busstur kan gi god oversikt så vi valgte å starte med det, til og med en med levende guider. Veldig stressende, hun første snakket både på inn og utpust så da det skulle være bytte håpet vi på bedre, men neida han snakket enda fortere, og bussen kjørte veldig fort også så vi fikk ingenting ut av det.

Vi gikk over til en annen strategi, fotfølge Morse. Første stopp The White Horse, lunsj og tilbehør, det hang bilder av han på veggen så vi fikk skålt.







Byvandring sto først på programmet neste dag, mens vi ventet gikk vi innom Blackwell, bokhandleren som startet med så små lokaler at det bare var plass til tre kunder av gangen. Litt større nå og utstilling av Ole Brumm originaler, mye som kunne kjøpes her, men vi skal fly til Stockholm!



Guiden vår var en voksen dame med dannelse og utdannelse så vi fikk en flott vandring med henne et par timer. Var innom flere colleges, kapell og ikke minst Bodleian Library.


Oxford har 38 colleger, hvert av dem har flere bibliotek, noen ganger er kirkene gjort om til bibliotek. Men hovedbiblioteket er Bodleian, hvilket fantastisk bibliotek. Det var her bibliotekscenene i Harry Potter filmene ble laget og det var nesten så man ventet at reolene skulle bevege seg. De eldste bøkene her er festet med lenker til hyllene, det var vanlig før i verden, da sto bøkene med ryggen inn i hylla også. Ordningen der er sånn at bøkene ble nummerert fortløpende og det er jeg jo vant med, men guiden påsto at det var fordi man skulle være tvunget til å kjøpe en katalog, og det stemmer sikkert. Det var forbudt å fotografere, men vi var veldig velkommen til å handle i butikken, jo jeg handlet for 17 £ så nå har jeg også bidratt til at dette kan fortsette som verdens fineste bibliotek.



Vi rakk en tur på Kings Army også så nå kan vi hake av en Morse pub til :-)

Neste dag hadde vi sett for oss punting, men 23 £ for en halv time ble litt drøyt, vi spaserte en tur i stede for. Hadde et ønske om å komme ned til kanalen for å finne en Morse-sight, men det går bare ved å betale seg vei inn i et college. Vi måtte vente litt før Magdalene åpnet og på den turen kom vi forbi et nyere college som heter St. Catherine. Dette ser da veldig dansk ut sa gemalen, jo jeg var jo enig i det, og syver-stolene til Arne Jacobsen hadde de også så jeg, det viste seg i ettertid at det var han som var arkitekten, tror vi kan litt allikevel!

Magdalen college var et hyggelig bekjentskap, det er litt spesielt med navnet for det uttales maudlin, (mådlin). Det kommer jo av at den gangen på 1400-tallet var det ikke noe normert skrivemåte på navn, det var det jo heller ikke på 1800-tallet som alle slektsforskere vet.


Og vi fant Morse-sighten! På denne broen står han med Joanna David som Susan Fallon i Dead on Time, da det går opp for han at hun er hjernen bak forbrytelsen, de to var en gang forlovet så nå skuffet hun stort for andre gang.

Og alle Morse pubene ble besøkt, i tillegg til de jeg allerede har nevnt: Turf Tavern, The Bear Inn, The Eagle and Child og Old Bookbinders.



Og før vi dro videre var vi en tur oppe i Carfax tårnet, også en Morse-sight, veldig fint å se byen fra oven også her. Er visst blitt en trend det der i denne ferien.



Fortsettelse følger.

mandag 30. august 2010

Englandsfarerne


Slow-traveling var mottoet for årets ferietur. Vi startet fra Oslo med båt til København, det er jo noe vi gjør nokså ofte så det ga ikke den store feriefølelsen. Vi hadde like mange timer i byen vår som vi ellers har på en svipptur så vi gjorde som vanlig. Brunsj og rusletur, siden været var litt dårlig bestemte vi oss for å se en utstilling på Statens museum for kunst. Bjørn Nørgaard som vi ble så begeistret for etter å ha sett gobelinene på Christiansborg. Men denne utstillingen forsto vi nesten ingen ting av noe som jo er en opplevelse i seg selv.



Utpå ettermiddagen gikk så toget mot Esbjerg og vi var virkelig på tur. Vi fikk en hel dag i byen og var bl.a. oppe i vanntårnet så vi fikk sett det hele litt fra oven. Fra Esbjerg gikk turen med båt til Harwich i England hvor vi ankom midt på dagen, koselig å reise båt på formiddagen også. På forhånd hadde vi bestilt alle togbillettene så det var bare å hente dem på automaten på stasjon. Og hvilke plattformer det er i England, ikke er det lov å røyke og kaster du fra deg søppel må du være forberedt på å betale bot!

