Sommerferie v 1.0 del 2

Vi tok ferge over til Fyn, egentlig Tåsinge sør for Fyn, og kjørte rett til Troense og denne flotte kroa. Vi kom i rett tid til frokostsmørrebrød, rommet ble klart og nok en gang måtte vi klatre opp flere trapper med all bagasjen. God vi er i god form! Og vi fikk en fantastisk utsikt fra arken til venstre, så det var greit.

Severdigheten på dette stedet er Valdemars slott som Christian 4 bygde til sin eneste sønn med Kirsten (ikke Karen) Munch. Valdemar døde dessverre før han fikk flyttet inn og Christian ga derfor slottet til admiral Niels Juel og siden har det vært i hans slekt.

Men adelen er jo ikke som før, det koster å holde dette i stand så Caroline Flemming som eier det nå åpner det for publikum store deler av året. For mine interesser i historie og slektshistorie spesielt falt det i smak, jeg synes det var artig å få oppleve dette. Spesielt likte jeg spisestua, det var selvfølgelig ikke lov å fotografere så dere får se på de offisielle sidene for bilder. Men jeg kan jo nevne noe jeg bestandig ser etter og det er hvor ovnene kommer fra og her var det en fra Fossum verk.

Her er utsikten fra veien ut til slottet, fantastisk når hav og himmel og jorde går i ett.

Etter denne lille gåturen var vi klar for Kromat; Wienersnitzel! Og på Troense kro har de den beste jeg til dags dato har spist.

Dagen etter gikk turen videre østover til Langeland, ferge til Lolland hvor vi stoppet ved denne kirken og en klosterruin for birgittinerordenen i Maribo.
Det spesielle med dette klosteret er at det var et dobbeltkloster, både munker og nonner bodde her. Nonneklosteret lå mot nord og munkeklosteret mot sør og i kirken som sto ferdig i 1470 hadde de to kor pga denne dobbeltheten. Galleriet var forbeholdt nonnene mens munkene kunne blande seg med menigheten på gulvet.

Før vi kom til København stoppet vi ved den kirken vi "glemte" på den forrige kirkeslektsturen vår; Højelse. Jeg liker godt disse danske kirkene som er bygd før reformasjonen, denne var jo også litt spesiell med den gule fargen, det vanligste er jo hvitt.

Ta en titt på lenka for å se mer av interiøret, vi fant en St. Jørgen der som veggmaleri, til orientering; vi "samler" på St. Jørgen.

I denne kirken var min 7 x tippoldefar, Jens Hansen Grønbech, sogneprest fra 1626 og til sin død i 1647. Jens var gift tre ganger og det var i hans andre ekteskap han fikk sønnen Jochum i 1635, han som ble den første i ætta som kom til Norge og ble der. En bror av han hadde prøvd seg på Bragernes som fullmektig på tollboden noen år før, men han returnerte til København. Jochum ble kapellan i 1663 i Bragernes og siden residerende kapellan i Lier og Drammen.

Heldigvis var alle tilfeldigheter med oss denne gangen så vi fikk oppleve frokost i familiehaven MED familien. Anja og Øystein med hans familie var på bytur samtidig som oss, de var for å feire bursdagen hans og så ble det litt feiring for at Anja har levert oppgaven sin også. Vi har så mange ganger observert storfamilier som koser seg her med masse dejlige smørrebrød og høy og god stemning rundt bordet og det var herlig å få oppleve det, det blir nok ikke siste gangen.

Fredagskvelden dro vi til Nørrebro og Blågårds apotek igjen, denne kvelden var det mer jazzpreget musikk, men like hyggelig som det pleier å være.

Lørdagen dro vi opp til Louisiana og så en utstilling som heter: Fremtidens arkitektur er Grøn!
Tankevekkende og den kan anbefales, står til 4. oktober.

Etter den tradisjonelle Bøf hos Jensen var tiden kommet for å kjøre ombord i Pearl og en rolig tur hjemover. Med denne solnedgangen over Kattegat tok vi farvel med Danmark for denne gangen.

St. Hansaften

I min barndom var St.Hansaften en nesten like stor begivenhet som jul og 17. mai, men det har liksom blitt mindre innhold i dagen etter som årene har gått. Først var det flyttinga fra Honningsvåg til Tromsø som endret innholdet. I Honningsvåg var det vanlig at alle møttes på Nordmanset, men i Tromsø var det litt større forhold og ingen felles samlingsplass, ikke som vi oppdaget i alle fall. I ungdomstida ordnet vi med eget innhold og noen høydepunkt er sykkeltur med bål i fjæra og det året vi ikke fikk fyr på bålet ved AUF-hytta, det var for mye sne.

Da vi selv fikk barn prøvde vi å lage vår egen tradisjon med grilling og brus med spikerlaget hull i korka (det var før plastflaskens tid). Et par år dro vi også til Fetsund lenser hvor de hadde bål ute på elva, det var hyggelig både for oss og myggen.

Så i vårt første år tilbake i Oslo på en St. Hansaften fant vi ut at vi skulle dra ut på Folkemuseet, det var etter invitasjon fra OBOS som bl. a. tilbød omvisning i Wessels gate 15.


Huset er innredet med leiligheter i forskjellige epoker og er veldig interessant å besøke. Her er mye gjenkjennelig fra vår egen barndom og mye interessant å lære om tidligere tider. Vi var heldig som hadde en meget engasjert omviser, det er virkelig noe annet å ha med seg en som forteller om prosjektet. Det kan fort bli kjedelig hvis man må lese seg til alt underveis, men nå er vi oppdatert så når vi snart får besøk fra det høye nord skal vi nok greie å være guider for dem.

