Godt nytt år!

Dette er mitt blogginnlegg nr. 100, og det passer godt på en dag som denne.

Jeg vil fortelle om et nyttårsrituale vi har, vi ser på en film som heter Smoke, regi: Wayne Wang og Paul Auster.

Les mer her

Det er spesielt slutten med julehistorien og musikk av Tom Waits som gjør dette til en film som rører oss.

Klikk her og ha ett riktig godt nyttår!

-

En lesers oppsummering

Forfattere jeg oppdaget: Erling Pedersen, Gert Nygaardshaug

Erling Pedersen skriver om Christian IV i romans form og jeg kan ikke noe for det, men det å få historien inn på denne måten setter jeg veldig pris på. Gert Nygaardshaug er jo en "gammel" forfatter som jeg med skam å melde må si at jeg ikke har lest noe av før i år og jeg skal lese mer, det er allerede innkjøpt. Han skriver godt og han tar opp temaer som er viktige for oss som lever på denne stakkars jorda vår.

Forfattere jeg kanskje er ferdig med: Umberto Eco, Toril Brekke, Minette Walters.
Eco er for vanskelig for meg, Brekke ble for "kiosk" og Walters blir veldig forutsigbar og til sånn avkopling kan jeg lese Jo Nesbø som er litt morsomere.

Årets beste leseopplevelse: Blekingegadebanden, Peter Ovig Knudsen og Trilogien om Anna Figenschou, Ragnhild Nilstun.
Med min forkjærlighet for København ble historien om vår nære fortid veldig sterk. Jeg kjente igjen både miljøskildringene fra byen og noe av det politiske klimaet på 1970-tallet. Selv om vi ikke hadde det så krigersk i Norge så var vi jo klar over at det var tøffere på kontinentet, men at det også skjedde i København var en overraskelse. Vet ikke om jeg bare hadde glemt det eller om det ikke var skrevet så mye om det her i Norge?

Anna Figenschou er inkarnasjonen av mine formødre og jeg fant henne i folketellingene og kirkebøkene så det ble slektsgransking av det. Nilstun har skrevet om sin oldemor, tror jeg, endret litt på navn, men som sagt mulig å finne igjen i kildene.

Årets verste leseopplevelse: Foucaults pendel, Umberto Eco.
Jeg har lest Rosens navn og synes den var fin, min bedre halvdel har lest mer av Eco og spesielt anbefalt Foucaults pendel. Spesiellt da DaVinci-koden herjet som verst sa han at denne var da mye bedre hvis man ville ha noe om konspirasjonsteorier. Men, nei, jeg orket den ikke, ikke engang i ferien hvor jeg pleier å greie "vanskelige" bøker.

Årets mest overraskende leseopplevelse: Zahir, Paulo Coelho
Da Alkymisten kom og alle skulle lese den fikk jeg den i presang og derfor leste jeg den. Vel, synes ikke den var verdt alle priser og lovprisninger. Veldig skeptisk til Zahir, men den var jo bare så bra. Godt skrevet og god historie, gjenkjennelig for en dame i min alder.

Årets mest skuffende leseopplevelse: Den gode tolk, John LeCarré og Drømmen om Amerika, Toril Brekke
LeCarré var best som spionromanforfatter, som politisk forfatter er han sikkert viktig, men jeg blir ikke så veldig engasjert. Leste den på anbefaling fra min bedre halvdel og vi ble enig om at vi ikke behøver å være enige i alt. Toril Brekke skriver jo om et tema som opptar meg mye, nemlig slekt, så derfor har jeg lest mye av det hun har skrevet og gikk på denne om emigrasjon med liv og lyst. Men ærlig talt, hvor mange frempek skal det være i en bok? Del to i denne bebudede trilogi har jeg ikke behov for å lese, den kan jeg allerede. Ser at hun får gode kritikker, men jeg orker ikke mer.

Årets "opp som en løve, ned som en fell": Øya, Victoria Hislop.
Handler om en leprakoloni på en øy utenfor Kreta. Kombinasjonen Hellas og historie skulle borge for en fin opplevelse og det begynte bra. Men så er det det at enkelte forfattere absolutt skal ha med såpeoperagrep for å fortelle en historie....

