søndag 29. november 2009

Første helga i advent

Etter en lang og tildels slitsom uke var det en fryd å se på NRK2 fredagskvelden. 7 timer og 10 minutter togreise fra Bergen til Oslo! Tøft av NRK og i det hele tatt tørre å sette opp noe sånnt. Ser av dagens aviser at det ble en suksess, nett-tv ble nærmest sprengt og twittringa mellom journalistene antok nye høyder. Må innrømme at vi sovna omkring Gol, men resten er tapet så vi skal nok komme oss helt frem en annen dag.

Lørdag var det adventskonsert med Oslo kammerkor i Grønland kirke. Stilig å gå på kirkekonsert lørdagskveld kl. 1930. Grønland kirke er en langkirke fra 1868, tegl i nyromansk stil med 800 sitteplasser. Vi var vel omkring 150 mennesker som fikk med oss en kjempefin konsert med koret og Sondre Bratland som fremførte norske folketoner med adventspreg. Vi fikk også innslag fra Bratlands plate "Rosa frå Betlehem". Koret har som vane å bruke hele kirkerommet, også fysisk, det gjør seg egentlig veldig bra, men Grønland kirke var litt for stor til dette grepet. Det ble for langt mellom solist og kor så det var til tider usynkront, og så blir det for mye støy når koret skal bevege seg mens solistene synger. Kirka har mye akustikk som det kan være vanskelig å forholde seg til. Men alt i alt en flott opplevelse, og de avsluttet med En rose er utsprungen, et verdig alternativ til Deilig er jorden.


Søndagen har vi så langt brukt til å henge opp vår nye lampe. Det ser ut som den alltid har hengt der. Det var den første vi så på for et års tid siden, så har vi leita litt til før vi kom tilbake til denne.

-

torsdag 26. november 2009

Leseplate - Lesebrett - e-bok, kjært barn - mange navn

Norsk fagbibliotekforening og NOLUG seminar om Leseplater: formatkrig eller –fred?

Betina Grødem Knutsen, bibliotekar på Høgskolen i Oslo presenterte de ulike leseplatene, eller lesebrett som er den mest brukte termen, som finnes på markedet.

Hun forklarte litt om teknologien; lesebrettene inneholder elektronisk blekk, det er ikke baklys som på en PC-skjerm. Det er det som gjør at lesbarheten er bedre.
DRM betyr hvordan, hva og hvor lenge en datafil kan brukes.

Det mest kjente lesebrettet er Kindle fra Amazon. På den kan man lagre 1.500 bøker, man laster ned via mobilnettet (heretter kalt trådløst) og det du har kjøpt ligger på din Amazon-konto, i tilfelle brettet blir ødelagt eller du mister det har du fremdeles de bøkene du har kjøpt tilgjengelig. Du kan velge mellom 300.000 engelske titler akkurat nå. Kindle bruker et helt eget format og en helt egen plattform, ikke kompatibelt med noe annet, men kan overføres til PC, iPhone og iPod Touch gratis.Fordi Nook har eglet til konkurranse kommer nå programvare for konvertering og det skal bli bedre å lese pdf-format, og prisen skal gå noe ned. Kindle DX er på markedet i USA den har noe større skjerm som egner seg bedre til aviser.
Nook er også trådløst, den har to skjermer, en PC-skjerm og en med nettblekk. Nettblekk egner seg ikke til farger. Denne er ikke til salgs i Norge.
Google Editions kommer i januar 2010.
Sony Reader, er ikke trådløs, men det er ikke verre å overføre fra PC til lesebrett enn det er å overføre bilder fra et digitalt kamera. Det er en Pocket utgave til e-bøker. Denne har også en touch skjerm og man kan gjøre notater og lage bokmerker. En ting som jeg synes er fint er at lesebrettet husker hvor langt du er kommet i en bok, det er en av grunnene til at jeg aldri ble glad i å høre lydbok på CD-spilleren.
I desember kommer Sony Daily Edition, trådløs, touch og med muligheter til å gjøre notater. På den kan man også snu teksten og lese den på langs, da blir det plass til mer tekst på siden, det kan nemlig bli mye bla’ing i e-boka.
Irex Iliad heter den typen UiO har noen av, de egner seg veldig godt i undervisning og i bedrifter, har touch skjerm og trådløs nedlasting og den er bedre til pdf-formatet og bilder i tekst.
Bebook 2, trådløs og touch, tilgjengelig i Norge, gjør det mulig å abonnere på RSS, de som har den forrige utgaven kan få en overgang til den så den også blir trådløs.
Cool-er, er for kidsa, kommer i alle tenkelige pastellfarger. Cool-er 2 kommer i 2010 og da med touch og trådløs.
ASUS, kommer snart. Den har dobbelskjerm og bordstøtte. Den har ikke e-blekk, så da får man fargeskjerm. Den kan kobles til internett på en skjerm og ha e-bok på den andre samtidig.
PLASTIC logic, kommer i USA neste år, den er veldig tynn, har touch og er trådløs, egner seg godt for å lese artikler på så UBO har tenkt å se nærmere på den.
Apple, ja hvor blir det av den? Ryktene skal ha det til at de kommer neste år og at det blir en multimediamaskin.
Avslutningsvis gikk Bettina gjennom fordelene og ulempene med lesebrettene; fordelene er jo selvfølgelig at det er lett å ta med seg store mengder litteratur. Det er enkelt å kjøpe bøker og man kan laste ned gratis e-bøker. Man får lett med seg ordbøker, man kan ta notater, streke under og sette bokmerker. Pausefunksjonen er som nevnt en stor fordel, alle har god batteritid, 2 uker eller 7000 sider. Man kan zoome teksten, si farvel til lesebriller, det er lett å lese med e-blekk.
Så var det ulempene; de er dårlig på faglige ressurser som ebrary, det er mange formater som ikke støttes, for å få gratis e-bøker må man tåle reklame på hver 3. side! Prisen er en klar ulempe og det er ingen bilder i farger, det blir mye bla’ing som nevnt tidligere og det blir dårligere kvalitet på skriften enn det er på papir, brettet er skjørt og det er nok en duppeditt. Men man kan jo se for deg i en nær fremtid at man få alle duppedittene i en, jeg vil ha en som også koker kaffe.

