Livet går videre

Jeg vil begynne med å takke for alle hilsener og gode ord og klemmer, både fysiske og digitale, det varmer godt. Jeg har aldri syntes at «Kondolere» var et greit ord å bruke, nå har jeg tatt imot det med åpne armer uten blygsel. Det er godt at folk spør hvordan det går og at de tar seg tid til å prate litt, høre historien en gang til og dele erfaringer. Jeg har mange gode venner og kollegaer det er helt sikkert, og det er godt å ha familie.

Tre uker har gått og det verste sjokket har vel gitt seg, men det er fremdeles mange tunge stunder med selvbebreidelse og med oppgitthet over gutten som ikke kunne klage, om enn bare litt, så kanskje vi kunne forstått hva som var på gang.

Kyrre har gjennom alle år skrevet små betraktninger i 7. sansen sin, i tillegg til hvilke filmer han har sett selvfølgelig. Gjennom disse små notisene har vi nå sett at han har gått med vondt i nakke, skuldre og rygg i lengre tid. Et lite googlesøk av de symptomene så finne man ut at det kan være tegn på hjertesvikt. Men det er bare 40 % av mennene som har det som symptom, ellers er det mest vanlig for damer. Om han prøvde å finne ut av det eller ikke får vi aldri vite, han trodde han hadde belastningsvondt av for mye dataspilling.

Vi hadde en fin bisettelse hvor vi fikk bestemme innholdet så langt organisten ville være med på det. Som han på begravelsesbyrået sa; det er lett for meg og for presten å følge deres ønsker for vi ser dere og snakker med dere, men organisten forholder seg ikke til mennesker på samme måten.

I Ski Middelalderkirke er det strengt forbudt med CD-spiller. Men Jølstad begravelsesbyrå har heldigvis kontakt med en flink gitarist så vi fikk både «Eg ser» av Bjørn Eidsvåg og ikke minst «Wish you were here» av Pink Floyd.

Tre salmer måtte til og da valgte vi: Din tanke er fri, Amazing grace og Alltid freidig når du går. Alle passer til Kyrre, Kyrre gjorde som Kyrre ville som Eigil sa i minnetalen sin, Amazing grace fikk vi lov å ta på engelsk fordi det var tilknytninga til England som var poenget: les fotball (Manchester United) og den siste passet også fordi Kyrre alltid var nysgjerrig på hva som var rundt neste sving og gikk freidig på.

Vi hadde en fin prat med presten på forhånd; jeg var meget skeptisk, men ble gledelig overrasket. Ettersom han ikke skulle holde minnetalen så var det ikke så mye vi egentlig skulle snakke om. Men i de skriftstedene han valgte hørte vi jo at han hadde lyttet til det vi fortalte om Kyrre og om familien. Blant annet fortalte vi at vi søsknene var mye sammen i mai måned fordi vi har tømt barndomshjemmet. Vi hadde mange fine stunder sammen da så det passet at presten sammenfattet det hele med "At størst av alt er kjærligheten". Ellers var det bror Eigil som holdt minnetale på vegne av familien, en kompis han har kjent helt fra barndommen holdt minnetale for vennene og en fra Fellesforbundet holdt en fin tale fra kollegene og forbundet. Kyrre var ansatt først i Byggningsarbeiderforbundet i to år før de gikk inn i Fellesforbundet. I januar 2011 fikk han gullklokke for 25 års ansettelse, noe han syntes var veldig stas og satte utrolig pris på.

So, so you think you can tell

Heaven from Hell, 

Blue sky's from pain. 

Can you tell a green field From a cold steel rail?  

A smile from a veil?  

Do you think you can tell? 

  

And did they get you to trade  

Your heroes for ghosts?

Hot ashes for trees?

Hot air for a cool breeze?

Cold comfort for change?  

And did you exchange  

A walk on part in the war 
For a lead role in a cage?

How I wish, 

how I wish you were here.

We're just two lost souls

Swimming in a fish bowl,

Year after year,

Running over the same old ground.

And how we found

The same old fears.

Wish you were here.