Seks uker, seks mennesker, seks forestillinger

I dag skal jeg prøve meg som tv-anmelder. De siste seks ukene har jeg fulgt med en dansk tv-serie som har gått på NRK2. Nå er jo jeg mer enn gjennomsnittlig interessert i alt som er dansk og kanskje spesielt i Per Fly som regissør, går sjelden glipp av en film eller serie hvor der tales dansk (gjør noen unntak for direkte såpe).

Nå er det jo for seint å få den med seg på TV, men den er å få på DVD. Selv har jeg tatt den opp og skal se den i sammenheng en helg om ikke så alt for lenge.
Grepet med å la samme handling sees fra forskjellig synsvinkel har jeg sett før, den gang også med stort hell. Det var en engelsk serie som gikk rett før jul engang for 100 år siden. Da så vi to-tre episoder hvor samme handlingen utspant seg i hver episode, men vi var i forskjellige rom i hver episode. Det er interessant å se hvordan akkurat samme handling oppfattes av de forskjellige som er til stede, ikke ulikt virkeligheten. Og i Forestillinger blir det veldig tydelig hvordan personene oppfatter situasjoner og hvordan de opplever at de samhandler og hvordan de blir sett og møtt av de andre. Med slike skuespillerprestasjoner blir det en sterk opplevelse, at øynene er sjelens speil er ikke noen overdrivelse her.

Forestillinger er altså en tv-serie litt utenom det vanlige fordi det er samme handlingen i alle seks avsnittene, men sett fra seks forskjellige synsvinkler. Det handler om kjærlighet, ikke bare kjærligheten til en partner, men også kjærligheten til en datter, en far og en venn. Alt sammen er sentrert rundt den karismatiske instruktøren Marko, som skal sette opp Shakespeares «Venus og Adonis». Historien skildrer seks personers vidt forskjellige opplevelse av de samme seks ukene og utspiller seg under prøveperioden frem til premieren.

Hvert enkelt avsnitt har sin hovedrolle. Jakobs avsnitt handler om en brå oppvåkning fra forelskelsens rus – Tanjas om å ville forlate mannen hun elsker – Katrins om å bli sett og elsket som den personen hun er – Evas om å ville finne familien sin – Jens’ om å svikte sin beste venn – og Markos om det djevelske i det å bli sitt eget prosjekt.

Dramaserie i 6 episoder
Produsert av Danmarks Radio i co-produksjon med SVT og NRK
Manus: Lars Kjeldgaard, Kim Leona og Per Fly
Regi: Per Fly
Med bl.a: Mads Wille, Sonja Richter, Sara Hjort Ditlevsen, Pernilla August, Jesper, Christiansen og Dejan Cukic

Hamsuns gate

I går var vi på Nationaltheatrets amfiscene å så på Hamsuns gate, siste forestilling før de legger ut på turné. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å se dette fordi det har fått så dårlig kritikk, men min bedre halvdel ville se det, av to grunner faktisk.
Han har ikke lest noe særlig Hamsun, påtvunget Sult i gymnastida, og da han så at scenografien var Hopper-inspirert så det bare klikk for han.

Her er originalen, lånt fra google-bilder:
Og vi var begge to enige om at dette var en fin forestilling, forstår ikke kritikken i det hele tatt. Dette var en kabaret, noveller bundet sammen med dikt som det var satt passende melodier til. Skuespillerne er av ypperste klasse, det er til og med litt morsomme innslag underveis.
Ettersom jeg har lest mesteparten av novellesamlingen Livets røst kjente jeg igen mye av handlingen og det var jo greit. De tolket kanskje noe på en annen måte enn det jeg har gjort, men det gjør da ingenting.
Og nå tror jeg at jeg skal lese flere av diktene hans en gang til, han er utrolig klarsynt når det gjelder å beskrive svermeren og landstrykeren selvfølgelig.
Men damer forstår han seg lite på, og det er greit det også.
Anbefaling til alle rundt omkring i landet, gå å se dette: her er spilleplanen.

God tur i teatret!

Utfordring

Jeg har blitt utfordret! av Hege kjempehyggelig hilsen der, ble helt rørt.

Regler: Det er vanskeligere enn det ser ut! Kopier til ditt eget notat, slett mine svar og legg til dine. Bruk den første bokstaven i navnet ditt når du svarer på alle spørsmålene. Gi ordentlige svar... ikke dikte! Hvis personen før deg har samme bokstav, så må du gi et annet svar. Du kan ikke bruke samme ordet to ganger.