Her er hun foran en Pidestall, ja det er dette som er den egentlige pidestallen, og det var et møbel som "alle" ønsket seg, uansett hvilken klasse de tilhørte. Av andre ting hun fortalte som var litt morsomt var i Dukkehjemmet, stuen innredet etter Ibsens sceneanvisninger. Da de hadde innredet det etter det alle trodde var detaljerte anvisninger var rommet nesten tomt. Så der røyk den illusjonen, Ibsen var ikke så nitidig i sine anvisninger allikevel. Da de innviet dette rommet hadde de invitert alle Noraer til åpningen og en av dem uttalte da at nå først forsto hun til fulle Noras følelse av innestengthet. På en scene er det jo litt mere rom, mens her i et fysisk rom ble det veldig mørkt og trangt.


På festplassen fant vi denne Maistanga. Har aldri sett det i Norge før, den er vel mere kjent fra Sverige som har rikere tradisjon for Midtsommer enn det vi har. Fin var den i alle fall og ettersom det er et symbol for fruktbarhet passet den godt inn på festplassen. Det er nemlig et basseng der også og det var fullt av unger som tok årets første bad.

Første punkt på programmet for Festforestillingen var Itziar og Per Arne og det måtte vi jo bare få med oss. Om dem har jeg blogget før, se her. Var kanskje ikke de perfekte omgivelsene for seriøs sang, men vi synes allikevel det var en fin stund og koselig å få hilse på dem etterpå. Martin er tilstede for å holde på notene, jeg foreslo klesklyper, men da hadde han ikke kunnet bla så det var jo et dårlig forslag. Han kunne jo sittet på andre sida, det holder jeg fast på.

De har gitt ut plate og om den kan du lese her.

Etter dem kom Kaptein Rødskjegg & Sjørøverne så da rusla vi videre før vi fant en buss hjem. Utrolig mye folk ute på Bygdøy denne nydelige kvelden, godt å se at området blir brukt.

Vel hjemme på vår deilige veranda kunne vi nyte denne nydelige solnedgangen, nå vet vi at vi har sol til 2130 på midtsommer. Det er seks timer mer enn det vi hadde i Lillestrøm!

-

Sommerferie v 1.0

Første stopp på vår rundreise i Danmark var hos venner i Ålbæk og da hører en spasertur i havna med til aktivitetene. Da gleder det jo et bibliotekarhjerte at de har boksalg til det sjøfarende folk, det var høflig selvbetjening og ikke var det urimelig priser heller.

En tur til stranda i Skagen måtte jo også til og der blåste det, ikke helt uvanlig tror jeg.

Etter noen dager gikk turen vestover før vi kjørte sørover mot Limfjorden. Vi prøvde å følge Margueritrutene, men det ble litt for mye frem og tilbake så vi endte med å følge litt større veier, uten at det ble mindre å se på av den grunn. Det jydske landskapet er veldig spennende og omskiftende, helt flatt er det heller ikke. Så langt nord var det masse kyr og storfe i forskjellige fasonger å se, mens lenger sør er det kornåkrer som dominerer.
På forhånd hadde vi bestilt rom på Nørre vinkel hotel i Lemvig, veldig fint rom og hyggelige omgivelser, men dårlig meny så vi dro inn til selve byen og der fikk vi en nydelig bøf på Colombus. Til frokost dagen etter var vi alene, det var bare golfere som bodde der og de var ute å putta allerede, til tross for kraftig vind, rare folk.

Så langt ut mot vest som man kan komme kjørte vi på klitter, det er sandbanker som ikke er breiere enn veien, nesten. Vi måtte jo selvfølgelig stoppe for å se hva som var over kanten og det var Nordsjøen det, vill og vakker. Her ser man virkelig at Danmark blåser bort og hvor viktig det er at det vokser gress her for å holde sanda på plass.

Neste stopp var Ringkøbing, Tromsøs vennskapsby. Tror tradisjonen med vennskapsbyer stammer fra Foreningen Norden, og jeg har selv bodd i Kemiveien i Tromsø og ettersom Ringkøbingveien var nærmeste nabo har jeg et spesielt forhold til denne byen så den ville jeg se. Dessuten var min eldre bror her på skoletur en gang i fjerne tider og det synes jeg også var veldig fasinerende, da var de dessuten på Himmelbjerget! Vel, nå har jeg vært der, det var en helt grei liten by og det så ut som folk hadde det bra der.

Nesten nede i Tyskland heter det Møgel Tønder og i et "lite" hus der som heter Schackenborg har de nettopp fått en liten gutt, derfor har de stork i hagen sin. Hyggelig dansk tradisjon, en kan ofte se det langs veien og det er jo greit for naboene å få beskjed på den måten. Akkurat denne gutten har hele verden fått beskjed om før storken var på plass tror jeg.

Neste kro vi skulle overnatte på var denne i Rinkenæs ved Flensborg fjord, den heter Benniksgaard og var om mulig enda bedre. Her spiste vi en tre-retters som var mer kunstnerisk enn egentlig spennende. Det mest spennende var at de ikke hadde pris på menyen, men det viste seg og være overkommelig, heldigvis.

Morgenen etter var vi i denne parken og spaserte, og jeg har nå bestemt meg for at blodbøk er det fineste treet jeg vet om. I parken ligger et slott som heter Gråsten og dette var opprinnelig den gamle dronningens sitt og hun var en god gartner så denne parken er veldig fin. Og selv om det er mye fine blomster så er det helt tydelig at det er en hage som er i bruk også. Og fuglesangen var helt herlig.

Etter en liten spasertur i Sønderborg som helt sikkert fortjente mer oppmerksomhet satte vi nesen mot Fyn. Fortsettelse følger....