Foto: Tore Vøien
Onsdag var det jubileum i DIS-Oslo/Akershus og i den forbindelse holdt Yngve Nedrebø foredrag om Digitalarkivet. DIS og Digitalarkivet har hatt et fruktbart samarbeid i mange år så det var et naturlig valg, 75-85% av nye filer legges ut av DIS-medlemmer. Dessuten er Nedrebø en veldig morsom forteller og Digitalarkivet er hans baby og han er veldig stolt av det og derfor en god formidler.
Det hele startet for 11 år siden og i langtidsplanene skulle de bruke 15 år på å få alle kilder fra Bergen/Hordaland på nett. Han fortalte at de nå ligger ett år og syv måneder foran skjema!
På slutten av 1960-tallet hadde Historisk institutt kildregistrert 880 000 linjer fra folketellingen 1801, dette ble utgitt i papir og på mikrokort i 1974. Det var ikke ment for slektsforskere, men for historikere som skulle se på forskjellig former for vekst og fall i befolkningen. Deretter tok de for seg emigrantene fra Bergen og på tre år hadde de 100 000 linjer av det. Etter et møysommelig arbeid med korrekturlesing kom disse ut på mikrokort i 1978. Så startet de arbeidet med kirkebøkene for Bergen 1816-1880, i 1988 var de ferdig korrekturlest. Han fortalte veldig morsomt om hvordan han først unngikk å bli sittende med korrekturen, men etter et opphold i USA kom han hjem til ferdig registrerte ting som han måtte korrekturlese.
Så kom internettet! Han tok ikke æren for det, men han visste i hvert fall hvordan dette kunne brukes og i 1995 lå 1801-tellinga på nettet. Jeg brukte den ivrig selv, det var både dyrt og tungvint, lastet ned sider mens man var online via modem for så å lese det siden. Aldri har telleverket gått fortere det er helt sikkert.
Siden kom Televerkets nye muligheter, hvor overtallige skulle arbeide med registrering av folketellingene for 1865 og 1900. Myndighetene mente at det var penger å tjene på dette, men selv etter at Nasjonalbiblioteket hadde overtatt registreringsarbeidet var det lite å tjene på det og arbeidet gikk trått.
15. oktober 1997 hadde Nedrebø og hans kollega møte med Riksarkivaren for å legge frem planene om Digitalarkivet, kaldere skulder har de skjelden møtt. Men entusiaster gir seg aldri, og hverfall ikke entusiaster fra Bergen. De inviterte NRK og annen media til presentasjon av produktet. Det holdt på å gå helt galt fordi bordet harddisken sto på veltet, men det gikk heldigvis bra og lanseringen ble en suksess.
1. juni 1998 ble Teleslekt overført til Digitalarkivet og 1900-tellinga lagt ut, 23 dager etter kom også 1865-tellinga. Seinere inngikkes avtaler også med Registreringssentralen for Historiske data, RHD i Tromsø og Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane om samordning av registrerte data. Kirke- og undervisningsdepartementet luktet inntjening, men Nedrebø og kollegene sa at dette skulle være gratis eller så ble det ikke noe av det hele.
Det tok faktisk fire år før Arkivverket godtok Digitalarkivet som det er i dag, og da måtte de altså trues. I 2005 var det klart for de skannede kirkebøkene og i dag foregår dette arbeidet i Arkivverket og de er helt med. Nedrebø fortalte om en gang han presenterte en prototyp på kirkebøkene i USA og nærmest ble helgenforklart av begeistrete tilskuere.
Nå kommer tinglysningsmaterialet for fullt, nye filer hver eneste dag. Selv om de skanner fra mikrofilm er kvaliteten veldig mye bedre, man har programvare som forbedrer kvaliteten. Statens kartverk har sluppet materiale helt fram til 1950 så her er det mye materiale som burde gi oss "kjøtt på beinet" i våre slektssagaer. Skiftene kommer også nå i høst.
For å belyse hvor mye brukt Digitalarkivet er fortalte han at besøket på Statsarkivet i Bergen har gått ned fra 5000 til 1500 pr. år, ikke at de ikke liker besøk, men tenkt på hva dette har å si for slitasjen på materialet. Brukerne kommer fra 25-30 forskjellige land hvor Norge er størst selvfølgelig, med USA og Canada på andre plass med 20% av bruken, Sverige har bare 1% og Danmark enda mindre. Og han på New Guinea har flyttet der i fra så han er borte, de savner han.
Vi kan alle sammen takke Nedrebø og hans kollegaer for at vi har verdens beste kilder, gratis hjemme i vår egen stue.
Lailas kommentarerLivs kommentarer