Årets "boka er bedre enn filmen": Den afrikanske farm, Karen Blixen.
Filmen hadde jeg i vagt minne, boka var en samling av småfortellinger som ga et godt bilde av hvordan Blixen hadde det i Afrika. Så så jeg filmen om igjen og den er jo en kjærlighetshistorie bygd på ett avsnitt i en av historiene i boka! På rulleteksten redder de seg med å si at den bygger på flere av Blixens historier og fortellinger.

Årets "mer av det samme": Den som elsker noe annet, Karin Fossum.
Vi kommer til å fortsette å lese Karin Fossum fordi Øystein kjente henne en gang i hine hårde dager, men det begynner å bli forutsigbart nå Karin.

Årets ufullendte: Storm i juni, Iréne Némirovsky.
Et godt eksempel på at bøker ikke skal utgis når forfatteren ikke har fått gjort dem ferdig. Her er det hennes døtre som har gitt ut en bok som ikke var ferdig. Historien er god og viktig, men ikke "stram" nok.
-

Så ble det jul

Et av mine juleritualer er å høre på denne kassetten, (slå opp i ordboka), og for å illustrere at dette også er julesanger får dere en her:


I stallen i Betlehem fødtes i kveld den eneste sønn av Vårherre.
De første som lo til hans skrik og hans sprell var fattigfolk bare dessverre.
Men jødelands konge han slipte sin kniv,for konger er redd for sitt liv.

Og da han blev større, så vandret han rundt og levet fra hånden til munnen.
For borgerlig ro blev ham aldri forundt. Men skadelig var det i grunnen.
For tenk på de folk, som han omgikkes med:en fisker, en snekker, en smed!

De rike blev pisket med svøper og ord: i dem hadde ondsinnet røtter.
Men synderen spiste ved frelserens bord,og skjøgene lå ved hans føtter.
At mesteren blev som han blev, er det rart,med omgang av sådan en art?

Idag vet man best, hvem han virkelig var: de fattiges herre og mester.
Og forat det ikke skal glemmes, så har vi kirken med paver og prester.
Så slipper de rike å huske på det. Så feirer de julen i fred.

Rudolf Nilsen:Mesteren

-

GOD JUL TIL DERE ALLE SAMMEN!

Solsnu

Så nådde vi bunnen
igjen går det oppad
igjen går det fremad mot lys og mot sol.

I tåkegrå dage og regntunge netter
skred mørket imot sin ytterste pol.

Og har vi enn knugende trengsler tilbake
isnen fra stormenes rungende røst.
Frysende dager hvor alt er et øde
så føler vi dog som en lidende trøst:

At dagene lenges
at rommet får farver
at alt som nu sover i skogenes skjød

kun venter på timen hvor friskt det skal spire
og blusse med livets og skjønnhetens glød.

Vi føler at alt som nu knuger og gnager
vårt hjerte å gjøre forherdet og trist
skal svinne når solgulens flammende lyshav
får bukt med en vinters dødskolde brist.

-

Ukjent forfatter, Nord-Norsk visegruppe fant diktet i en gammel finnmarksavis.

Hele Norges Anne-Cath.

Akkurat sånn vil jeg huske Anne-Cath. Vestly, "nei hør nå her" sier hun til alle som har dumme meninger om hva som er rett og galt i forhold til barn, og voksne med. I hele sitt forfatterskap og i hele sin tid som et oppegående samfunnsengasjert menneske hadde hun vett til å si ifra.

Dette er alle nekrologer og omtaler enige om, men når de omtaler hennes forfatterskap så stopper de med Guro, hvorfor det? Hun skrev masse etter det også; om Kaos som var enebarn og var hos dagmamma, der hadde han også en dagbror; Bjørnar som satt i rullestol. De to hadde hele universet som sin lekeplass og der dro de ut for å redde verden fra forurensning og forsøpling lenge før det var noe som sto i avisa hver dag.