Cambridge var første stopp og dessverre regnet det nokså mye og vi rotet litt før vi fant hotellet, men det var et koselig lite hotell og vertskapet var gresk så da følte vi oss litt hjemme der.


Vi liker å gå byvandringer med guide og her fikk vi en tur med Stephen, skulle vare 2 timer, men vi brukte nesten tre og vi kjedet oss ikke et øyeblikk. Turen gikk innom Queens’- og King’s College og det er jo akkurat så flott som man har sett på bilder og film. Stephen var et oppkomme av morsomme anekdoter og veldig stolt av byens 88 nobelpristakere, spesielt DNA’et.


I Cambridge fant vi også igjen vår gamle venn Pizza Hut, hvorfor kan ikke de klare å etablere seg i Norge? Så god panpizza og kjempehyggelig personale, vi fant dem flere plasser på turen og det var ingen som var dårlige.

London calling! Nok en gang litt lenger og litt mer kronglete å finne hotellet enn det vi hadde håpet på, men vi kom da frem. Litt slitt, men veldig hyggelig Room without a view.

Og her hadde de også gratis Wi-fi, det var bare et sted vi måtte betale for det, når man er vant til å være pålogget er det litt godt å ha den muligheten. Ikke bare for å lese blogg, privat e-post og FB, men også aviser.

London Eye var dagens severdighet, en halv time i kø ga oss en halv time i himmelen. Det ble litt bokkjøp på Foyles, før vi vendte nesen tilbake til hotellet. Den kvelden opplevde vi noe nytt, torsdagskveld midt i London, folk sto i kø for å komme inn på spisestedene. Vel, de hadde gode sandwicher og vin på Tesco så det ble innekveld, egentlig litt deilig etter en lang dag ute i den heksegryta London er.


Dagen etter skulle vi med båt oppover til Greenwich, men vi og båt i år! Er det ikke for mye vann i elva så er det for lite. Vi måtte snu planene og vente på tidevannet, så først gikk turen med Tuben til Dockland så jeg fikk se det område hvor Øystein har vært på mange møter i sin tid som direktør.


Mange høye og imponerende hus, men også noen små perler innimellom. Det vrimlet av folk som brukte uterommet til lunsjpauser og det er bestandig hyggelig å se. Så tok vi et tog til nullpunktet og det var akkurat så spesielt som jeg trodde, selv om det bare er noen som har bestemt at her er det, vel så er det her, og alle retter seg etter det.


Så fikk vi båtturen på Themsen hvor vi blant annet reiste forbi Tower som er morgendagens sight.


Vi kom inn av porten akkurat da Bob hadde startet sin fortelling om borgen, fortet og fengslet; The Tower of London. Bob hadde mange striper så han var høyt ranket beefeater, han hadde god stemme også og fortalte så levende om alle halshuggingene at barn og kvinner hylte. Jeg var ikke klar over at de som jobber her også bor her, men det gjør de altså, pene hus var det også.


Så var tiden kommet for en halvtimeslang kø igjen, denne gangen for kronjuvelene.

Det er vel verdt det for når man først kommer inn er det ikke så trangt lenger. På veggene viser de gamle filmer som viser kronjuvelene i bruk og når man vel kommer inn i selve velvet går det rullebånd på begge sidene og man får lov å ta turen flere ganger.

The White Tower er under renovering, men det var en utstilling der allikevel. Det var en utstilling om uniformer, Henrik VIII rustning var jo et syn for guder.



En spasertur forbi St. Paul etterpå ga oss et bryllup også, med sekkepiper og det hele. Det bor jo ikke så mange mennesker her så kanskje det var en kjendis.


Søndag og ny togtur, denne gangen til Windsor. Vi fikk satt fra oss bagasjen på et hotell som så veldig greit ut før vi dro for å få oversikt. Vi gikk til Eton og det var utrolig flott der og helt Harry Potter, det var sommerskole der så vi kunne ikke gå inn dessverre.


Mens vi satt i bakhagen til Henrik VI oppdaget vi hvor nær vi var Heathrow flyplass, det kom et fly annet hvert minutt, veldig fascinerende. Vi fikk oss en nydelig spasertur tilbake til hotellet i Datchet, gjennom et typisk engelsk landskap vil jeg si.


Tilbake på hotellet gjorde jeg noe som jeg aldri har gjort før, jeg klaget på rommet. Det var overmøblert og rett utenfor vinduet var uttaket for ventileringen fra første etasje. Og ettersom det ikke var noen annen mulighet for luft enn å åpne vindu måtte vi ha valgt mellom pest og kolera. Vi fikk et nytt, mindre og høyere opp i krinkeltrappene, men med A/C og det var jo bra for flyene kom og gikk med to minutters mellomrom så det var godt å kunne lukke vinduet.

