torsdag 28. juli 2011

Utøya i våre hjerter


Hvordan er det mulig å føle så stor sorg uten at vi kjenner noen berørte personlig? Jo, fordi det er "vår" øy som er ødelagt, det er våre fremtidige politikere som er meiet ned av en sinnssyk mann. Da blir det bra personlig.


Tirsdag var det en som fant på noe veldig lurt; han laget en gruppe på FB som heter Minner fra Utøya, og den har vært til veldig god hjelp og støtte disse siste dagene. Det gjør så godt å se på gamle bilder og lese andres gode minner fra en felles ungdomstid. Felles selv om noen opplevde det på 50-tallet, andre i forrige uke og vi altså på 1970 og 80-tallet. De fleste som er inne er kanskje de som var der på 1990-tallet, men alt de skriver er gjenkjennelig.


Rosemarkeringa på Rådhusplassen på mandag var også en god opplevelse som ga noen andre, og finere bilder i hodet. Synet av alle blomstene da vi strakk dem i været skal jeg aldri glemme. Siden jeg sto på en trapp på Vestbanebygget så jeg det litt ovenfra og det var som en stor blomstereng som fløt utover Rådhusplassen.

Etter markeringa gikk vi gjennom byen, og på Løvebakken sto Stortingspresidenten og snakket med folk - et veldig fint signal for å vise at også han har bestemt seg for at vi fortsatt skal være trygge i det åpne rommet. Videre gikk vi forbi Stortorget og blomsterhavet der har jo vokst seg så stort at det stopper trafikken, og tenk at det synes alle er helt greit. En liten gutt sa det sånn at blomstene er viktigere enn trikken, og det var veldig klokt sagt.


Vi var blitt oppfordret til å spre blomster over hele byen og vi ville gjerne legge dem på Youngstorget fordi det var der det hele startet for oss. Gemalen og to venner satt på Politikern og ventet på meg forrige fredag. De hadde sittet ute, men syntes det ble litt kjølig så de hadde trukket inn. Jeg tror ikke de hadde blitt skadet hvis de hadde sittet ute, men dog. De hørte smellet og merket lufttrykket og gikk straks ut på Youngstorget hvor de snudde seg og så røyken fra Grubegata før de gikk videre mot Storgata. Jeg var heldigvis litt lat den dagen så jeg tok bussen fra Solli og helt ned til Jernbanetorget. Vanligvis når vi skal på Politikern bruker jeg å gå fra Nationaltheatret og da er jo ruta rundt Regjeringskvartalet, men det tenker jeg lite på egentlig.

Jeg sto altså i krysset Jernbanetorget/Gunnerusgate, ved hotell Viking som vi fremdeles kaller det. Smellet var verken torden eller salutt, det var helt klart! Da jeg så røyksøyla i retning Youngstorget ringte jeg Gemalen og heldigvis  tok han telefonen med en gang. Vi ble lykkelig gjenforenet i Storgata ved Brugata og gikk på en pub der hvor vi etterhvert fikk sett nyheter og ble holdt informert hele kvelden. Og takket være at kjæresten min er en nøktern og prinsippfast mann ble det ikke akseptert noen antydninger til terrorister fra andre kulturer/religioner - vi måtte vente og se. Og han fikk jo rett og jeg er så glad for at vi holdt hodet kaldt. Jeg kan heller ikke minnes at det var noe stemning for rasistiske uttalelser rundt oss.

Da han, hvis navn ikke skal nevnes, begynte å skyte uskyldige ungdommer på vår kjære øy ble det helt absurd. Vi nektet i det lengste å tro at det var sant. Det måtte være TV2 som formidlet løse rykter, det hadde de jo gjort hele tiden med å si at bomba gikk av på Youngstorget. Etter en stund var det en hyggelig ung mann som kom å fortalte oss at det var flere medier som kunne bekrefte at det var tilfelle og vi måtte jo tro på det etterhvert som bekreftelsene kom fra de som var tilstede på øya.

Det ble en rar kveld og lørdagen gikk vi i en slags rus, litt utenpå oss selv. Jeg følte at jeg skalv hele tida uten at jeg kunne se skjelvingen. Lite søvn var naturligvis medvirkende. Da vi hørte nyhetene lørdags morgen og hørte hvor mange som var drept måtte jeg skikkelig gispe etter luft, man tror det bare er i tegneserier og på film at man gjør det, men det gjorde jeg altså. Og uansett hvor mange eller få det hadde vært er det like grusomt, men det er rart med det, det hele forstørres av antallet.

