Blaafarveværket

Blaafarveværket viste seg å være en perle og vi kan bare si; hvorfor har vi ikke vært her før. Men når man har feriegjester som skal underholdes så får man plutselig en god unnskyldning. Lørdag formiddag dro vi avsted og hadde en fortreffelig dag, rømmegrøt ble det også med verdens beste rød saft, tror det var rips.

Av forskjellige grunner måtte vi holde oss rundt hovedtunet denne gangen, masse å se på og å lære om verkets historie. Så får vi ta turen opp til selve gruven en annen gang, og med stadig nye utstillinger blir det jo aldri kjedelig på et slikt sted. Møtte en kollega som er der en tur hver eneste sommer, på venninne tur, koselig tradisjon.

Gemalen hadde sett seg ut en utstilling som han gjerne ville se og vi brukte god tid på den. Og sette sammen arbeider til to kunstnere på denne måten synes vi er en fin måte å presentere kunsten på. Vi kom akkurat da det skulle være omvisning så vi lyttet litt til kuratoren også før vi gikk på egenhånd.

HMS arbeidet er ikke av nyere dato

Arsenikktårnet

Grunnen til at jeg kjenner til Blaafarveværket er litterært; Anne B. Ragdes bok Arsenikktårnet, noe av det beste hun har skrevet. Romanen er en slektsroman og handler bl.a. om en som i sin tid var porselensmaler på Modum og han får vite at arsenikkgiften i den koboltblå fargen han maler med, stiger opp og fester seg på veggene når den blir løst fra malmen. Dessuten inneholder fargen rester av dødbringende arsenikk ...

Tårnet er faktisk fremdeles så giftig at det ikke kan rives.

Eget dokumentasjonssenter hvor man sikkert kan finne mye om eventuelle slektninger som har jobbet her. De har egne folketellinger, også for år hvor det ikke var tellinger på landsbasis.

De har også dokumentert redningsaksjonen for verket, hadde det ikke vært for den hadde det vært annen industri på tomta nå og vi hadde gått glipp av denne rekreasjonsperlen.


Kjell Rasmus Steinsvik og Tone Sinding Steinsvik bestemte seg for at Blaafarveværkets historie måtte tas vare på som et viktig historisk minnesmerke for kommende generasjoner. ”Blaafarveværkets venner” ble etablert, og kampen mot de kommunale planene var i gang.

I løpet av en 40 års periode har det blitt bygd opp et kulturhistorisk museum. Ekteparet Steinsvik ville finne tilbake til helheten og sammenhengen i det spennende gruvesamfunnet. De gamle bygningene fra den 200 år gamle koboltindustrien ble rekonstruert og restaurert i sin originale plassering. Blaafarveværkets bygningsmasse omfatter i dag over 60 bevarte bygninger.