Fortsettelse følger...

lørdag 7. august 2010

Leonard we love you!

 bildet lånt fra programmet, betalte 150 kroner for det så jeg synes jeg har lov


I går hadde vi sammen med tusener på tusener andre en nær livet opplevelse. Leonard Cohen med band i Oslo Spektrum. Lyden var perfekt, stemninga var perfekt og han sang til og med tre nye sanger, plata kommer 14. september, gjett om det er noen som glær sæ?

Mannen blir 76 år i september og er ute på verdensturne som skal vare resten av året, det står respekt av det. Tror han fikk mye energi fra oss i går, han ble jo bare bedre og bedre utover kvelden og han holdt på nesten fire timer. Både han og bandet gir alt og selv om vi kjenner alle sangene er det stadig nye vendinger, nye solopartier for bandet og kordamene, som nå også turner på scenen. Leonard er raus med komplimenter til sine medarbeidere alt fra The Timekeeper (trommisen) til riggerne og sjåførene. Og han er raus med komplimenter til oss som hører på, de som satt øverst på Spektrum fikk spesiell honør for å ha klatrert så høyt.

Her er en Anmeldelse som på en fin måte oppsummerer konserten.

På billetten står det at det er forbudt å filme og ta lydopptak og jeg er jo et lovlydig menneske så jeg hadde ikke med kamera, men det var det mange andre som hadde, en stund lyste de opp hele salen. Jeg legger med  lenke til bloggen for turneen der er det mange fine bilder.

Så får vi bare håpe at han får levedager og kommer tilbake til oss, om ikke så har vi plater og DVDer i bøtter og spann så vi har han med oss bestandig.

His our man.
-

mandag 2. august 2010

Villa Stenersen på Vinderen

En annonse i lørdagsavisen fanget min interesse: omvisning i Villa Stenersen. Nå viser det seg at de har slike omvisninger en søndag hver måned, men altså vi har ikke oppfanget det før nå.

Ettersom vi gikk oss litt bort fikk vi samtidig sett litt av Vinderen, denne bortgjemte stille bydelen ovenfor Ringveien. Etter husene å dømme bor det mye penger her, en hadde harpun i hagen og en annen hadde siluetten av en seilskute på toppen av flaggstanga. Men det var også andre boliger, noen morsomme firemannsboliger og noen rekkehus i funkisstil. Sikkert et hyggelig sted å bo.


Da klokka nærmet seg 14.00 var vi klar for omvisning i dette flotte huset. Rolf Stenersen fikk det bygd i 1938 som kombinert familiehus og fremvisningsplass for kunsten sin. Arkitekten er Arne Korsmo og villaen regnes som hans hovedverk og er også et hovedverk innenfor funksjonalismen i Norge. Le Corbusier er inspirasjonskilden.



Vi synes det er morsomt å merke oss små detaljer og det er fint å høre hvilke tanker arkitekten har gjort seg med de valgene han gjorde. Og når byggherren var en såpass sterk person som Stenersen ble det jo også gjort noen kompromisser, det var for eksempelt egentlig litt praktisk med gelender i trappene når det skulle vokse opp to gutter her. Og fru Stenersen ville ha vinduer i stueetasjen og ikke bare glass-steiner som Korsmo ville ha.





Guiden het Trude, dessverre fortalte hun ikke hva hun studerte eller hvilken utdannelse hun har, men hun kunne mye om både huset og arkitektur og om Stenersen og Korsmo. Og hun fortalte mange små morsome historier og hun svarte greit på spørsmål.
Hun kunne fortelle at det var pga at Stenersen hadde gitt samlingen sin til Oslo kommune at den overlevde krigen. Villaen ble brukt til barnehjem under krigen og det var nok mange som hadde lyst å stikke av med et bilde eller to, men tyskerne hadde respekt for at det var kommunen som eide samlingen.

I soverommet til ekteparet fantes det eneste figurative bildet, nok en gang et ønske fra fruen. Tomten ble i sin tid utskilt fra en større tomt og det eneste eieren krevde var at huset ikke måtte bli høyere enn at han fremdeles hadde utsikten til fjorden. Huset er derfor bygd inn i terrenget, men naboen flyttet allikevel ganske snart, det ble for mye for han med betong og glass og den blåfargen øverst.

Garasjen går under huset og er formet slik at Stenersen slapp å rygge bilen inn eller ut, han kunne kjøre inn av en dør og ut av en annen, praktisk.

Huset ble stilt til disposisjon for staten som statsministerbolig, men det er bare Odvar Norli som har bodd her, det er vanskelig å holde jevn temperatur både sommer og vinter så den egner seg dårlig til bolig. Den siste som bodde her var Torvald Stoltenberg!

Neste tur må jo gå til Stenersenmuseet.