1. Hva er navnet ditt: Greta
2. Ord på fire bokstaver: Gråt
3. Guttenavn: Gøran
4. Jentenavn: Gøril
5. Et yrke: Graver
6. Farge: Grå
7. Noe du har på deg: Gull
8. Mat: Grøt
9. Noe på badet: Gurglevann
10. Et sted: Göteborg
11. Grunn til å komme for seint: Gangveien var stengt
12. Noe du roper: Gi fan!
13. Filmtittel: Ghost
14. Noe du kan drikke: Gløgg
15. En musikkgruppe: Gitarkameratene (originalen)
16. Et dyr: Gris (arven etter Anjer)
17. Gatenavn: Gothersgade
18. Bilmerke: Gejer
19. Sangtittel: Glade Jul
20. Et verb: å google

og da utfordrer jeg Heidi og Marianne.

Et vinterlig København

Lørdagskveld i København, forståelig nok var det ingen som satt ved dette kafébordet. Men lenger oppe i gata ligger Blågårdsapotek og der var det varmt og godt og god blues. Det sørget disse gutta for: Troels Jensen & The Healer.

Vi har jo reist noen ganger til København nå etter hvert og har vel vært litt lei av båtreisen og tatt fly i stede for, men denne gangen oppgraderte vi lugaren og fikk en helt ny opplevelse. Vi har brukt å si at det ikke er så farlig med lugaren, det er jo ikke der vi skal være. Men det var et løft å ha en god lugar som vi faktisk orket å være på noen våkne timer også.

Fredag formiddag gikk med til å se litt mer av de faste samlingene på Kunstindustrimuseet, her fra porselensavdelingen:

Utstillingen med motorsykkeldesign gjorde at det var mye folk og flest menn faktisk, de brukte litt tid til å se på andre ting også og det synes jeg var flott.

Skiltet under fant vi i det nye Skuespilhuset på Kvæsthuskaien, ville bare vise Hege som er opptatt av skilt og orddeling at "feil" orddeling kan være kunst også.

Og tilslutt er det Oslofjorden akkurat nå, så mye is har vi ikke sett der siden vi bodde på Nesodden.

Vinteren før i tiden

Inspirert av Torill sin blogg i dag har jeg også reflektert litt over vinteren før i tiden. Disse bildene er fra Honningsvåg i 1962. Vi har akkurat avsluttet dagens hopprenn og er nok klar for kvelden her, broder'n og jeg. Bak huset vårt var fine forhold for å lage hoppbakke og gutta var flink til å lage ordentlig hopp, med en sånn grop mellom ovarenne og unnarenne, det var i den gropa jeg havna den ene gangen jeg fikk prøve.

Jeg hadde nok bedre evner til bortoverski. Akkurat denne vinteren var vi også innesnedd, jeg hadde ikke begynt på skolen ennå så jeg kan ikke huske om skolen måtte stenge. Jeg tror ikke det, vi grynna til det ble såpass hardt at vi greide å gå oppå sneen og jeg husker godt at hele Porsangergata til slutt var en sti på toppen av skavla.

De store guttan var også veldig flink til å lage huler og tuneller i sneskavla. Vi småungan fikk være med å skofle bort sneen og så fikk vi være med etterpå å sitte inne i hula med stearinlys.
Men så var det det med at det kanskje var artigst å lage tunellene og ikke å bruke dem, jeg husker med stor sorg at før kvelden kom hadde gutta ødelagt alt sammen.

Da jeg så Hege sin blogg i går, med Mia i sneen kom jeg til å huske på en gang jeg lå i sneen og laget engel og så et lys som rørte seg over himmelen. I Honningsvåg på begynnelsen av 1960-tallet var det ikke så mange fly så det tenkte jeg ikke på at det kunne være, men jeg hadde nok hørt om Sputnik (russisk romfartøy) så jeg var overbevisst om at det var den jeg hadde sett.

Mye lys og luft

Når vi først var i farta ble det utetur i dag også. Plukket opp et sted at det er mulig å dra til Huk også vinterstid, og her er beviset.
Les mer om Bygdøy på Wikipedia

Lørdagstur

En hel lørdag til fri avbenyttelse, først fin frokost og så kaffe og masse aviser. Må komme à jour med hijabdebatten, blasfemidebatten, åremålsstillinger og Darwin-jubileet. Hva skal man mene og må man mene noe? Det tok en times tid å komme à jour på fjesboka også, mye å gjøre for tida så det er noen dager siden sist jeg var innom. Så da alt det var om ikke fullført så i alle fall påbegynt var det på tide å gå ut i finværet.

