Paleros

På fastlandet ved det Ioniske hav, altså på vestkysten, fant vi dette lille paradiset i 2003. Vi reiste med fly til Lefkas og så var det en liten busstur til Paleros. Den gang reiste vi med Ving Small World, vet ikke om det konseptet finnes ennå, men for oss fungerte det kjempefint. Det var ikke reiseleder på stedet, men de hadde en agent som ordnet med det praktiske med rommet, som da sikringa gikk og han ordnet med de turene vi ville på og med leiebil.

Dette er bystranda hvor vi slappet av om ettermiddagen, dette er en stille og rolig liten landsby med mange gode tavernaer og et bar hyggelige barer. Men vi husker også godt på en bar hvor vi ikke fikk dem til å forstå at vi ville ha Ouzo, til slutt tolket vi det dit hen at vi egentlig ikke var velkommen der.

En handlegate med noen få butikker, men vi fikk alt vi behøvde så da så. Det var noen butikker ovenfor hotellet også som var lettere tilgjengelig for å hente vann f.eks:

Husk at gemalen trenger hvile

Bak det grønne er hotellet vårt. Om vinteren bor eierne selv i huset, men om sommeren bor de i kjelleren under verandraen, svalt og godt, men...
Ving hadde ikke alle rommene så jeg tror vi var de eneste norske der. Det kom en dansk familie å innstallerte seg i hovedleiligheten, husker vi var så bestyrtet fordi de hadde kjørt bil fra Danmark, og de hadde ganske små barn også.

Er man på disse kanter må man nesten ta en tur til Scorpio. Øya til Aristoteles Onassis. Det øverste bildet er fra havna hvor vi gikk på båten og under her står Onassis i egen høy person også. Selvfølgelig regionens store sønn.

For de uinnvidde; Onassis var skipsreder i første divisjon, dessuten hadde han et langvarig forhold til operasangeren Maria Callas som han droppet til fordel for Jacqueline Kennedy som han giftet seg med.

Men som hos så mange andre rikinger var det ikke bare idyll, han mistet sønnen og arvingen tidlig i en flyulykke og datteren Christina ble arving og det syntes han ikke noe om, noe hun selvfølgelig måtte prøve å leve med. Det ble mye festing og dop og dårlige venner, men hun greide nå å få en datter, men en svenske, så det finnes en arving til formuen. Selv døde hun under mystiske omstendigheter...

Her er jeg på stranda til Onassis. For å kontrollere besøket har de åpnet en strand hvor man kan gå i land fra båt, ellers er det ikke lov og heller ikke mulig å komme i land. Det er tett buskas rundt denne stranda og vaktholdet er på topp. Det var litt spennende å være der, deilig vann var det også.

Noe av det hyggeligste vi gjør i Hellas er å gå ettermiddagstur der folk bor, så også her. Det er veldig frodig her på vestkysten, og grekerne her er som grekere overalt, hyggelige, høflige og imøtekommende. De lurer sikkert på hva det er slags raringer som kommer å kikker på dem, men later som ingenting, hilser og smiler.

Denne dama drev hotell og taverna der vi hadde vår faste badeplass. Det var langt å gå dit så vi gjorde det sånn at vi først var på stranda hele formiddagen så spiste vi lunsj her før vi gikk til bystranda for siesta.

Gemalen på vår private badeplass

Når vi er på ferie prøver vi å røre litt på oss også, ikke bare sol og bad, litt opplevelser må til. Rett ovenfor badeplassen vår så vi et kors oppe i fjellsida, så en formiddag bestemte vi oss for å gå opp dit. Folkene på tavernaen trodde vi var gale, gå i den varmen. Vi fikk satt fra oss tingene våre og hadde med oss vann, det var verken langt eller tungt, men noen høydemeter ble det nå så vi fikk god utsikt.
Jeg tror St. Andreas er helgenen til sjøfolkene det er vel derfor dette korset står så høyt og er så synlig fra sjøen.

Til minne om St. Andreas

Nydelig utsikt mot Paleros

Ouzo-time er ved solnedgang. Vi fant oss godt tilrette ytterst på moloen med kjempeutsikt til en nydelig solnedgang. Kelneren var av den tause typen, men han tok ritualet vårt etter en kveld, det kan vi like. Vi skal bare ha en liten flaske Ouzo og isbiter og to glass, ikke for mye å forlange det vel.

Nikopolis

Vi leide bil og kjørte en tur til Lefkas og til denne bysantiske/romerske ruinen. Her har det vært en hel by en gang, og to teater hadde de også.

Det er jo storslagent å se så gamle ruiner og man gjør seg mange tanker om alle menneskene som har bodd her og levd livene sine her. Men man får mer ut av det hvis man har med guide det må jeg si. Mer å lese her.

Siste dagen etter at vi hadde pakket og sjekket ut av hotellet fant vi denne lille plassen rett ovenfor hotellet, typisk oss å finne en sånn perle når vi er på vei hjem.

Kalispéra, Efkharistó og Andio