Haaken og Nico

Gemalen abonnerer på nyhetsbrev fra Galleri Haaken og er det noe som vi synes er interessant så tar vi turen til Lille Frogner allé. Denne nydelige oktobersøndagen var det Nico Widerberg som var trekkplasteret.

Og vi ble ikke skuffet, spesielt synes vi skulpturene i glass var fine, og ekstra fine ble de som sto i vinduet og fikk lyset bak seg og igjennom seg. Veldig bra at de store figurene sto ute i hagen de behøver rom rundt seg for å komme til sin rett.

Vi valgte å spasere ned fra Frogner i det fine været og denne utsikten som Carl Johan har er jo litt fin da.

På Universitetsplassen står et fantastisk blikkfang for tiden. Det skal bli vegger på Informatikkbygningen på Gaustad, men nå står det her og ingen kan gå forbi uten å stoppe opp. Selv de som må klamre seg til kaffekrusene er litt imponert. Se mer her.

Mammas dag

I dag ville mamma blitt 79 år, men det fikk hun ikke oppleve fordi hun døde for åtte måneder siden.
Naturlig nok har jeg tenkt ekstra mye på henne de siste dagene og da spesielt på bursdagsfeiringer, jeg kommer på tre stykker jeg vil dele med dere.

Den første husker ikke jeg fordi det var på hennes 13-årsdag i 1944. Denne dagen var helt spesiell for folk i Honningsvåg fordi de måtte forlate hus og hjem denne dagen for å evakueres. Tyskerne bedrev jo som kjent den brente jords taktikk og da var det ikke mye annet folk kunne gjøre enn å dra sørover. Morfar hadde egen båt så familien var for så vidt heldig stillet, de fyllte båten med storfamilien og dro mot Tromsø i første omgang, seinere til Dyrøy hvor de overvintret før turen gikk til Molde. Midt ute i Magerøysundet kom mamma på at hun hadde bursdag, hun sa det ikke til noen, bare satt der å kjente på den følelsen. Jeg synes det er ganske sterkt.

Neste dag jeg vil fortelle om husker jeg også, det var hennes 45-årsdag og den ble feiret med venninnene i Tromsø og jeg fikk være med. Dagen etter skulle jeg flytte til Oslo så det ble en slags avskjed for meg også. Mamma var aktiv turner i alle år og hun hadde venner derfra og fra syforeninga. Så jeg var vant med at ca hver 6 uke lå jeg å skulle sovne til skravling og lattersalver fra stua, nå fikk jeg være med og det var stort. De jentene kunne fortelle historier.

Så var vi kommet til hennes 75-års dag, jeg og gemalen inviterte henne og pappa på Eik i Oslo hvor vi koste oss med en 7-retters middag. De overnattet på suite på Grand og der møttes vi for å drikke champis som ene broren min hadde kjøpt i gave til henne. Hun koste seg så, tenk å få servert alle de rettene med riktig vin til og stadig oppvartning fra kelnerne. Her må jeg føye til at hun var veldig glad i, og flink til å lage mat, eksperimenterte med det meste og fikk det til. Hun elsket å se matprogram på TV for å få nye ideer og inspirasjon. Tror det er den mest vellykkede presangen vi noensinne har gitt bort.

En dag i oktober

Vi valgte oss en kort liten tur lørdag formiddag, nydelig høstvær, null grader og knall sol.

For et par uker siden var Liv en tur ved Vålerenga kirke og tok et fantastisk bilde av et tre der, nå vet jeg ikke helt om dette er samme treet, men det har i alle fall falt av en del blader på de ukene.

Jeg har skrevet om byplanlegginga på Vålerenga før. Det var en tid hvor det ikke var noen vits i å holde husene ved like fordi motorveien var planlagt tvers igjennom området. Heldigvis ble det ikke noe av det og de aller fleste har nå rehabilitert husene sine, noen måtte rives og nye er bygd i samme stilen som de gamle. Men dette huset står fremdeles som et skammens hus som eieren nekter å gjøre noe med.

Adressen er Opplandsgata 2 oppført i 1857 påbygd ca. 1880.

Mellom Harald Hårdrådes plass og Jarlegata går det en gangtunnel under jernbanelinjen, veldig smart med sånne snarveier.

Den store funkisblokka i St. Halvards gate 25 er pusset opp og vi synes det gjorde seg med de røde vinduskarmene. Blokka er bygd i to etapper nordre del ferdig i 1940 og søndre i 1950.

Siste stopp var Minneparken i Oslo gate, her ruinene etter Sankt Hallvardkatedralen. I forbindelse med Bjørvikautbygginga har det vært litt møtevirksomhet de siste dagene og hun som er frontfigur for saken sa noe klokt om nettopp dette området som vi skal legge oss på minnet: Sammen med Nidarosdomen og Håkonshallen i Bergen er det Middelalderparken og Minneparken vi har igjen etter det som gjorde Norge til Norge. Derfor er det så viktig å bevare det.