Søndag var det sånn at jeg gikk helt på siden av meg selv og følte en enorm sorg, det ble vanskelig å puste og jeg fikk vondt i magen. Ble ikke bedre før etter Rosemarkeringa, sov godt natt til tirsdag så det hjalp litt. Både lørdag og søndag gikk vi rundt i sentrum sammen med tusenvis av andre mennesker, men stillere har vi aldri hørt byen.



Men så er det litt malurt i begeret og det var medvirkende til at jeg sov dårlig igjen i natt. Jeg blir så provosert av at kirka kupper alt sorgarbeid i dette landet. Vi som ikke synes det er naturlig å vende oss til kirka føler at vi blir holdt utenfor fellesskapet. Derfor var det godt å høre at det var etablert et senter på Folkets Hus hvor både de berørte og pårørende kunne møtes for å prate sammen. Og i morgen er det minnesamling i Folkets Hus for alle som vil, og ja, jeg vil.

Det er også noen som sier at de har vært å sett på blomsterhavet på Stortorget og det er også gledelig. Hadde Youngstorget vært åpent så hadde nok de blomstrene havna der fra begynnelsen av, men sånn var det jo ikke og det forstår jeg jo. Men altså Stortorget og ikke Domkirka. Nå skal NRK ha en støttekonsert og hvorfor må den være i kirka? I Bergen hadde de konsert; i kirka. Andre steder har de konserter i andre lokaliteter så det går an. Human-Etisk forbund holder også åpent hus, men det er klart, de ligger litt utenfor sentrum så det er ikke så lett å konkurrere med kirka.

Selv tenner jeg lys hjemme og da jeg kom på trening på mandag tente vi lys og pratet litt om at det var godt å slite litt fysisk oppi alt det tunge, og det var det.

På jobben deltok vi i stille minutt på mandag og det var også godt å være sammen med kollegaer. Etter hvert var det flere som hørte at jeg har en tilknytning til øya og kom og pratet og det var veldig godt både å få fortelle og høre på hvordan andre hadde opplevd fredagen og helga også for den saks skyld.

lørdag 23. juli 2011

UTØYA



Vi har gått under faner og flagg
på en lang vei fra natt imot dag
Hån og spott har vi tålt
men når styrke ble målt
var vi sterkest - vi kjempet i lag

Det har hendt våre rekker ble brudt
av soldater med kuler og krutt
Men vår mannsterke hær
Med de brukne gevær
sto som fjell, og de seiret til slutt

 Mang en bauta vil stå uten navn
-reist av tårer, av sult og av savn -
over kvinner med mot
som var stamme og rot
for et mai-løv som vi fikk i favn


 Det fins de som har snudd seg og gått;
som tror frihet er no' man har fått.
De vil smi for seg selv,
tror på evner og hell.
Slike folk har vår framtid forrådt.



 Nei, nå gjelder det mere enn før!
For hvis samholdet rakner og dør,
venter fiender nok
som vil splitte vår flokk.
Og vår flamme blir aske og glør.


Du skal synge, men aldri i moll!
Du skal kjempe, men aldri med vold!
Tusner støtter vår sak,
så vær stolt og stå rak!
Ta hverandre i handa, og HOLD


Tekst: Stein Ove Berg

fredag 22. juli 2011

Utsikten, Ekeberg


Det er ikke alle som klager på været, noen av oss har vett til å bruke det når det er der. Og vi vil altså ikke gå glipp av den deilige nordiske sommeren.

Sydensola er ikke her og været er helt utmerket når man allikevel skal på jobb og som vi ble enige om da vi satt her å filosoferte; man reiser ikke på byferie for å sole seg.


Hva er vel hyggeligere enn å ta med mat og drikke og gode venner og finne seg et sted med utsikt over sjøen?
Spesielt når vennene er Tromsøværinger og vant med å se sjø hver eneste dag.


Oslofjorden i all sin prakt, her sett fra Utsikten i Ekebergskråninga. Det er dessverre slutt på serveringa, men det er ikke slutt på utsikten.

Etter en lang dag og god mat blir man litt slapp og da er det deilig å få luftet tærne litt, men så er det på an igjen. Ikke noe latmannsliv når man er bitt av plankebasillen.

torsdag 21. juli 2011

Spetses

Året er 2004 og vi pakker vår egen Hellas-ferie for første gang. Fly tur/retur Aten og tre netter på hotell i Aten er alt som er forhåndsbestilt.