You Tube The REAL Daily Prophet

The Book vs. Kindle

Håvard Kolle Riis leder av digitale tjenester ved Universitetet I Oslo: Erfaringene med utlån av leseplater ved UiO.
UiO har 70 lesebrett til utlån noen Sony PRS-505 og noen iRex Iliad. Grunnen til at de gjorde dette var et markedsføringsstunt og som sådant har det vært dundrende suksess. Ingen direkte markedsføring var gjort på forhånd, de har en egen blogg UBtinget hvor de skrev om tiltaket og så fikk de Aftenposten til å skrive noe og resten har gått gjennom jungeltelegrafen. Bibsys hadde før en begrensning på 50 stk på venteliste, den har de måtte øke til 200. Leseplatene ligger som egen post i Bibsys og kan reserveres der, det er to ukers lånetid.
De har bedt sine brukere om tilbakemeldinger og fått inn noe, de fleste er fornøyd og sier mye av det samme som Bettina gjorde i sin presentasjon av de ulike modellene; Sony er bra til skjønnlitteratur, men dårlig på DRM og ebrary og andre egne ressurser, mens iRex Iliad egner seg bedre til egne ressurser og pdf-filer.
UBO er veldig tydelig på at det kun er lesebrettet som lånes ut, det følger ingen support med og det du skal ha av innhold må du kjøpe/skaffe selv. Mange vil jo selvfølgelig prøve ut brettet før et evt kjøp, mens andre ikke synes det er bibliotekets oppgave å låne ut hardware. Selv om de ansatte ikke skal drive support har det jo ført til at de har økt sine kunnskaper om teknologien, man er da nysgjerrige på nye informasjonskanaler. Dessuten førte det til at de ansatte økte sin kompetanse på hva de har av egne e-ressurser, det ble mer diskusjon om lisensproblematikken og de har kjøpt inn 140.000 e-bøker nå i høst.
Videre planer; ePensum (Universitetsbiblioteket i Trondheim tester), Grønt universitet (biologistudiet har regnet ut at de kan spare 5.000 trær i året på ePensum).

