Gjennom tåka

I går var Gemalen en tur i høyden; på Ekeberg. Jeg synes disse bildene ble så flotte at jeg vil dele dem med dere også.

Er jo noe eventyraktig over dette.

Troels Jensen

MoJo Blues Bar i København er et sted vi har frekventert fra tid til annen, men nå er det lenge siden sist. Men da vi gikk forbi en formiddag og så denne plakaten måtte vi jo bare ta en tur:

for Troels Jensen har vi hørt før på Blågård noe som fristet til gjenhør, og vi ble ikke skuffet. Det svingte skikkelig og både guttene og jentene hadde stor spilleglede som de greide å formidle på en utmerket måte. Pga røyking, som er tillatt på små utesteder, hadde vi tenkt å sitte bare et sett, men de vi delte bord med røykte ikke og da ble det litt mer utholdelig, så musikken vant, vi satt til det var slutt.

Sånn så Troels ut en gang for lenge siden, bildet henger på veggen på MoJo.

Nye og gamle bekjente

Vi synes det er fint å gå på kirkegårder, og i utlandet er det fint å merke seg andre skikker og muligheter. Assistens kirkegården i København er så stor at her kan man gå i flere dager, eller flere ganger. Vi ruslet litt rundt og fant bl. a. denne som vi aldri kommer til å få se på en norsk kirkegård:

DET VAR DET

Og H.C. Andersens grav er stuslig i forhold til Henrik Wergelands på Vår Frelser:

Jeg har flere ganger før blogget om Blågårds Apotek og her fant vi helt tilfeldig forrige kroverten:

samme dag mottar vi nyhetesbrev fra dem og der står det:

Egentlig skulle man tro at en sten er en meget simpel ting. Man skulle også

tro at det da ikke kan være så besværligt at komme i besiddelse af en sten,
men vi har erfaret at det ikke altid er tilfældet. Derfor er det en
fornøjelse at kunne fortælle, at vi langt om længe har fået sat en sten på
Hans's grav. Det er en lettelse og en milepæl for os at det endelig er gået
i orden, og det vil vi markere ved at vi søndag d. 11/4 mødes på værtshuset
kl. 12, og går i samlet flok til kirkegården for at mindes vores dejlige ven
med nogle flasker Havana Club. I er mere end velkomne til at gå med.

Sånn gjør de det i Danmark!

Til slutt måtte vi bare stoppe opp ved denne, figuren var så livaktig laget at det nesten så ut som ørene viftet litt når vi kom for nær.

-