Målet er Spetses, en øy som ligger sør for Aten og hører til de Saroniske øyene og det går ferge og hydrofoil fra Pireus. Ingen reiseselskap hadde turer hit og det passet oss bra, vi foretrekker at det er flest grekere dit vi skal. Spetses og også Hydra som ligger like ved er øyer som Atenerne bruker flittig i helgene, så da vi ankom søndagskveld var det mange rom ledig og selgerne sloss om oss. Vi fikk prutet ned prisen til 25 € natta og det var billig, men vi skulle være i 18 dager så det var en sikker inntekt for Apostolos og broren. Broren som var økonomiansvarlig i bedriften ble ikke glad da vi skulle betale og det gikk opp for han at Apostolos hadde gitt oss den prisen, men han kranglet ikke med oss.



En av grunnene til at vi fant Spetses er John Fowles roman The Magus, Magikeren på norsk. Bokas handling foregår på øya Phraxos, som ikke finnes, skolen hvor hovedpersonen skal jobbe finnes derimot her på Spetses. Boka anbefales til alle som liker litt magisk realisme og som er villig til å godta litt uforklarlige hendelser. Den er filmet også hvis noen foretrekker det.




Som jeg fortalte i bloggen om Paleros gikk vi ganske mye der, denne gangen leide vi sykkel. På Spetses er det nemlig i prinsippet bilfritt, det er fem drosjer og ellers noen mopedbiler som høres lenge før du ser dem så de er trygge.

Taxibåter
Strendene er litt utenfor selve byen så for å komme seg dit måtte vi ha sykkel og en gang gikk vi over fjellet også, havna på feil strand, men det gjorde da ingenting. Vi tok også bussen noen ganger, taxibåt tok vi bare en gang, de ristet noe aldeles forferdelig og det er bare sjåføren som har sete som gynger med.

Gemalen i motlys

Strandpromenaden er ca to km lang så her er det fint å gå kveldstur. De hadde også hestedrosjer for de som liker det. Vi var et par ganger i den gamle havna for å ta en kveldsouzo, og det er den dyreste ouzoen vi har drukket.

Vi merket oss fort at stedet skiftet karakter i helgene, da var vi ikke særlig velkomne der, vi var nok ikke fin nok. Når det kommer glassflasker med vann på hvite duker da er det noen andre gjester de foretrekker. Det var helt greit for oss, vi fant oss et par hyggelige tavernaer som forsto å yte service til alle slags folk.



Her sitter jeg på verandaen vår en stille ettermiddagstund. Ettersom vi hadde morgensol her egnet det seg ikke for frokost, men Elena som hadde overoppsynet med hotellet ordnet så vi fikk sitte på baksiden og hun passet på at det var friske blomster fra egen hage på bordet.




Her er lunsjen som ble servert på ei av strendene. Han som drev den stranda hadde en egen grillsaus som gjorde grillspydene helt spesielle.



En kveld dro vi til Hydra, Leonard Cohen sin øy. Det var et kunstnermiljø på øya hvor også den norske forfatteren Axel Jensen bodde, Marianne var hans kjærest før hun traff Leonard, eller var det Axel som traff Leonards kjæreste Lena først...



Både Hydra og Spetses er skipsfarts øyer og har lange tradisjoner med båtbyggerier, på 1820-tallet var begge aktive i frigjøringskampen mot det ottomanske riket og hvert år feires den med sjøslag i havnene. Denne kvelden var det et slikt skuespill i havna på Hydra og vi var der. Det var et fyrverkeri vi aldri har opplevd makan til, fyrverkeri til musikk! Det var da vi trodde det var over at det startet. Ellers er ikke Hydra noe hyggelig å komme til på denne måten, folk er ikke særlig inkluderende. Dette er øya for de som tror de er noe eller har livvakter som tror de er noe, vi ble føyset vekk.


Flåtesjefen på vakt
Det er litt spesielt at Spetses' største sjøhelt er en dame; flåtesjef  Lascarina Bouboulina, hennes bragder feires hvert år i september med et sjøslag i havnen i Spetses by. Boligen hennes er innredet som museum og der var vi en hel formiddag, helt utrolig historie. Det var forresten her vi lærte oss mer om greske bokstaver, for navnet hennes er skrevet: Λασκαρίνα Μπουμπουλίνα, og hvordan få det til å bli Bouboulina? Vi knekte den koden og er så stolte av det.


