Romjulsdrøm

Sol i desember

GOD JUL

Denne kassetten har jeg hatt i en mannsalder og hører på den jevnt og trutt gjennom hele desember. I nitimen i dag fortalte Jacobsen at han hadde foreslått å spille Tommy Körbergs versjon av O Helga natt i stede for Jussi Björling sin versjon, men tenk; han ble nedstemt. Og det er så synd for Tommys versjon fra denne kassetten hvor han ennå er ung og har en  fin, ren stemme er jo så mye bedre.
Vel det er en annen tekst som jeg vil dele med dere og som forteller oss noe om hva som er viktig i julebudskapet:


Ett barn är fött på denna dag,

nu tändas juleljusen kring krubbor utav många slag
och friden rår i husen.

Vi glädjer oss med glögg och gran
och mat på smörgåsborden.
Åt detta enda människobarn,
men det föds fler på jorden.

Den stilla nattens helighet
den riktigt stora stunden,
går i repris på vår planet snart en gång i sekunden.

Och William föds på ejderdun och Juan på trottoaren.
Raia visar sig bli brun och Wanda svart som staren.

Men alla är de här för oss
för livet ska dom strida,
för jordens framtid ska de slåss
och kärlek ska de sprida
om vi ska slippa domedagen om världen ska förfalla beror ej på ett särskilt barn.
Nej, vi måste tro på alla.

Anders Bondeman, fremført av Tommy Körberg

Med det ønsker jeg alle mine trofaste lesere en riktig god og fredelig jul.

Julemarked, blues, arkeologi og mat

I mange år nå har Tivoli i København hatt Julemarked i desember. Fra å være en liten gate med salgsboder og de aller minste karusellene åpne er nå nesten alle attraksjonene i full sving, og salgsbodene er blitt større og større for hver år. Da vi var der snedde det lett og var kuldegrader så det ikke ble slaps og det var så stemningsfullt som det bare går an.

Før om årene har det vært skjøyteis på vannet, men i år lå dette lille eventyrslottet å fløt helt alene. Jeg tror Tivoli var noen av de første i norden som engasjerte egne lysdesignere for å lyssette trær og bygninger til å få dette overdådige julepreget.

Etter å ha fått gløgg og epleskiver var vi klar for sterkere krutt:

På bluesklubben MoJo var det duket for Tom Waits tributband; Bonemashcine.

Det var gutta sine som kunne spille: Albert Raft på blås, Thorbjørn Risager sang meget bra, som en ung Tom Waits kanskje, Søren Madsen på bass og Rasmus Grønborg på keyboard og (heldigvis) av og til på trekkspill, ellers hadde jeg ikke fått noen bra bilder for den hvite genseren hans sugde jo til seg all oppmerksomhet. I tillegg var det Anders Wallin på gitar og Allan Pedersen på trommer.
Hadde det ikke vært for den danske røykeloven kunne vi blitt der til the bitter end, men etter to sett måtte vi ut for å få luft.

Dagen derpå var vi på Nationalmuseet og så en utstilling om Margrethe og arkeologien. Hadde hun ikke måttet bli dronning hadde hun blitt arkeolog. I denne utstillingen som ved første øyekast kanskje så både gammeldags og kjedelig ut opplevde vi at moderne teknologi gjør den helt annerledes. Vi fikk med oss en autoguide (årets släger) og på den forteller dronningen selv om hver stasjon, bilder og opplevelser og også om en gjenstand som lå på hver stasjon. På den måten ble dette en veldig personlig utstilling som vi ble meget begeistret for. På bildet vises også DNA-profiler i taket, synes det var tøft.

Så var det avslutning på denne juleturen og Tollbodens Bodega var vel ikke helt på jordet?

Gemalen fikk flæskesteg og rødkål og en lille en og da var han veldig fornøyd.