Så er det Ellen Andrea da, hun er forundringspakken fra Knerten-bøkene. Nå er hun blitt stor pike og mammaSiri har giftet seg med storebror Phillip og senere får hun også en søster. Ellen Andrea kjenner mormor i huset i skogen og de to sammen opplever masse. Mormor blir med dem til Island og Ellen Andrea blir med mormor til Nigeria. Jeg tror Anne-Cath. Vestly gjorde disse reisene selv og beskrev sine opplevelser gjennom bøkene sine.

Her er små og store daglige konflikter i alle typer familier som finnes, beskrevet med alle sine konflikter, og ikke minst løsninger. Sånne ting skrev hun om for å hjelpe både barn og voksne til å innse at ting de sliter med er det faktisk ganske mange som sliter med. Når det er sagt må jeg jo si at i de to-tre siste bøkene sine så ville hun for mye. Det blir masete og temaene er mer for voksne enn for barn, men i et barnslig språk som blir uinteressant for voksne å lese.

Bøkene om Kaos og Ellen Andrea leste jeg for meg selv i voksen alder, mine barn var ikke så veldig interessert lenger da de kom. Det er rart å tenke på at jeg har lest hennes bøker hele livet, først mormor og de åtte ungene for meg selv da jeg var i verste lesealderen mellom 9 og 13, så leste jeg Ole Aleksander, Knerten, Aurora og Guro for mine unger og så disse siste for meg selv igjen. Og når jeg nå sitter å tenker igjennom hva de handler om, ja så husker jeg utrolig mange detaljer, det er jo morsomt.

Tusen takk for den du var Anne-Cath., vit at du gjorde en forskjell.
-

Bildet er det Scanpix som har rettighetene til.

Juletur til København

Vi har som tradisjon å reise en tur til København før jul. Det begynte i sin tid som studietur fordi Øystein var leder i et kjøpesenterstyre. Da utforsket vi nettopp kjøpesenter. Nå gjør vi det ógså, men vi gjør mye mer. Denne gangen startet vi på bymuseet, vi har lest så mye om gamle København og som den observante leser vil huske var vi på historisk byvandring sist vi var i byen. Når jeg i ettertid ser på bildene ble det mye Vår Frues kirke, passer godt til jul det vel?
Øverst er en fra 1530 og nedenfor er den fra 1660-tallet. Kirken har brent tre ganger, men er bygd opp igjen på samme plassen.


Og her er en modell av byggingen ca. 1320, det er den første.

Så en modell av døpefonten som er laget av Bertel Thorvaldsen:

Da måtte vi jo bare ta en tur innom å se originalen også. Vi var heldige der å fikk oppleve en gruppe ungdommer som øvde til en forestilling, de sang Sirenens sang fra O Brother, Where Art Thou? , og det var vakkert.

Men så var det tid for mer verdslige sysler og Bo-Bi-Bar ropte i det fjerne. Den ligger rett over gata for Gyldendal forlag og der var det en nisse på vei inn eller ut, vi ble ikke enige.

Julebordene på Royal Copenhagen er et "must" og i år var de kjempefine, her er et fra et jaktslott på Jylland, dekket med Flora Danica.

Den ene kvelden var vi på vårt nye stamsted; Blågårds apotek og der var det blues, det svingte.

Vi måtte jo innom et kjøpesenter også og i år som i fjor valgte vi Field's, det er vel regnet som Skandinavias største, ligger i den nye Ørestaden og det er enkelt å reise dit med Metroen.
Vi fant en kjenning der, men her drev han i skobransjen:

Var det blues den ene kvelden, ja så måtte det vel bli jazz den andre og Hvide lam svikter ikke, det begynte med en trio og utvidet seg til big band som tavla viser helt tydelig. Der sitter en med i musikken så jeg følte at jeg hadde dem med meg i hodet til langt utpå lørdags formiddag.

Og vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur, fly ned og båt hjem, vi sender en vennlig tanke til tidligere kollega Hanne som tipset oss om at det var lurt hvis man skulle shoppe litt.

-

Thassos en siste gang

Som dere sikkert husker var vi ikke helt fornøyd med oppholdet på Thassos, vi sendte klage den 10. september og fikk svar 2. desember! Vi hadde foreslått en kompensasjon på 1/3 av kjøpesummen (= 6.000 kr) ettersom vi hadde fått forkortet oppholdet på hotellet med 1/3 av tiden pga musikkstøy fra to kilder.

Her er svaret fra Apollo, hvor de overhode ikke går inn på klagen, interessant i seg selv:

"Vi takker for brev mottatt 10. september 2008, og vil innledningsvis beklage at dere ikke var helt fornøyd med reisen, samt at det har tatt lang tid å besvare henvendelsen. Først vil vi spesielt gi uttrykk for at vi som turoperatør er helt avhengig av en konstruktiv tilbakemelding for til enhver tid å kunne tilby et mest mulig kvalitativt og kundevennlig produkt.

Vi har gått igjennom de forskjellige punktene i reklamasjonen, og ser at ikke alle forhold ved reisen var tilfredsstillende. Dette synes vi er meget beklagelig. Etter en helhetsvurdering, finner vi det riktig å gi en kompensasjon for forholdene med kr. 2600,-. (pluss noen praktiske ting i forbindelse med pengeoverføring.)

Det er alltid beklagelig når enkelte forhold ved oppholdet setter en demper på den totale feriopplevelsen. Vi håper allikevel at dere sitter igjen med noen fine minner fra ferien, og at vi kan ha gleden av å se dere igjen ved en senere anledning."

Nei, Apollo dere kommer nok ikke til å se oss igjen. Og det er ikke deres fortjeneste om vi sitter igjen med fine minner, det tilegner vi de menneskene vi møtte, både grekerne og gjestearbeiderne fra Bulgaria. Og så får vi håpe at de som bestemmer seg for å bo på Tarsanas Studios til neste år blir advart både mot musikkterror og nærhet til veien og at det er mer enn 800 meter til sentrum. Vi skal følge med i katalogen!

-

Juleslott

En ny og hyggelig tradisjon er at Akershus slott pyntes til jul.

Vi var der i fjor og vi tok en ny tur i år. Vi er riktignok litt inhabile ettersom det er vår datter som nå er "husmor" på slottet. Hun og hennes kollegaer har brukt to døgn på å pynte til jul og de har fått det veldig koselig. Vi fikk litt ekstra omvisning i og med at vi fikk komme opp i klokketårnet til Liberty Bell, og se den solnedgangen over Oslofjorden!

-

Sankt Nikolas

På denne dag feires Sankt Nikolas i katolske land og hos de som har katolsk bakgrunn. Når jeg leser om denne tradisjonen ser jeg tydelig hvordan mange skikker flettes i hverandre.

Jeg har hørt om den med at ungene setter ut en sko som da Sankt Nikolas kommer å legger gaver i, det ligner da på våre julestrømper. I Nederland legger de en gulrot i skoen for Sant Nikolas er glad i hesten sin og vil at han skal få godsaker, og hva gjør vi; jo vi setter ut grøt til nissen. Og jeg kan huske fra min barndom at det fantes gulrøtter i marsipan, men det var før konditorfarge ble kreftfremkallende.

Det er også en skikk å lage et dikt som skal beskrive det som er i pakken, diktet skal leses høyt før en åpner. Dette praktiseres fremdeles i Sverige, der kan folk ringe inn til lillejulaftenprogram på TV å få hjelp til rimene sine.

Og Svarteper stammer også herfra, det er Sankt Nikolas' mørkhudede tjener, eller negerslave som det står i teksten.

Se nøye på bildet som er et maleri av Jan Steen; Het Sint Nicolaasfeest, ligner veldig på en julaften i et middels norsk hjem. Noen griner fordi de ikke har fått alt de ønsker seg, far prøver å avlede minstemann med å peke ut julestjerna over taket til a jordmormatja. Mor snakker meget behersket til rampejenta som erter søstra som griner osv. Lag flere historier til meg da.
-

Adventskonsert

Onsdag var vi på adventskonsert med Modus ensemble i Ladegården. Det var Anja som hadde gitt oss billetter i innflytningsgave. Det er forresten hun som har tatt bildet av Ladegården også.