Bouboulinas hjem.
I gjesteboka her skrev jeg et lite vers som jeg lærte av Sissel Rønbeck på 1970-tallet, syntes det passet bra.

Vi jenter klarer stort og smått
for vi er kloke i hodet vårt
vi strever både jevnt og trutt
for vi er ikke gutt!



Vi er ikke så veldig fotballinteressert, men vi har nå fått med oss noen mesterskap gjennom årene. Det har egentlig vært veldig artig å se fotball på gresk, og dette året ble det jo ekstra ekstra, vi vant jo.
Det ble en mer og mer elektrisk stemning ettersom dagene gikk og laget gjorde det så godt. Etter finalen eksploderte det bare, var ikke klar over at det var så mye folk her, kjempeartig.



Vi måtte jo på utflukter også, kan ikke ligge i sola hver dag. Vi valgte å se litt på Peleponnes' sørlige vestkyst.
Teatret i Epidaurus ble bygd i det 4. århundre før vår tid og er et kroneksempel på hvordan man skaper akustikk. 15 000 mennesker hører alt som skjer på denne scenen. Brukes fremdeles til omreisende teateroppsetninger om sommeren, vi fikk ikke med oss noen forestilling her, det skjer gjerne etter at sola er gått ned og vi tok ikke sjansen på å kjøre bil da.


Mykene, økonomisk og militært maktsentrum i Hellas' bronsealder. Her som andre steder har de restaurert litt for å vise hvordan det en gang var. De lærde strides jo om den måten å gjøre det på, jeg synes det er fint at man kan få litt hjelp til å se hvordan det engang var.



Nafplio, hovedstaten i Hellas fra 1829 - 1834, men kong Otto (!) synes ikke byen var noe fin så han flyttet hovedstaten til Aten. Ser forresten at navnet Otto har sin renessanse i Hellas i dag, i det Hellas som har hatt flere folkeavstemninger hvor kongedømmet har tapt!


Biblioteket i Nafplio
 Nafplio var en fin by, men 13 000 innbyggere gjør jo litt av seg og vi begynte å bli slitne så vi fikk levert bilen og peilet oss inn på en taxibåt. Vel vi holdt på å bli stående i et veikryss der. Hadde ikke gemalen stått på sin rett, ja så hadde vi vært der ennå.Vikepliktsegler er bare veiledende i Hellas så vi måtte bare ta sjangsen på at ingen ville kjøre på oss.

Alt vannet kommer med båt

18 dager går fort og alt godt kommer til en ende, men for noen minner vi tok med oss hjem! Jeg skal ikke trette dere med flere her, men at vi skal en tur tilbake dit, det er helt sikkert. Og tar du en tur så må du gå innom Georgios ved den stranda nærmest byen, og spis omelett.

tirsdag 19. juli 2011

Sukkerbiten


Var jo nesten gresk stemning denne lørdagsformiddagen.

Vi har hørt så mye om at denne øya som stikker ut fremfor Operaen så vi måtte ta oss en tur. Det er nok meninga at det skal skje litt mer her etter hvert. Nå var det en litt stusslig servering og et litt øde uteområde, men det har potensiale, og de har Frydenlund.


Det er Oslo havn som eier øya og den er brukt til mye forskjellig i løpet av årene, mest kjent er den vel pga administrasjonsbygget til Nyland mekaniske verksted som lå her og ble kalt for Sukkerbiten, den var hvit og den var firkantet.

Nytt bak gammelt
Dansk seilskip
Dansk skip

søndag 17. juli 2011

lørdag 16. juli 2011

Paleros

På fastlandet ved det Ioniske hav, altså på vestkysten, fant vi dette lille paradiset i 2003. Vi reiste med fly til Lefkas og så var det en liten busstur til Paleros. Den gang reiste vi med Ving Small World, vet ikke om det konseptet finnes ennå, men for oss fungerte det kjempefint. Det var ikke reiseleder på stedet, men de hadde en agent som ordnet med det praktiske med rommet, som da sikringa gikk og han ordnet med de turene vi ville på og med leiebil.

