På denne nydelige mars søndagen satte vi kursen for Oslos nyeste bydel, Sørengutstikkeren i Bjørvika.
Sørenga er området mellom Bispevika og Østfoldbanen. Det tilhørte slottsmarkene, kjøpt av Oslo Ladegård sist på 1700-tallet. Overtatt av Thor Olsen i 1823 og så av NSB i 1860. Det er utgravinga til NSB som gjorde at vi fikk så mye kjennskap til middelalderens Oslo. Mange ruiner ble frilagt og Middelalderparken ble til.
Her ser man veldig godt at visjonen om Fjordbyen ekskluderer oss som bor i Gamlebyen, ikke så mye som et fjordgløtt å se her.
Veldig fint med denne gangbroa fra Operaen og ut til bebyggelsen, minner om kanalbroene i København.
Veldig fin mursteinsfasade, liker godt bruddene i flaten som kommer frem når man skråstiller verandaene. Klokka er rundt 1400 så her må man satse på å like kveldssol.
Men hva i all verden har arkitekten tenkt her? Punkt 1: styggere materiale mot den fine steinen skal man leite lenge etter, punkt 2: hva skal man med disse store verandaene på denne siden hvor man får neste blokk to meter fra seg.
Utover her skal det bygges flere rader med blokker som vil skjule fjorden for alle med veranda denne veien. Men hva gjør man ikke for 90 000 kroner pr. kvadratmeter.
Tar med en lenke til et oppslag i Aften som var den utløsende grunn til at vi tok turen, Jorunn er min tremenning via farmor.
På vei tilbake over gangbroa så vi det som er igjen etter det gamle kaianlegget på Paulsen-kaia, håper Riksantikvaren får fredet dette før alt forsvinner.
Sørengkaia ble bygd 1906-16, Christiania Kul & Vedbolag grunnlagt i 1872 holdt til her fra 1914-53 og det var de som bygde det store krananlegget. Forenede Kulimportører holdt til her fra 1930-91, det firmaet ble grunnlagt i 1918 da fire andre slo seg sammen, bl.a. H.A.H. Paulsen som Kari Svendsen synger om i Akerselva du gamle og grå.
Som vanlig er det mitt eminente byleksikon som har hjulpet til med faktaopplysningene.
Sørenga er området mellom Bispevika og Østfoldbanen. Det tilhørte slottsmarkene, kjøpt av Oslo Ladegård sist på 1700-tallet. Overtatt av Thor Olsen i 1823 og så av NSB i 1860. Det er utgravinga til NSB som gjorde at vi fikk så mye kjennskap til middelalderens Oslo. Mange ruiner ble frilagt og Middelalderparken ble til.
Her ser man veldig godt at visjonen om Fjordbyen ekskluderer oss som bor i Gamlebyen, ikke så mye som et fjordgløtt å se her.
Veldig fint med denne gangbroa fra Operaen og ut til bebyggelsen, minner om kanalbroene i København.
Veldig fin mursteinsfasade, liker godt bruddene i flaten som kommer frem når man skråstiller verandaene. Klokka er rundt 1400 så her må man satse på å like kveldssol.
Men hva i all verden har arkitekten tenkt her? Punkt 1: styggere materiale mot den fine steinen skal man leite lenge etter, punkt 2: hva skal man med disse store verandaene på denne siden hvor man får neste blokk to meter fra seg.
Utover her skal det bygges flere rader med blokker som vil skjule fjorden for alle med veranda denne veien. Men hva gjør man ikke for 90 000 kroner pr. kvadratmeter.
Tar med en lenke til et oppslag i Aften som var den utløsende grunn til at vi tok turen, Jorunn er min tremenning via farmor.
På vei tilbake over gangbroa så vi det som er igjen etter det gamle kaianlegget på Paulsen-kaia, håper Riksantikvaren får fredet dette før alt forsvinner.
Sørengkaia ble bygd 1906-16, Christiania Kul & Vedbolag grunnlagt i 1872 holdt til her fra 1914-53 og det var de som bygde det store krananlegget. Forenede Kulimportører holdt til her fra 1930-91, det firmaet ble grunnlagt i 1918 da fire andre slo seg sammen, bl.a. H.A.H. Paulsen som Kari Svendsen synger om i Akerselva du gamle og grå.
Som vanlig er det mitt eminente byleksikon som har hjulpet til med faktaopplysningene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar