mandag 27. februar 2012

Vinterferie i Dronningens by

Årets første Københavntur sto i Dronningjubileets tegn. I januar var det 40 år siden Margrethe II ble dronning i Danmark og det måtte vi også feire litt, derfor ble det tema for denne turen.

Først dro vi til Arken for å se utstillingen med dronningens egen kunst. Denne gangen malerier og découpager, vi ble gledelig overrasket over kvaliteten, spesielt var det mange akvareller som var kjempefine.


Lørdag dro vi til Roskilde og disse fantastiske krukkene er det første man ser når man kommer ut av stasjonsbygninga. Peter Brandes heter kunstneren og verket er en gave til byens borgere på 1000 årsjubileum i 1998. Som forventet var det liv og røre i byen en lørdagsformiddag, og vi møtte jo kjentfolk også:


 Lise Nørgaard satt på en benk og tok gjerne en liten prat om livet i Korsbæk, er jo lenge siden sist og mye å oppdatere seg på.

Inne i Roskilde Domkirke er de fleste konger og dronninger av Danmark (og Norge) gravlagt og hit skal også Margrethe og Henrik en dag. Og som det kontrollmenneske hun nå engang er når det kommer til kunstnerisk utforming så har hun satt igang arbeidet med sarkofagen. Bjørn Nørgaard
som vi kjenner fra gobelinerne på Christiansborg slott har fått oppdraget og samarbeider tett med dronningen.


Tror dette blir veldig fint, full av symbolikk og virkelig en dronning verdig.





Det blåste selvfølgelig en kald vint nedover hovedgata, men det stoppet ingen fra å stå i kø for gratis is, i februar...


De første vårblomstene titter frem i Ørstedsparken, en av byens mange grønne lunger som gir en fred i sjel og sinn.


Og på vei ned til Amalienborg for et avsluttende besøk hos Dronningen selv gikk vi gjennom Kongens have og Rosenborg slott som gjemmer seg blandt trærne.

Margrethe var ikke hjemme, men vi fikk sett på mange av gallakjolene hennes som er i en egen utstilling akkurat nå.


mandag 20. februar 2012

Det lysner...

Bare se hvor fin sol det var på Grefsenåsen i går ettermiddag. Etter en god middag på Schrøder med yndlingsdattera var det et herlig syn som møtte oss. Tidligere på dagen opplevde vi Soldag på verandaen hjemme og det er virkelig det første vårtegnet hos oss.


Men i Gamlebyen Sport & Fritid er det fremdeles vinter, disse gutta var utrolig oppfinnsomme og kreative, ikke riktig så stort som i Wyller-løypa, men de hadde det virkelig artig.

Det er antagelig de samme gutta som "bor" her om sommeren; da med hjul under brettet. De er kjempeflinke og det er veldig underholdende å se på dem. Grafittiveggen er også fin, men dessverre er det noen som får tak i boksene deres og bruker restene på nærområdet vårt, de er ikke like kunstneriske for å si det sånn.

Siden Torill skrev om riving i Lakkegata på bloggen sin tok vi turen nedom for å ta et bilde av huset hvor DIS-Norge hadde kontor et par år, føler vel ikke at det er noe tap at gården rives.

Lakkegata som ligger i bydel Gamle Oslo går fra Grønlands torg til Trondheimsveien. Den ble oppkalt i 1857 etter Lakkegården som lå ved nr. 58. Gata het da Nedre Dælenengen, gården ble kjøpt av familien Lachmann omkring 1720. På 1600-tallet var gården eid av Frantz H. Schade og da het gården Schadegården, alt dette ifølge mitt byleksikon.

mandag 6. februar 2012

Søndag i Tollbugata


Er ikke så veldig stor entusiasme for søndagsturer nå midtvinters, men i går kom vi oss ut fordi det var en utstilling Gemalen ville ha med seg.

Stedet var Norske grafikere i Tollbugata og utstiller var Kjell Nupen. Det er som skulptør vi først og fremst kjenner Nupen, han har laget noen helt fantastiske vaser, men han er ikke borte vekk som grafiker heller, noe som man kan se på denne utstillingen.

Morsomt med en forening og et utstillersted som har eksistert siden 1919. Den ble startet fordi man ville vise at også grafikk er kunst, og inititivtagerne var Munch, Werenskiold og Sohlberg . Legg merke til at begge nettstedene jeg lenker til har egne nettutstillinger.

Tollbugata er en av de opprinnelige gatene i kvadraturen (Waterstræde), går fra Tollboden ved Operaen og helt opp til Øvre Vollgate. Jeg reiser ganske ofte buss i denne gata og det er en humpete opplevelse. Håper planene om oppgradering snart kommer på plass.

Et av de gamle husene er forresten flyttet til Folkemuseet og der kan man se hvordan det engang var. Ellers preges gata av store bygninger med Telegrafen som den største, mange fine detaljer å se på for den som ser opp.

torsdag 2. februar 2012

Leseopplevelser 2011

Litt sent ute kanskje, men jeg får unnskylde meg med at jeg ikke var hjemme ved årsskiftet. Nå kommer i hvert fall en liten uhøytidlig oppsummering av leseåret 2011, jeg bruker noen av kriteriene jeg har brukt før og så kanskje det dukker opp noen nye også.


Forfattere jeg oppdaget: 
Gaute Heivoll var ny for meg, men jeg vet ikke om jeg kommer til å lese mer av han, Før jeg brenner ned var en god bok som ga en fin leseopplevelse, Heivoll skriver godt også så vi får vel se.

Forfattere jeg kanskje er ferdig med: 
Siri Hustvedt er nok litt for intelektuell for meg og jeg kan ikke fordra at hun har en mannlig hovedperson, det forvirrer meg så pass mye at det ødelegger opplevelsen.
Årets beste leseopplevelse:
Her var det mange å velge mellom, tro ikke jeg greier å rangere, her er noen nevnt i kronologisk rekkefølge; 
Jeg skulle løftet deg varsom over av Wencke Mühleisen, en dagbok/minnebok Mühleisen skrev etter moren død. Fuglesang av Sebastian Faulks med handling fra 1. verdenskrig som jeg nå vet litt mer om, her er grusomhetene fra vestfronten beskrevet på en måte som gjør at man forstår hvorfor krig ikke løser noen problem.
Siste natt i Twisted River av John Irving, fordi Irving er Irving. Jeg er brødrene Walker av Jan Kjærstad, Kjærstad er en ordets mester det er rett og slett en lise å lese han, nå liker jeg historiene hans også, men språket trekker opp her.Og Kerstin Ekmans Hekseringen-trilogi, jeg har en forkjærlighet for slektshistorier.
Årets verste leseopplevelse:
Den har jeg ikke hatt i år, det betyr vel kanskje at jeg ikke har utfordret meg selv nok heller.

Årets mest overraskende leseopplevelse:
Tysktime av Siegfried Lenz var overraskende lettlest, det er tross alt en alvorlig klassiker.


Årets mest skuffende leseopplevelse:
Korrigeringer av Jonathan Franzen, han er jo genierklært i litterære kretser, men var egentlig helt ordinær og til tider kjedelig.

Årets "opp som en løve, ned som en fell":
Her er det heller ingen som peker seg ut, måtte være Vårt år i Kardamili av Lise og Håvard Weberg. De er jo amatørforfattere og skulle nok gjort mer redigering og kutting av teksten før de ga ut, men det blir feil å kritisere dem også, nettopp fordi de er amatører og det visste jeg da jeg leste den.

Årets "boka er bedre enn filmen":
Blir nok å snu på dette i år og si at filmene om Morse er bedre enn Colin Dexters bøker.

Årets "mer av det samme":
Gunnar Staalesen, Anne Holt, Hanne-Vibeke Holst. Men jeg leser dem innimellom allikevel.

Årets ufullendte:
Mine fire besteforeldre av Knut Kjeldstadli. Utgangspunktet var bra og det er spennende å knytte familiehistorie sammen med utviklingen i det norske samfunnet, men oppramsinger og gjentagelser gjør det kjedelig.

Årets nylesing:  
Paa gjengrodde stier, Knut Hamsuns forsvarskrift. Jeg forsto litt mer av saken og jeg forstår at han nok ble både forhåndsdømt og fordømt på litt feil grunnlag, men han ble altså ikke tvunget til å skrive nekrologen over Hitler, og det nevner han heller ikke i boka. Mye av det andre han gjorde var det mange andre som også gjorde uten at de ble rettsforfulgt av den grunn.


Årets viktigste:
Heller ikke her er det noen som peker seg ut så jeg lar det ligge.

Det ble bare 23 bøker selv om jeg hadde ambisjoner om å greie mer, men det er så mye annet som krever ens oppmerksomhet. Nå har jeg kjøpt meg en padde og skal begynne å lese e-bøker og det gleder jeg meg til.