Dag Erlend Lohne Mohn, Drammensbiblioteket, IKT utdannet prosjektleder i Buskerud på E-bøker og leseplater, ABM-støttet samarbeid med Elittera AS/digitalbok.no. Filtype epub, med alle typer lesebrett (unntatt Kindle) som medium, men også til bruk på skjerm.
Dette er folkebiblioteksektoren så de har først og fremst testet med skjønnlitteratur. Tre forskjellige kommuner i Buskerud er med på prosjektet, en landkommune, en storbykommune og en teknisk orientert kommune.
Man laster boka ned til egen PC fra bibliotekbasen, overfører til lesebrettet, og man bruker vanlig lånekort. I løpet av neste år regner man med å ha på plass løsning for å laste rett ned til brettet og også søkemuligheter i baser fra brettet. Når lånetiden er ute er boka borte fra brettet, hvor lang lånetiden skal være diskuteres. Gratisprinsippet skal gjelde og man låner også ut lesebrett.
Fordelene er at bøkene er billigere, etter femte boka er det også mer miljøvennlig, det blir færre ledd i verdikjeden, lavere terskel for distribusjon, bøkene er lettere og det blir plass til uendelig mye mer.
Pilotperioden er ut året og fra neste år skal tilbudet bli tilgjengelig for alle og det skal bli et salgsprodukt til andre bibliotek. Mange spør seg om bibliotek skal drive med e-bøker, selvfølgelig skal man det når e-bøker finnes, det er fremtidens kanaler og man må være med for å sikre norsk språk og norsk litteratur. E-boka er kanskje en trussel for de kommersielle kanalene, men det må løses gjennom avtaler.
Mange spør hvor det blir av selve bibliotekbygget når ”alt” skal skje elektronisk. Det er ingen som tror at ikke e-boka og p-boka kan eksistere ved siden av hverandre. Biblioteket vil alltid være der som en møteplass, litteraturhus, sted for debatt, diskusjoner og konsentrasjon.
Utfordringer for biblioteket blir å beregne hvor mange parallelle utlån av samme tittel man skal takle, man kan ikke ha så lange ventelister som man har på p-boka i dag. Det med nasjonalt lånekort får en annen dimensjon, kanskje e-utlån må være på et nasjonalt nivå? Man kan ikke risikere at et lite folkebibliotek i Nore-Uvdal skal betale for at folk i Oslo skal lese bøkene de har kjøpt inn.
Biblioteket kan være den som drar i gang et marked som kan være med å presse prisen ned. Selvfølgelig skal forfattere og forlag tjene penger og det må jo koste å drive markedsføring, men man slipper utgifter til trykking, distribusjon og å drive bokhandel. Og så er momsen en utfordring også. Myndighetene må se e-boka som et likeverdig produkt som p-boka og huske på at utenlandske e-bøker ikke er momsbelagt. Man må se på rammebetingelsene med innkjøpsordninger, fleksible avtaler med forlagene og man må jobbe for åpne systemer.

Etterpå fikk vi muligheten til å se og føle på de ulike lesebrettene og jeg synes de var flotte, men jeg tror jeg venter litt med innkjøpet.

onsdag 25. november 2009

Hamsun på tampen

Mandag var det et miniseminar om Hamsun for å snøre igjen Hamsunåret-sekken. Nasjonalbiblioteket har det overordnede ansvaret for forfatterjubileum og i løpet av dette året har de arrangeret en rekke foredrag hvor jeg har fått med meg det meste og synes jeg har lært mye.
På mandagens møte skulle det være flere innledere, men jeg nøyde meg med Lars Frode Larsen sitt hvor han trakk opp linjene for Hamsuns politiske standpunkt. Hvordan kunne han gå fra ytterste venstre til ytterste høyre på under tretti år?
For ikke å snakke om; er det mulig å finne tegn i den tidlige litteraturen på hvor han skulle havne?
Larsen slår fast, med gode argumenter, at verkene må leses i konteksten til sin samtid og det er ingen av Hamsuns figurer som har politiske standpunkter som det er mulig å lese noe ut av.
Jeg har selv lest Markens grøde på nytt i år og jeg greier ikke å hisse meg opp over at han bruker ordet Lapp om samene, man gjorde det da, i min barndom sa vi fjellfinn.
Og som jeg har sagt før engang; Hamsun forsto seg ikke på kvinner, men jeg kan jo ikke la være å lese bøkene hans av den grunn.
Konklusjonen blir at kontekst er viktig, og som Vigdis sa i sin åpningstale; det viktigste når man skal møte en forfatter og ett forfatterskap er interaktiviteten mellom verk, forfatter og leser.

Resten av programmet var også interessant, men det var mandagsettermiddag og jeg ble litt trøtt. Da jeg gikk så jeg at NRK-kulturnytt sto klar, det hørte jeg etterpå var pga Melchior sitt innlegg, typisk norske medier; det eneste som er interessant er konflikter.
-

mandag 23. november 2009

Bygdebok

Endelig er bygdeboka for Brønnøy kommet. Nå gleder jeg meg til å lese og lære om dette stedet hvor jeg har så mye røtter.

Noen løse tråder håper jeg på å få hjelp til å nøste opp også og morsomt å ha kunnet bidra:



bildene av min oldemor og min farfar kommer fra meg.

søndag 22. november 2009

Hjemlengselblues

Vet ikke om det er årstiden som gjør det eller om det bare er fordi det nå er et års tid siden vi flyttet fra Lillestrøm, men i det siste har jeg hatt litt hjemlengsel. En spasertur i den nye gågata gjorde underverker, tempoet her er noe helt annet enn Oslo sentrum, men vi så ikke så mange kjentfolk som vi hadde forventet.

