Ny York, Ny York

Høstens første byvandring gikk til Nedre Grünerløkka og kvartalet som går under navnet Ny York. Ikke fordi det er skyskraperer der, men fordi det i 1850-årene ble oppført ca. 70 hus i full fart der før murtvangen trådde i kraft i og med byutvidelsen 1.1.1858. En annen forklaring kan være at området ble kaldt Prærien først og når det kom hus der var det vel naturlig å kalle det Ny York?

Området grenser mot Akerselva, Nordre gate, Markveien og Torvbakkgata, det er ikke store området, men vi måtte bruke tre timer på det fordi vår guide Lars Alldén hadde så mye artig å fortelle.

Grünerløkka har som kjent sitt navn etter familien Grüner, Friedrich Grüner kjøpte Nedre Foss Mølle allerede i 1672, siden ble den solgt, men kom tilbake til familien i 1802. Det var Hans Grüner som var eier i 1850-årene da det ble klart at disse delene av Aker skulle innlemmes i Christiania. I Christiania var det murtvang og det skulle det også bli her, så da startet Grüner utparsellering i stor stil og folk kom fra Hadeland og Romerike og andre tilliggende herligheter med hustømmeret på sleden og satte opp sine laftede hus her. Det ingen hadde tid til å tenke på var nivellering, vann og avløp, så det er ikke så mye som står igjen av de opprinnelige husene. De som er igjen er selvfølgelig bevaringsverdig og står på liste.

I det store byfornyingsprosjektet på 1980-tallet var arkitekt Truls Torenfeldt en viktig aktør og han fortalte mange morsomme anekdoter fra den tiden. Det ble på en måte en nybyggerånd av det fordi folk bodde i leilighetene mens de ble utvidet og det ble lagt inn bad osv. Håndverkerne ble nesten en del av familien og da prosjektet var ferdig var det nesten med sorg man tok farvel.

Her ser man tydelig nytt og gammelt tett i tett på en fin måte, det er ikke ofte det er ledige leiligheter her og man skal ha mange års ansinitet i OBOS og litt kapital for å få noe.

I bakgården til Øvregate 7-9 var det også mye spennende, den gule bygningen er bevaringsverdig, men man vet ikke riktig hva den skal brukes til, og den siger.

Her lå en gang Christiania Kunst- og Metalstøberi hvor bl.a. noen av figurene på Eventyrbrua, Tordenskiold-statuen, Holberg-statuen, Abel-monumentet og brostatuene og fontenen i Vigelandsparken er støpt. Kortreist kunst som Lars så treffende kaldte det.

Ramstad arkitekter holder også til her i bakgården og de fikk for noen år siden ideen til et Infill hus her. Joda det er en god ide, men noe inneklemt er det jo og det er ledige leiligheter her fremdeles, dyrt og lite utsikt? Men de har Oslos beste takterrasse da.

Inngangspartiet til Infillhuset

Nedre gate 8 er et fargerikt hus på mange måter, var en gang industri- og lagerbygg for Tidemanns Tobakksfabrikk de laget kartongen sin her, så har det vært bokbinderi og nå er det Château Apartments.

Dette huset er i Øvre gate og vi fikk høre en litt spesiell historie om det; punkgruppa The Aller Værste! bodde her en gang og det var de som renoverte det. Det er et trehus, men ser jo ikke sånn ut med tegl og pusset mur utenpå. Huset sto jo ikke stødigere enn de andre opprinnelige husene og var veldig skeivt så det måtte lages nye støttebjelker og diverse annet arbeid. Hvilket skulle beviser at punkere kan mer enn å spille uforståelig musikk.

Her er baksiden på et såkaldt svalgangshus som også står i Øvre gate. Arkitekt Torenfeldt hadde en historie om dette huset også: Det som opprinnelig sto her måtte rives og man ville bygge et som lignet det nedenfor, men ikke før sto dette ferdig så brant det andre og da valgte man å bygge det opp likt med dette. Så dette er en kopi som ble en orginal for en annen kopi!

Pipa tilhører fabrikken A/S Indigo hvor det var fargeri som farget de nydeligste stoffer; i nettopp blått, og da behøver vi ikke lenger å lure på hvorfor puben ved elva like ved heter Blå.

Her et bilde av Markveien med nr. 53, Ramona Skosalon. Tredje generasjon driver den nå og fjerde er allerede på plass, de har holdt på siden 1928. Vi ble veldig imponert både over utvalget og servicen, vi var her lørdagsettermiddag kl. halv fem og det var fullt av handlende. Tror vi har funnet oss en ny skobutikk.

Det var en ting som Lars hadde med som gjorde denne turen veldig bra, han hadde funnet ut hvem som bodde i husene ved å leite dem opp i folketellingene. På den måten fikk vi vite hva folk arbeidet med og ikke minst hvor mange mennesker som bodde i husene den gang da.

Han fortalte bl.a. om en dame som synes det ble for galt at hun skulle få både bad og kjøkken og to rom etter rehabiliteringen. Hun hadde bodd i gården hele sitt liv og de hadde da vært åtte mennesker på et rom og kjøkken og enda hadde de hatt en losjerende.

Vi bukker og takker for en interessant og flott ettermiddag og takk til kollega Berit som tipset om turen som egentlig bare var for beboerne i de tre borettslagene som utgjør Ny York.

Lydhørt og passe stort publikum

 Støttekilde: Oslo byleksikon 5. utg. 2010