Litt anderledes adventsmusikk enn det som fremføres i alle landets kirker for tiden, dette var middelaldermusikk. Vet ikke helt om det var noe for meg, er litt usikker på om sangeren var forkjølet eller om det skulle være sånn. Hun har jo diplomeksamen i gregoriansk sang så, vel...

Ladegården arrangerer konsert annen hver onsdag kl. 2000 hele året og det er et variert program så det anbefales. Neste konsert den 17. 12. er siste før jul og da blir det nok litt ekstra stemning, mulig vi går da óg.

Høstens program.
-

Pappa sin dag

I dag blir pappa 80 år og her er teksten jeg sendte til avisene, ettersom de valgte en noe kortere versjon får dere det hele her helt eksklusivt:

Sin yrkeskarriere startet han på Fi-No-Tro i fødebyen Honningsvåg hvor han snart gjorde seg bemerket og ble valgt til kasserer i foreningen, før han avanserte til hovedtillitsvalgt og til formann i Samorganisasjonen. Da Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund etablerte eget kontor i Tromsø i 1963 ble han ansatt som den første Nord-Norges sekretæren. Hans oppgave ble å bedre forholdene for medlemmene i fiskeindustrien, men også å øke servicen for medlemmene i de øvrige bransjene i forbundet. Han ble også engasjert i fiskeripolitikk i sin helhet og markerte seg sterkt ved deltagelse i debatter både i avisene og i radio. På denne måten gjorde han NNN kjent og de ble en aktør å regne med i fiskeripolitiske spørsmål.
Som leder i forbundet fra 1977 fikk han nye oppgaver som han gikk løs på med vanlig energi og engasjement. Gjennom han fikk NNN en talsmann i LO; gjennom inntektspolitisk utvalg, i sekretariatet, forhandlingsutvalg og i representantskapet.
Som leder ble det også mer internasjonalt engasjement og både den nordiske og det europeisk samarbeidet opptok han sterkt.
Mot slutten av karrieren, og også noen år etter at han gikk av med pensjon i 1994, satt han som styreleder i Statens Kornforretning/Statkorn. Vervet gjorde overgangen til pensjonisttilværelsen mer glidende og han kan nå se tilbake på mange gode år som pensjonist.

-

Advent

En av de bloggene jeg følger med på hadde et flott innlegg om adventstiden forrige dagen og jeg er så enig med henne; det er en fin tid, se bare her: førjulstemning.

Selv har jeg funnet frem adventsstaken med røde lys og stjerna henger i viduet på kontoret. På stua har vi ny lysestake i vinduet, masse smålys som viste seg å være formet som et hjerte. Ny av året kjøpt på Lampehuset. Selvlaget juleløper på bordet, men kalender har vi sluttet med. Dvs de siste årene har jeg brukt Flax-kalenderen og selv om det foreløpig ikke har gitt noe utbytte så kan jeg jo ikke gi opp.

-

Mer om navn

Ble egentlig ikke noe mer av det med fornavnene til alle Hysværene. Fant ikke noe lurt å si og gjøre med dem. 11 bokstaver i alfabetet er representert, 6 E-er og 5 K-er, 3 G-er og 3 T-er, 2 H-er og så er det en av hver av de andre.
I pappa sin gren er det blitt en tradisjon å ha E-er, min nevø er nummer seks i rett linje som har E navn. Jeg ser at min onkel som er nærmest pappa i alder har startet en linje på T, men den tredje i den linja har ikke fulgt opp ennå, tror jeg må nevne det for han. Han er forresten den eneste som har brukt direkte oppkalling for hans datter heter det samme som min farmor (og hennes tippoldemor). Ellers er det litt oppkalling med mellomnavn og bokstavlikheter o.l. En fin blanding med helt egne navn er det blitt, og det er jo helt ok.
-