Noe av det jeg har savner er muligheten til å høre god musikk på lørdagsettermiddagen, uten å måtte betale i dyre dommer for noe en kanskje ikke synes er så bra. Vi kjøper mye heller lodd, og da får man muligheten til å vinne et fruktfat. Skulle så gjerne hatt bilde av det, men jeg gikk tom for batteri. Fruktfatet var en asjett med et eple på! Hun som vant tok det sporty.

På Kulturpuben i Lillestrøm er det gratis blues og i går var det Texas Twisters som sto på programmet.




Du kan lese mer om dem : her (ikke spør meg hvorfor teksten er på engelsk). De spilte veldig bra, mye standardlåter, men det er helt greit når de har spillegleden i behold. Verre er det at de ikke kan skru ned lyden på anlegget litt. Det er et gjennomgående problem med musikk i Lillestrøm, lær av København her sier nå vi!



Kulturpuben er en del av området som kalles "Gamle Lillestrøm"og drives av entusiaster. Noe som er typisk for Lillestrøm er at hus blir flyttet, det kommer av at området opprinnelig var et oversvømmingsområde for Øyern. Et år kom Lurkahuset drivende med vårflommen og det er i dag bevart som byens eldste hus. I år flyttet de S. Bergersens snekkeri fra Volla til Kirkeveien og det står nå som en integrert del av "Gamle Lillestrøm". En entusiastisk Arne i Bluesklubben sørget for at alle kjøpte boka som Eli Møller har laget om flyttinga av huset.
Den samme Eli Møller har laget alle tegningene som pryder veggene i Skolen hvor konsertene til Bluesklubben holdes.
-

søndag 15. november 2009

Søndag i regn

Som gode nordmenn går vi tur hver søndag, uansett vær. Når det regner som det gjorde i dag tar vi en tur innendørs.

Den utstillinga som er på Astrup Fearnley Museet for tiden heter Rotasjon #2 og består av de verkene de eier selv. Mye rart, og ikke så veldig mye som sier meg noe, men på den annen side; hvorfor skal vi bare se og oppleve det vi forstår noe av?
Av en eller annen merkelig grunn synes jeg dette bildet var meningsfullt og noe jeg la merke til.
Nate Lowman heter kunsteren, amerikaner født i 1979. I katalogen står det:
Nate Lowmans kunstverk kan beskrives som fortellinger hvor virkelige hendelser, fragmenter fra media og kunsthistoriske referanser opptrer side om side. Han arbeider gjerne i et utvidet collage-format og kombinerer ulike materialer og teknikker. Lowman uttrykker seg i første person og avdekker sine egne, personlige meninger i kunstverkene. Siden alle historier relateres til tid blir tidsforløpet et viktig element i Lowmans kunst. Ved å inkludere billedmateriale fra ulike perioder og sammenhenger i flere av kunstverkene, åpner han for ikke-lineære forløp og inviterer betrakteren til selv å forme sine individuelle inntrykk og lesninger.
Dette museet er for moderne kunst, og ja, moderne kunst er vanskelig. Jeg pleier å si at kunsten er å komme på det.

Bortsett fra at vi blir mer og mer begeistret for Jeff Koons figur av Michal Jackson.


Og bokhylla til Anselm Kiefer kan vi jo ikke la være å like.


Dessuten er det jo et paradoks at dette private museet har gratis inngang, hmmmm....
-

torsdag 12. november 2009

Avisminner

Jeg var ikke riktig ferdig med minnekofferten, jeg har nemlig tatt vare på noen aviser også. Siste Dagbladet i det store formatet og den første i tabloid fra 1983 har vi her:


Her er Arbeiderbladet: i det kjempesvære formatet har jeg siste nummeret, i berlinerformatet er det første nummer, det samme i tabloid og så er det det første med ny layout. Den første Dagsavisen har jeg ikke, så da var jeg vel ferdig med den samlinga.

Nå er det vel like før både Dagbladet og Dagsavisen er historie, Dagbladet har jeg sluttet å lese for mange år siden, men Dagsavisen skal jeg ha så lenge den eksisterer, dvs jeg sier den opp hvis den blir like tabloid som VG og Dagbladet.
Tenkte jeg skulle lage en avstemming over temaet; hvem går inn først, Dagbladet eller Dagsavisen?


Dette er aviser fra Sri Lanka april 1977, hvorfor jeg har dem skal jeg kanskje fortelle i et siste familieminne. Vi får se....
-

tirsdag 10. november 2009

søndag 8. november 2009

Bryn

En rask liten søndagstur gikk via Bryn og der fant vi denne fabrikken som gjorde meg nysgjerrig. Jeg hadde akkurat lest om Valkyriegata i Dagsavisen så det var nok derfor jeg var ekstra oppmerksom.



Valkyrier er kvinnelige vesener som rår for mannefall og seier i slag og som skjenker ut drikke i Valhall. Hva det har med Petersens bomullsvarer å gjøre vet ikke jeg, men det er nå det som er varemerket for denne fine fabrikken ved Brynfossen, også kalt Spinnerifossen.





Alnaelva, Oslos lengste elv, er virkelig i ferd med å bli en perle i byen. Den er 15 km lang fra Alnsjøen i Lillomarka til utløpet i Bjørvika. Det finnes en egen venneforening Alnaelvas venner, på hjemmesida deres kan man lese mer om det arbeidet de gjør og de har sikkert bruk for flere medlemmer også :-)
Da vi var på byvandringen som endte i Kværnerbyen, ble det fortalt at det nå er ekte Alnavann som renner i den kunstige elven og dammen som er anlagt i det nye boligområde.
-

lørdag 7. november 2009

Søndagstur i København

Som de fleste kanskje har fått med seg nå så er vi mye i København; og nei, vi har ikke familie der, og nei vi har ingen kjente der, og hva gjør vi så når vi er der? Jo, vi går, bydel for bydel, gate for gate. Tror vi er bedre kjent i den byen enn mange innfødte nå :-)
Og for å fullføre blogginga fra siste tur, søndagen gikk vi byvandring med Christian igjen, denne gangen var det 1800-2000- Folkets København som var temaet.


Som vanlig var det møteplass ved Absalon-statuen på Højbro plads, vi så ingen kinesere denne gangen heller. Synes det ble et artig bilde med Christiansborg innhyllet i tåke, det er jo mye tåkeprat i Folketinget som holder til i det gamle slottet.
Turen gikk videre til Thorvaldsens museum som ligger vegg i vegg med Christiansborg. På veggene til museet er det malt fresker som viser Thorvaldsens hjemkomst i 1838. Ettersom freskene ble malt lenge etterpå har kunstneren gjort seg noen friheter og malt inn folk som overhodet ikke hadde noe med dette opptoget å gjøre. Så som nasjonsbyggeren Hans Chr. Andersen som er med i en båt, vi tenker vel først og fremst på han som eventyrfortelleren, men han var også veldig viktig som samfunnsdebatant. Vi lærte også på denne turen at han og Søren Kirkegaard hadde et forhold som vi her hjemme vet at Wergeland og Welhaven hadde. De simpelthen elsket å hate hverandre.

Dette er nå Byretten, men det var her byens første Rådhus lå. Torget heter Nytorv og det som ligger på oversiden Strøget heter Gammeltorv.

Turen gikk så videre til Vor Frue kirke, det er domkirken i København og der inne kan man se Thorvaldsens Kristius og alle apostlene. Thorvaldsen fikk oppdraget å lage apostlene i en bestemt størrelse fordi de skulle passe inn i de nisjene arkitekten hadde bestemt. Men Thorvaldsen sa at hans apostler ikke skulle være skiltvakter så han laget dem litt for store. Nisjene ble tatt bort. Han har også laget døpefonten i kirka, anbefaler alle å ta en tur inn i kirka, det er grandiost.


Her på yttersida av kirka skal det stå en figur av Kong David. Sokkelen ble påkjørt og statuen sendt bort mens man reparerte den, les her hva som videre skjedde: Politiken.dk
Turen ble avsluttet på Rådhusplassen, byens storstue. Den kommer til å bli litt forandret de kommende årene, Stykjernet skal bort og det kommer Metrostasjon der i stede for.
Neste gang du står å ser opp på Rådhuset skal du ta en titt litt oppe på hjørnene, der står det en isbjørn på hver side. I det hele tatt er Rådhuset dekorert med mange fine detaljer hvis man har øynene med seg.
-


søndag 1. november 2009

Familieminnesamler

Laila har skrevet så bra om SFD så jeg skal ikke bruke tid på det her, oppfordrer dere til å lese hennes blogg.
Men jeg vil jo ta med et bilde av min "stand" hvor jeg satt i seks timer å hørte på folks familieminner. Det var faktisk veldig koselig, folk hadde lest forhåndsomtalen av arrangementet og kom med sine familieminner, jeg ble faktisk litt rørt. Regner med at resultatet kommer i Slekt & Data etter hvert, må bearbeide det litt først.
-