Våren synges inn

Søndagen nærmest 1. mai hvert år synger Sangselskabet Guldbergs Akademiske kor våren inn på trappa til Botanisk museum. Denne opplysningen fikk jeg av en kollega torsdag ettermiddag. Og ettersom Tøyen er en passe søndagstur fra heimen tok vi turen. Og det angrer vi ikke på, her var det gutta som kunne synge. De sang våren inn etter svensk tradisjon, med studentersanger og Bellmann, morsom kom frem og sier hadde de også. Han kunne fortelle bakgrunnen for de hvite sangerluene; de første sangere som kom til Norge var svenske studenter og ettersom svenskene bruker hvite studenterluer så trodde nordmennene at det var sangerluer.
Vel, god historie var det i alle fall og det er noe spesiellt med mannskor.

Førstemaidager

Når jeg ser et rødt flag smælde, på en blank og vårfrisk dag, kan jeg høre det sælsomt fortælle om min verden, mit folk og min sag.

Årets 1. mai-dag ble en festdag i sol, med opplagte partiledere som holdt sine taler etter oppskrifta, det er valgår og viktig å vise optimisme og pågangsmot.

Rævdiltere kommer i alle utgaver!

Her er baksiden av bildet som både Aftenposten og Dagsavisen brukte til sine ledere andre mai.

Det var denne parolen vi også gikk under, men denne karen synes jeg illustrerer den best.

Bilde på gale journalister, holdt igjen toget minst 10 minutter for å få enda flere bilder og enda flere kommentarer.

Øystein hadde vært i skogen dagen før og var egentlig litt for sliten i beina til å gå hele toget, men vi gikk helt til toget svingte inn i Universitetsgata. Det viktigste var å få komme over toppen på Egertorvet det er like tøft hver gang, enten det er i tog eller i løp. Å se alle folkene foran deg på vei oppover Karl Johan og føle at du ikke er alene, men en liten del av noe stort, ja det er stort.
Fikk ikke bra nok bilde så vi får nøye oss med et tatt andre veien.

Turen gikk deretter ned til Aker brygge og Rorbua, triveligste stedet på hele brygga. Vi spiste snitsel og laks, og denne gangen kom vi i snakk med en hyggelig fyr også. Alle vil jo sitte i sola og vi kunne jo ikke oppta et firemannsbord alene da. Fyren var lærer og veldig interessert i litteratur og han hadde vært mye i Hellas så det var mye å snakke om. Han hadde også vært mye i Thailand og da han ved nabobordet hørte det ble han også med i samtalen. Han hadde både kone og barn som bevis på sin tilknytning til Thailand.

På vei nedover brygga fikk jeg endelig et bilde av kunstverkene, men glemte å notere kunstnernes navn.

Disse maskene henger på veggen utenfor Rorbua, og er så fine. Det er baksiden av maska som vender utover, men det er ikke så lett å se.

Våren kommer nå

Jeg hører på Nitimen om torsdagene fordi jeg går
seinere på jobb. I dag priset de våren med Stein Ove Berg sin sang: Kommer nå.
Det er jo en nydelig vise og Stein Oves stemme er full av vårstemning.

Samtidig som jeg hørte sangen måtte jeg tenke på at han døde så alt for tidlig og hadde et tøft liv, men samtidig sier han jo i tekstene sine at han har valgt det selv.
Han var avhengig av samspillet med publikum, så avhengig at han lot det gå ut over familien og sin egen helse.

Selv er jeg så heldig at jeg fikk oppleve han "live" og på nært hold. Han hadde åpningen av AUFs landsmøte i 1975 og der var jeg.
Og han ga virkelig av seg selv og at vi var store fans av han kommer vel ikke som noen bombe. Han skrev også noen sanger som fremdeles synges i rørsla. Men i dag nøyer jeg meg med Kommer nå, våren kommer nå....