"Erik Davidsen og søsteren Inga rydder i sin nylig avdøde fars papirer. Der finner de et urovekkende brev fra en ukjent kvinne. Erik og Inga oppsøker bekjente av faren for å finne ut hvem som kan ha skrevet brevet. Dette fører til at gamle hemmeligheter kommer til overflaten, og familiens sår blottlegges"
Det er en forsvinnende liten del av boka som handler om denne hemmeligheten som aldri forfølges, de får vite det og dett var dett. For å få vite det må de liksomforstå et par originaler i et norsk innvandrermiljø i midt-vesten.
Boka handler om at psykiateren Erik blir forelsket i leieboeren Miranda, mens hennes datter okkuperer mye tid hos Erik og det er kanskje den mest vellykkede delen av boka, Erik og Eglantine forstår hverandre og har en fin dialog. Her er det fryktelig forstyrrende at fortelleren er en mann, mens forfatteren er kvinne.
Miranda vil være i fred, og når eksen har plaget dem tilrekkelig nok med snikfotografering er det greit at han får kontakt med sin datter, og ender også i seng med Miranda. En kveld kommer Miranda opp til Erik i morgenkåpe og både han og vi tror at nå blir det et par av dem i alle fall, men nei; da skal hun fortelle Erik at hun hadde en onkel som var homo og ble drept pga det. Så etter å ha grått for onkelen og sittet i armkroken noen timer går hun hjem igjen, fortalte hun samtidig at hun er lesbisk, eller??
Forholdet mellom Eglantine (Eggy) og faren, Jeffrey Lane, får en brå slutt når hun faller ut av vinduet mens han skal passe henne, vi følger en heller lite spennende tid på sykehuset før hun selvfølgelig blir helt bra igjen, og hva har vi lært av dette? Ingen ting.
Innimellom alt dette får vi høre om Eriks pasienter, ingenting har relevans til hovedhandlingen.
Inga har også sitt å stri med, enke etter en forfatter med et for stort ego som har hatt en elskerinne som han har skrevet brev til, etter at en svettende barndomsvenn av Erik har kjøpt brevene viser de seg og ikke være noe spennende. Mannen har kanskje fått en sønn med elskerinnen, noe Ingas datter Sonia ikke vil vite noe av før hun har levd seg gjennom to-års dager for 9/11, hun var nemlig øyenvitne til det og sammen med farens død har dette gjort at hun kanskje får varige psykiske skader.
Denne svettende vennen til Erik er forelsket i Inga, og han slutter forresten å svette så snart hans mor er død.
Dette er et sammensurium av likegyldigheter, oppramsing, liksom psykiatri og jeg aner ikke hva forfatteren ville med denne boka, bortsett fra å si at alle behøver vi å bli sett.
Jeg har ikke lest noe av Siri Hustvedt før og hadde det ikke vært for leseforeninga jeg har blitt med i hadde jeg ikke lest denne heller. Nå er jeg spent på hva de andre i gruppa mener.
-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar