En litt uvanlig lørdag i mai

Det er et kjent fenomen det at flere ting skjer samtidig, så også denne første lørdagen i mai. Først av alt kunne vi markere våre første 34 år som ektepar, og vi pleier å gå ut å spise biff på slike dager, og siden Jensens's Bøfhus har etablere seg i Oslo ville vi gi dem en sjangse. Jensen kjenner vi godt fra København, og vi har også prøvd dem i Stockholm og ellers i Danmark. Utmerked mat, men litt skrantene service de siste årene, så nå var vi spente.

Men først; konsert med Ketil Bjørnstad og Ole Paus på Nasjonalbiblioteket. Det bare måtte vi få med oss, sist vi så dem sammen var på Fredrikstad bibliotek i 1977. Som jeg sa til en bekjent etterpå, vi pleier å se disse herrene på biblioteker. Det var en helt fantastisk opplevelse og det var veldig fint å se Ole Paus i så god form. De startet, og sluttet, med Ja, vi elsker, og jeg vet ikke om noen bedre måte å fremføre den på enn det disse to klarer, her kommer virkelig teksten frem i all sin bjørnsonske svulmende velde.

Foto: Ø. Langgåt

Ellers besto programmet mest av Hamsun-dikt med Bjørnstad musikk til og selvfølgelig måtte de innom Kristiania-bohemen også, med noen stykker fra Leve Patagonia. Midt i programmet fikk vi noen Bjørnstadverker som var av gammelt godt merke, ja så gammelt og glemt var ett av stykkene at NB hadde fått Per Husby til å transkribere notene fra plata slik at Ketil kunne spille stykket for oss.

Foto: Ø. Langgåt

Så var det maten, besøket på Jensens's ble besynderlig. Vi så jo fort at her var det mange som var nye i jobben og etter hvert så vi mønsteret. Det var noen dansker som var der for å lære opp svenske og norske ungdommer til å bli Jensen-servitører, det var bare det at det var vi som var forsøkskaninene. Så hadde det ikke vært for at maten er god så hadde dette blitt totalt katastrofe. Det endte med at vi måtte avbestille desserten som aldri kom og be pent om å få lov å betale og så komme oss ut fortere enn svint.

Mitt råd må bli at man venter noen måneder slik at disse ungdommene som er hentet rett fra gata får litt erfaring i å leke servitører, å servere er faktisk et fag som man tar fagbrev i! For ordens skyld; det er ledelsen i Jensens's Bøfhus som har skylda ikke ungdommen som jobber der, det er synd på dem som må unnskylde seg med at dette kun er deres tredje time på jobb.

Foto: Oslo Nye teater

Neste punkt på programmet var Postkort fra Lillebjørn på Oslo Nye. Og hvilken forestilling, unge, og noen litt eldre, entusiastiske og veldig flinke sangere, skuespillerer, dansere og  musikere gjør dette til en skikkelig feelgood forestilling.

Vi endte opp med å kjøpe en dobbel CD, for tro det eller ei, vi hadde ikke noe Lillebjørn musikk fra før. Det vil si, vi hadde LP-plater og vi har han sammen med de andre Gitarkameratene, men ikke han alene. Så resten av kvelden gikk med til å høre først Ketil Bjørnstad kassettene! og deretter Lillebjørn CDen.