I disse dager er det 35 år siden jeg fikk dette brevet:
Jeg ante ikke at Einar Gerhardsen hadde opprettet stipendet og jeg ante ingenting om at jeg var en aktuell kandidat. Men noen brikker falt på plass da jeg fikk brevet, fordi jeg hadde blitt bedt om å komme til "Nordlys" for et intervju som jeg egentlig ikke forsto meninga med:
Det var flere aviser som hadde samme oppslaget:
(Beklager at jeg ikke vet fra hvilke aviser dette er, det var min mor som klipte dem ut og hun hadde ikke notert kilde)
Senere fikk jeg vite litt om bakgrunnen for at akkurat jeg var valgt ut. Det har noe med dette avisoppslaget å gjøre:
Anledningen er Tromsø Arbeiderpartis 70 års jubileum hvor jeg og min gode venninne Guri sto for underholdninga.
Etterpå var jeg så heldig å få en lang prat med Einar Gerhardsen og det husket han da komiteen hadde møte for å bestemme hvilke ti som skulle få de første stipendene. Formann i AUF på den tida; Sissel Rønbeck kunne hjelpe han med å huske navnet mitt og sånn var det med den saken.
Litt stolt er jeg jo over at det var Gerhardsen selv som foreslo meg, og på AUFs landsmøte i 1977 fikk jeg anledning til å takke han. Han mente jeg skulle takke alle som hadde kjøpt bøkene hans, og det kan jeg jo godt gjøre, i tillegg.
Det hører med til historien at jeg fikk fullstendig sjokk da jeg åpnet postboksen og så meg sjøl på forsida av Nordlys, jeg hadde ikke lagt merke til at bildet ble tatt engang. Min første reaksjon var å slå igjen luka igjen, men avisa forsvant jo ikke av den grunn. Jeg måtte pent ta den med på jobben og legge den inn til direktøren, jeg la den underst og med bildet ned.
Jeg må jo si at jeg har tvilt meg frem til å fortelle denne historien her, men jeg tar sjangsen, det er jo tross alt en stor og viktig hendelse i mitt liv. Og siden det var et reisestipend resulterte det jo i en reise, den tok jeg i april 1977 så den skal jeg fortelle om en annen gang.
Jeg ante ikke at Einar Gerhardsen hadde opprettet stipendet og jeg ante ingenting om at jeg var en aktuell kandidat. Men noen brikker falt på plass da jeg fikk brevet, fordi jeg hadde blitt bedt om å komme til "Nordlys" for et intervju som jeg egentlig ikke forsto meninga med:
Det var flere aviser som hadde samme oppslaget:
(Beklager at jeg ikke vet fra hvilke aviser dette er, det var min mor som klipte dem ut og hun hadde ikke notert kilde)
Senere fikk jeg vite litt om bakgrunnen for at akkurat jeg var valgt ut. Det har noe med dette avisoppslaget å gjøre:
Anledningen er Tromsø Arbeiderpartis 70 års jubileum hvor jeg og min gode venninne Guri sto for underholdninga.
Teodor B. Grasrot |
Etterpå var jeg så heldig å få en lang prat med Einar Gerhardsen og det husket han da komiteen hadde møte for å bestemme hvilke ti som skulle få de første stipendene. Formann i AUF på den tida; Sissel Rønbeck kunne hjelpe han med å huske navnet mitt og sånn var det med den saken.
Litt stolt er jeg jo over at det var Gerhardsen selv som foreslo meg, og på AUFs landsmøte i 1977 fikk jeg anledning til å takke han. Han mente jeg skulle takke alle som hadde kjøpt bøkene hans, og det kan jeg jo godt gjøre, i tillegg.
Det hører med til historien at jeg fikk fullstendig sjokk da jeg åpnet postboksen og så meg sjøl på forsida av Nordlys, jeg hadde ikke lagt merke til at bildet ble tatt engang. Min første reaksjon var å slå igjen luka igjen, men avisa forsvant jo ikke av den grunn. Jeg måtte pent ta den med på jobben og legge den inn til direktøren, jeg la den underst og med bildet ned.
Jeg må jo si at jeg har tvilt meg frem til å fortelle denne historien her, men jeg tar sjangsen, det er jo tross alt en stor og viktig hendelse i mitt liv. Og siden det var et reisestipend resulterte det jo i en reise, den tok jeg i april 1977 så den skal jeg fortelle om en annen gang.
2 kommentarer:
Fint at du lot tvilen ligge. Artig historie. Gleder meg til å øre hva stipendiet ble brukt til. Det må vel ha vært noe spesielt ---- du setter jo så mange morsomme ideer ut i livet! Lisa
*stolt av mor* :)
Legg inn en kommentar