Anbefaling

Mette er Solguru når det gjelder spørsmål om slektsforskning og i den forbindelsen anbefaler hun blogger om temaet og denne måneden er det min tur : http://www.sol.no/guide/slektsforskning/
Jeg takker for tilliten og håper at riktig mange nye lesere stikker innom.

Jeg blogger kanskje ikke så mye slektrelatert stoff, men ettersom det er en altoppslukende hobby så drypper det jo litt. Tenker det blir litt mer akkurat nå pga denne anbefalinga.

Her går det mest i turer for tiden og det blir en del bilder, synes det er artig å gå tur med kamera, observerer på en annen måte når jeg skal skrive om det etterpå.
-

DISvandring

Sommeravslutning i DIS-Oslo/Akershus betyr kulturell vandring, denne gangen på Sagene. For dem som trodde at slektsforskere bare sitter stille på støvete arkiv og/eller ved PCen må bare tro om igjen. Her er Kjell klar for å ta oss fra Nordre Gravlund til Myraløkka. På gravlunden fortalte han om krigsminnesmerke over falne kommunister fra bydelen. Han er som oss andre opptatt av å sjekke kilder så han synes det var litt rart at det står at det skal være 23 menn gravlagt der og så finner han bare 20. Han har sjekket med originalen hos kirkegårdsvergen og det er bare 20. En annen ting han syntes var rart var at ingen av Osvald-gjengen ligger der, men så var jo ikke de Furubottens venner og den samme Furubotten var forman i NKP da monumentet ble satt opp!

Videre gikk turen til parken vis a vis Sagene kirke, der står det en fin skulptur ved et meget forurenset basseng, synes "noen" skal rydde opp i det. Tror Kjell kalte den for Gråbeinsparken, men det var vanskelig å få med seg detaljene i blåsten og trafikkstøyen, spesielt før han fikk batterier til megafonen.

Her er et lite "spark" til Salten, vi har også ungdom i laget.

I Arendalsgata ligger en sagnomsust isenkrammer, O. Mysterud. Her har jeg kjøpt mye kjøkkenutstyr fordi jeg bodde i nærheten da jeg satte bo. Kjell fortalte at du her fremdeles kan få skruer til de mutterne du har i dine gjemmer. Han som driver butikken nå er tredje generasjon.
Rett over veien ligger Sagenes Arbeidersamfunn, morsomt med den s-en i endelsen, henspeiler selvfølgelig på alle sagene som lå i nedslagsfeltet.

Flott bygning fra 1900 i reine Jugentstilen, nå er det leiligheter, men også en av Oslos bruneste kafeer er her fremdeles.

Så var turen kommet til furasjeforretningen, du kan slå opp ordet så kanskje du husker det til en annen gang.
Må nesten sitere historien Kjell fortalte her: originalen på Sagene i hans barndom het Fjotten og en dag Olaf Gjesti hadde avertert en jobb ledig gikk Fjotten inn for å høre på den. Joda han kunne begynne med engang og lønna var 1,50 om dagen i tre uker og så fikk han pålegg da. Greit sa Fjotten, jeg kommer tilbake om tre uker!

Her var det først brennevinsutsalg, men det var ikke lov å nyte alkohol innendørs så folk kjøpte det de hadde lov til, gikk rundt hjørnet og drakk og gikk så inn igjen å kjøpte mer. Det hjørnet hadde selvfølgelig navn etter det målet de fikk kjøpt, men det har jeg glemt nå. Kanskje noen andre husker det og kan opplyse meg?
I Kjells barndom var det avholdskafé med Sagenes første TV så der vanka han mye, nå er det kun cateringvirksomhet her.

Her er leiaren i full gang med å fotografere, hun har også blogget om turen vår, se her . Hun står på tunet til Vøyenvolden gård som du kan lese om på Wikipedia.

Vi var ca 49 mennesker og en hund med på turen.
Det var mer passende antall enn Obosvandringen.

Hønse Lovisa er en litterær figur skapt av Oscar Braaten, det var hun som ordna opp når jentene på fabrikkene langs Akerselva kom i uløkka og behøvde hjelp til å føde og ikke minst til barnepass. Boka heter Ungen, den er også filmet og det er også laget teaterstykke og musikal av den.

Og som dere ser hun er også udødeliggjort på sokkel. Hun står å skuer utover et boligkompleks bygget av arkitekt Rivertz, på folkemunnet River'n. Kjells historie herfra var om ei lita jente som engang spurte bestemora som var oppvokst her om hvordan det kunne ha seg at de hadde greid å lage så mange unger når de bodde så trangt; joda sa bestemora de var alle sammen laga på en søndag for da fikk unga penger til kino eller så var de på søndagsskolen.

Tilslutt gikk veien over Myraløkka til Myrens verksted som nå huser diverse informasjonsindustri. Det er jo trist at verkstedene ikke finnes mer, men samtidig er det flott at bygningene blir tatt vare på.

Tusen takk for en flott og lærerik tur, jeg synes ikke det var for kaldt.

-

Pinseslutt

Det kaller jeg en perfekt helg, skogstur, familiebesøk med og uten grilling, sitte ute til over midnatt uten å fryse og så tilslutt en flott tur til noen av Oslos strender på Bygdøy.

Først et bilde av livet i båthavna før vi snur oss mot Bygdøy sjøbad , nyrestaurert i fjor etter å ha ligget brakk siden andre verdenskrig. Nå er den oppgradert og veldig populær for barnefamilier fordi det er så grunt at vannet blir fort varmt.



Neste strand er Paradisbukta, her var det også ganske mye barnefamilier, men virket populær for ungdommer også. Utrolig mye svenske ungdommer! Is og mineralvann var å få kjøpt og det er jo alltid populært. Langs hele vannkanten er det også mulig å slå seg ned på svaberg noe som flere voksne så ut til å foretrekke.




Vi avsluttet turen på Huk, tok ikke noe bilde for jeg synes jeg kom for nær folk og jeg vil jo ikke være uforskammet. Her var det et østeuropeisk orkester som underholdt, det var grilling både på faste fellesgriller og dessverre også på de utrivelige engangsgrillene. Et yrende liv med folk i alle aldrer og fasonger som bare hadde en deilig dag på stranda.



På vei til bussen gikk vi forbi Huk fristrand og der var det også et yrende liv. På parkeringsplassen var det ikke plass til en el-bil engang. Noen veldig optimistiske mennesker prøvde å finne seg en plass og kreativiteten er stor det skal sies. Det lureste er nok allikevel buss eller sykkel eller komme før 12!
Det er også store gress-sletter på Huk hvor man kan spille volleyball eller enkel fotball, badminton eller noe annet ballspill, og det er plass til alle.

Så da vi vel var hjemme igjen og fant frem grillpanna ble helga avrundet med kyllingsouviaki og en liten ouzo, for vi synes nesten vi var i Hellas.