Min smukke Storthingsmann

Dette er Ole Christian Andersen Nøstvik som levde fra 1782 til 1852, bonde fra Velfjord i Brønnøy og min tipp-tippoldefar.

Han var Stortingsrepresentant mellom 1828 og 52 og i dag kom jeg over en bok med karakterskildringer av representantene på det ellevte ordentlige Storthing fra 1845.

Her får man virkelig mer kjøtt på beinet:

Nordlands Amt.

68. Ole C. A. Nøstvig, Gaardbruger og Lagthingsmedlem, en gammel, prøvet Thingmand og en ægte Nordlænding. I ham veed Amtet, hvad det har, thi han er en Mand af sjelden Karakterfasthed og tillige en dygtig Mand med et godt Hoved og praktisk Indsigt i mange Thing. Han er ellers en jevn og ligefrem mand, der ikke gjør nogen Opsigt, hvorimod han i Kommitteen viser en ikke liden Virksomhed, og, naar han deeltager i Debatterne, med Tydelighed, i et simpelt Sprog forstaaer at fremsætte sin Mening. Vi ville haabe, at hans kraftige Konstitution endnu i længere Tid vil gjøre ham skikket til at modtage sine Medborgeres Tillidsvalg, som vi ansee det for afgjort, at han ikke vil savne. Han er en førbygget Mand af almindelig Høide med et ungdommeligt, godmodigt, smukt Ansigt, hvori ligger en vis Grad af Jovialitet, som han ogsaa virkelig besidder. Hans Organ er tydeligt, men meget svagt, hans Foredrag langsomt og betænksomt, men undertiden er han i Forlegenhed for at finde de rette Ord, hvilket gjør Foredraget stødende og mindre behageligt. Han hører til det liberale Partie.

Kilde: Ellevte ordentlige Storthing, en Samling af Karakterskildringer. Christiania 1845, s. 72.

Har du en Storthingsmann, finn han i bokhylla.no

Fin novembersøndag

Overraskende mye folk i Frognerparken midt i november, men sola varmer og føret er upåklagelig så hvorfor ikke.

Hørte noen besteforeldre som hadde spørrekonkurranse med barna, de skulle fortelle hvilke av figurene på broen som er jenter og hvilke som er gutter, artig aktivitet.

Like mye folk som på en gjennomsnitlig sommerdag, også utlendinger, hørte både engelsk og fransk.

om; er logoen til Oslo Museum og jeg synes den er genial. Denne gangen var det utstillingen om Oslo som funkisby vi ville se. Og det synes jeg var en god utstilling, her er mye å lære om arkitektur og trender i tiden fra 1900-1930, arkitektene hadde vyer og fikk lov å utfolde seg.

Synes det er veldig trist at Skansen ble revet, og det med Riksantikvarens velsignelse til og med.

Vi skulle ikke langt utenfor utstillingen før vi så Oslofunkis i virkeligheten og med nyklassisismen vegg i vegg er dette helt typisk Osloarkitetktur.

Emil Nolde

Kjøpt postkort

 Første gang jeg hørte om maleren Emil Nolde var etter at mine foreldre hadde vært på en tur sør i Danmark og svippet innom Seebüll som ligger ved den tysk-danske grensen. Min mor snakket varmt om alle de fine blomsterbildene så jeg var kanskje ikke så veldig interessert, men stedet var veldig fint og det var mer enn blomsterbilder der. Ser av bloggen min fra den turen at jeg ble klar over at møtet med bildene bare var en forsmak, her krevdes mer tid. Maleren hadde også fått nytt liv etter at jeg leste Siegfried Lenz' Tysktimen hvor Nolde er modell for maleren med maleforbud.

Nå er det Nolde-utstilling på Nasjonalgalleriet i Oslo, Jakten på det autentiske heter den og anbefales herved på det varmeste. Vi er blitt så begeistret for å få omvisning så vi passer på å være der kl. 1400, vanligvis bare søndager, men nå også lørdager. Utstillingen er delt inn både kronologisk og tematisk og de viktigste temaene er de religiøse, reisen til Polynesia, blomster, hager og landskap og ikke minst de umalte bildene.

Nå fikk vi mer tak i hvordan de "umalte bildene" som jo er akvareller kan fremstå som så klare i fargene at de nærmest ser ut som oljemalerier. Nolde brukte japansk papir og selv om det legger seg en hinne over malingen når den tørker, tvang han ny maling inn i det opptil syv ganger. Grunnen til at han malte akvareller da han ikke fikk lov av nazistene til å male i det hele tatt, var dels at oljemaling lukter og at den bruker lengre tid på å tørke.Og det var inspeksjon hver eneste dag så han kunne ikke ta noen sjangser.

For en ikkekristen person som meg må jeg innrømme at det er de store religiøse bildene som er de beste. Adam og Eva i paradiset henger på oppslagstavla mi og jeg ser det hver dag og blir aldri lei av det. Og se det igjen i det store formatet var helt fantastisk, de øynene til Eva er helt ubetalelig, hun bare vet hva hun har stelt i stand.

Kjøpt postkort

Men for all del; blomsterbildene er også kjempefine, når man går litt inn i dem og studerer teknikken litt mer inngående så er det mer enn bare blomster og hager. Her har nok hagen hans i Seebüll vært til inspirasjon og glede på flere måter.