Dette er bystranda hvor vi slappet av om ettermiddagen, dette er en stille og rolig liten landsby med mange gode tavernaer og et bar hyggelige barer. Men vi husker også godt på en bar hvor vi ikke fikk dem til å forstå at vi ville ha Ouzo, til slutt tolket vi det dit hen at vi egentlig ikke var velkommen der.


En handlegate med noen få butikker, men vi fikk alt vi behøvde så da så. Det var noen butikker ovenfor hotellet også som var lettere tilgjengelig for å hente vann f.eks:

Husk at gemalen trenger hvile


Bak det grønne er hotellet vårt. Om vinteren bor eierne selv i huset, men om sommeren bor de i kjelleren under verandraen, svalt og godt, men...
Ving hadde ikke alle rommene så jeg tror vi var de eneste norske der. Det kom en dansk familie å innstallerte seg i hovedleiligheten, husker vi var så bestyrtet fordi de hadde kjørt bil fra Danmark, og de hadde ganske små barn også.


Er man på disse kanter må man nesten ta en tur til Scorpio. Øya til Aristoteles Onassis. Det øverste bildet er fra havna hvor vi gikk på båten og under her står Onassis i egen høy person også. Selvfølgelig regionens store sønn.

For de uinnvidde; Onassis var skipsreder i første divisjon, dessuten hadde han et langvarig forhold til operasangeren Maria Callas som han droppet til fordel for Jacqueline Kennedy som han giftet seg med.


Men som hos så mange andre rikinger var det ikke bare idyll, han mistet sønnen og arvingen tidlig i en flyulykke og datteren Christina ble arving og det syntes han ikke noe om, noe hun selvfølgelig måtte prøve å leve med. Det ble mye festing og dop og dårlige venner, men hun greide nå å få en datter, men en svenske, så det finnes en arving til formuen. Selv døde hun under mystiske omstendigheter...


Her er jeg på stranda til Onassis. For å kontrollere besøket har de åpnet en strand hvor man kan gå i land fra båt, ellers er det ikke lov og heller ikke mulig å komme i land. Det er tett buskas rundt denne stranda og vaktholdet er på topp. Det var litt spennende å være der, deilig vann var det også.

Noe av det hyggeligste vi gjør i Hellas er å gå ettermiddagstur der folk bor, så også her. Det er veldig frodig her på vestkysten, og grekerne her er som grekere overalt, hyggelige, høflige og imøtekommende. De lurer sikkert på hva det er slags raringer som kommer å kikker på dem, men later som ingenting, hilser og smiler.


Denne dama drev hotell og taverna der vi hadde vår faste badeplass. Det var langt å gå dit så vi gjorde det sånn at vi først var på stranda hele formiddagen så spiste vi lunsj her før vi gikk til bystranda for siesta.

Gemalen på vår private badeplass
Når vi er på ferie prøver vi å røre litt på oss også, ikke bare sol og bad, litt opplevelser må til. Rett ovenfor badeplassen vår så vi et kors oppe i fjellsida, så en formiddag bestemte vi oss for å gå opp dit. Folkene på tavernaen trodde vi var gale, gå i den varmen. Vi fikk satt fra oss tingene våre og hadde med oss vann, det var verken langt eller tungt, men noen høydemeter ble det nå så vi fikk god utsikt.
Jeg tror St. Andreas er helgenen til sjøfolkene det er vel derfor dette korset står så høyt og er så synlig fra sjøen.



Til minne om St. Andreas

Nydelig utsikt mot Paleros
Ouzo-time er ved solnedgang. Vi fant oss godt tilrette ytterst på moloen med kjempeutsikt til en nydelig solnedgang. Kelneren var av den tause typen, men han tok ritualet vårt etter en kveld, det kan vi like. Vi skal bare ha en liten flaske Ouzo og isbiter og to glass, ikke for mye å forlange det vel.






Nikopolis
Vi leide bil og kjørte en tur til Lefkas og til denne bysantiske/romerske ruinen. Her har det vært en hel by en gang, og to teater hadde de også.

Det er jo storslagent å se så gamle ruiner og man gjør seg mange tanker om alle menneskene som har bodd her og levd livene sine her. Men man får mer ut av det hvis man har med guide det må jeg si. Mer å lese her.

Siste dagen etter at vi hadde pakket og sjekket ut av hotellet fant vi denne lille plassen rett ovenfor hotellet, typisk oss å finne en sånn perle når vi er på vei hjem.

Kalispéra, Efkharistó og Andio