Sorga kler Elektra

Lørdag hadde vi en fantastisk opplevelse på Det norske teatre, med teatrets eminente skuespillere og innleid regisør Eirik Stubø. Han har gjort et spennende og vellykket grep med å ha tre musikere midt på scenen som spillet foregår rundt. Musikken ligger under nesten hele tiden og noe av teksten blir sunget og det fungerer så bra.

Det er minimalt med kulisser og utstyr på scenen, kun noen stoler og baren ved pianisten, derfor fungerer det så bra at vi av og til får skuespillerne prosjektert på veggen.

Bildet lånt fra teatrets hjemmeside

Stykket er skrevet av Eugene O'Neill på bakgrunn av Aiskhylos' Orestien. Det står i programmet at O'Neill er veldig tro mot teksten, men har lagt handlinga til etter den amerikanske borgerkrigen i stedet for Troyakrigen. Det gjør ingen forskjell, menneskene og konfliktene er de samme uansett. Og gresk tragedie er gresk tragedie, klippet fra sammendraget:

"O’Neill ligg tett på Aiskylos sitt klassiske drama. Både Christine og Klytaimnestra hatar, av ulike grunanr, ektemannen og drep han når han kjem heim frå krigen. Lavinia er som Elektra svært knytt til far sin og hatar mor si; for Lavinia blir dette hatet styrkt av ein sjalusi som gjeld elskaren til mora, som viser seg å vere son til ein halvbror av faren og svært biletlik familieoverhovudet. Orin, med eit namn som minner om Orestes, elskar mora og deler lett søstera sitt hat mot elskaren. Etter at mora er død, overfører han denne kjærleiken på søstera. Så mykje hat, så sterke kjensler, så mykje død." 
 
Reagerte litt på at det var veldig høy kjendisfaktor før det gikk opp for oss at det var premiæren vi skulle på, og så fikk vi strålende plasser midt på fjerde rad så alt var bare velstand.