Vi startet med å gå ned i Kværnerbyen og opp på Galgeberg, via Tøyen til Enerhaugen. I Kjølbergsgate fant vi disse fine husene, ser ut som ”1890-talls” gårder.

På selve Enerhaugen står jo disse kolossene av noen blokker, bygd på 1960-tallet etter raseringa av den gamle bebyggelsen. Jeg vet at de gamle husene ikke var noe bra for folk å bo i, men det kunne vel vært gjort på en annen og bedre måte!

Den fantastiske skulpturen står utenfor blokka, og som om ikke kona har nok å bære på må hun også bære masse sne.

Lenger bort i gata fant vi denne flotte bygningen fra 1927, det er sykehjem der nå og vi syns det er en blanding mellom Jugend og Funksjonalisme. Veldig monumentalt.

Enda lenger ned i gata ligger St._Hallvard_kirke_og_kloster , her fikk vi ikke noen gode bilder, men les om dette fantastiske bygget på Wikipedia. Bygget i 1966 av arkitektene Lund & Slaatto med den berømte inverterte kuppelen. Grunnsteinen som ble lagt ned i 1965 var en klebersten fra St. Hallvards katedral som jo ligger her i vårt nabolag i Gamlebyen.

Videre gikk vi med livet som innsats gjennom Tøyen (det var veldig glatte fortau) og kom ut på Grønnland. Plaza er jo litt flott da i dette perspektivet.

Her er Kyrre sin arbeidsplass.

Etter at vi hadde krysset Youngstorget gikk vi gjennom undergangen i Hospitalgata. Her ble vi litt nostalgisk fordi vi kom til å huske på at vi gikk her på 1. mai i "gamle dager". Innflytter'n hadde nemlig oppdraget å holde gravmæle dvs. minnetale ved Martin Tranmæles grav på Vår Frelsers gravlund og da gikk vi under her med faner og flagg og sang, det var en fantastisk akustikk der.

På andre sida av undergangen ligger Regjeringskvartalet og ikke minst Deichmanske bibliotek.

Enden på turen skulle være blues på Stopp Pressen, men de åpnet ikke før 1500 så det ble et lite mellomstopp på Herr Nilsen før vi tok trikken hjem igjen til Gamlebyen og lørdagsjazzen på Ruinen.

Ruinen

Himmelens korrekturlakk

Hver gang det sner sånn som det gjorde her i helga tenker jeg på Anne Grete Preus sin fantastiske tekst; Når hele himmelen faller ned. Men det er jeg ikke alene om ser jeg. Prøv å google det så skal du se hvor mange blogger som har den teksten liggende.

Et par bilder til fra søndagsturen, her er gravlunden i Gamlebyen

Noen biler hvis eiere nok fikk seg litt ekstrajobb på mandagsmorgen:

Men det er jo ingenting i forhold til Tromsø 1997, da dette bildet ble tatt var det 197 cm, det ble 240 før det ga seg. Men to gode sommere smeltet det meste.....

Det sner i Oslo

Synes denne lille stakkaren skal få være symbolet for denne helgens snevær i Oslo.
Vi har hatt en fantastisk helg, ikke skulle vi noe og ikke skulle vi være sammen med noen, men å så mye vi har fått gjort.
Vi har kjøpt flatskjermTV, TV benk på IKEA en lørdag formiddag i snekaos, ikke noe problem! Benken er nå montert og TV'n er på plass, gjennom god hjelp på fjesboka fikk vi tips om innstilling også, hvem sa at det var bortkastet tid å være med der?
Lørdags ettermiddag var vi en tur på kino for å se Jernanger, ikke spesiellt bortkastet det heller. Bjørn Sundquist er absolutt en av mine favoritter, han er god på teater og han er god på film. Pål Sverre Valheim Hagen har vi også møtt før på Det Norske teatret sammen med Bjørn S. og de var gode sammen den gangen også.
Vi spiste søndagsmiddag på Lompa, skrei selvfølgelig, det er jo sesong for det. Og tilslutt var det sesongpremiere for Himmelblå. Jeg er veldig fornøyd med helga, den helga jeg ikke skulle gjøre noenting!

Samefolkets dag

Gratulere med dagen.
Hvorfor skal jeg markere Samefolkets dag? Vel for de som ikke er orientert så er jeg 1/16 same. Ikke mange dråpene, men de som er er jeg stolt av.
Jeg startet min slektsgranskning omtrent på den tida jeg hørte Mari Boine for første gang og hennes musikk traff meg på en sånn måte at da jeg oppdaget at min tipp-oldemor var same ble jeg ikke overrasket. Jeg hadde hørt stammemorens stemme gjennom Mari Boine.

Jeg har ikke tatt skrittet ut å meldt meg inn i samemanntallet, men dattera til en tremenning, og hun også etterhvert har gjort det. De bor i Alta og er mer midt i kjerneområdet, de merker trøkket mot retten til land og vann og det vil de være med på å fordele. Nordmenn har også rettigheter, hvem som var i Finnmark først er vel ikke 100% bevist ennå. Men det skal vi la ligge på en dag som i dag, for jeg synes det er verdt å markere Samefolkets egen nasjonaldag.
-

Angsten for Darwin

Dette var tittelen på gårdagens forelesning i Humanistenes Hus, foreleser var Dag Hessen professor i biologi. I forbindelse med dobbelt-jubileet har han kommet med en bok om Darwin og hans teorier. 12. februar er det 200 år siden Darwin ble født og samtidig er det 150 år siden "Artenes opprinnelse" kom ut første gang.

Etter å ha fortalt om Darwins liv og virke var det lagt opp til debatt. Ettersom tittelen på foredraget var Frykten for Darwin og Hessen argumenterer for at mye av frykten handler om redsel for hva som vil skje med moralen ved et evolusjonært syn på mennesket ble det en frisk meningsutveksling i en fullsatt festsal.

Jeg lærte flere nye ting; det finnes 350 000 forskjellige billearter i verden og vampyrflaggermusen blir veldig gamle og er veldig solidarisk innstillt. Hvis en er syk en natt og ikke kommer seg ut for å få tak i mat, les: blod, så får han litt hos kameraten, (blodoverføring). Først trodde forskerne at det bare var innad i familien de hjalp hverandre, men det er altså på tvers av det. De lever altså etter den gyldne regel: gjør mot din neste som du vil at din neste skal gjøre mot deg! Flott, hva?

Så ble det veldig klart for meg at mange drar teoriene ut av samtiden, konteksten og er enige eller uenige med vikarierende argumentasjon. For eksempel det med "Den sterkestes rett", dette snakker ikke Darwin om i det hele tatt, The Survival of the Fittest betyr mer at den som er mest tilpasningsdyktig vinner. Og den som finner det lurest å jobbe sammen i gruppe overlever lenger enn den som vil ha alt for seg selv.

Om fjorten dager er det nytt møte og da skal det handle om akkurat bruk og misbruk av Darwins teorier.

Med velferdskomiteen på tur

Vi har en velferdskomitee på jobben som finner på mye moro. I dag var det omvisning i Den norske Opera & Ballett som sto på programmet.

Femti forventningsfulle nb-ere ble delt i to grupper som ble ledet rundt av operaens egne omvisere. Hun vi hadde var i alle fall veldig flink, håper han andre også var det.

Vi startet med å se på grunnsteinen, ikke en helt alminnelig grunnstein, det er et antall arier som er spilt inn og komprimert til litt over ett minutts lyd som ble spilt gjennom en høytaler formet som en trakt ned på våt sement. Resultatet er visuelle lydbølger, stilig.

Vi fikk høre litt om tankene bak kunsten og materialene som er brukt i garderobene og publikumshallen før turen gikk inn i verkstedene. Der holder de på å lage kulisser til Don Quijote, hvordan vi kunne se det? det var en vindmøllevinge der, det var vel et hint.

Så gikk vi gjennom korridorene, tittet inn til ballettskolen hvor mange unge jenter og gutter var i gang med øvelse. Nå vet vi at en ballerina bruker ca. 50 par sko i sesongen, hvert par er spesialsydd til henne og lages i London, prisen? Vel, ikke vet jeg.

Så var det selve salen da, vi kom inn på tredje balkong og det var helt utrolig flott. På scenen sto åpningskulissen til Flaggermusen, det var to karer som holdt på med noe i orkestergrava og vi kunne nesten høre hva de sa til hverandre. Med den gamle orkestergrava i minne måtte jeg dessuten tenke at musikerne må ha fått angst for åpne plasser i denne. Her har de faktisk plass til å jobbe.

Nå gjelder det bare å finne en forestilling som har noen ledige plasser da, jo før jo heller. Gleder meg allerede.

Tusen takk for en fin tur.

-