Oppsummering leseåret 2012

Får vel prøve å oppsummere leseåret 2012, i år har jeg både lest papir, på brett, på PC og hørt på lydbok, men antallet leste bøker ser ut til å være konstant allikevel.

Prøver meg med de samme kategoriene som i fjor så får vi se hvor det ender.


Forfattere jeg oppdaget
Selv om jeg har lest noen nye er det ingen av dem som jeg bare MÅ lese mer av.

Forfattere jeg er ferdig med
Heller ikke her har jeg noen som krever utdypning.

Årets beste leseopplevelsen
Det må bli klassikerne. Ulysses og Forbrytelse og straff som jeg hørte som lydbok. Perfekt på en 20 min busstur tur/retur hver virkedag. Og så var tredje og siste del i Alberte-trilogien en høydare. Denne hadde jeg spart på og det ble akkurat så flott som jeg hadde håpet. Den kommer igjen i en annen kategori også.

Årets verste leseopplevelsen
Gjenferd av Jo Nesbø, ikke fordi det er en dårlig bok, men må det være så detaljert beskrevet ondskap da?
Og Harry Hole kan da ikke bare dø!

Årets mest overraskende
Døden er et kjærtegn av Arve Moen. Leste om boka i Dagsavisen hvor Arve Moen i sin tid var kulturredaktør (i Arbeiderbladet da). Så var jeg inne i bokhylla.no og fant boka og leste den med liv og lyst. Veldig gammeldags språk, men veldig godt språk og egentlig en forbausende moderne bok.


Årets opp som en løve, ned som en fell
Tror jeg må snu på denne i år og si at Tore Renbergs Pixley Mapogo begynte veldig dårlig, men kom seg såpass at jeg ikke angrer på at jeg aldri kan få meg til å avslutte en dårlig bok.


Årets mer av det samme
Alice Hoffman greier ikke helt å overraske lenger, vet ikke helt om hun skal skrive fra tiden like før og etter vår tidsregning. Hun er bedre når hun skriver fra nåtid og drar inn litt magisk realisme i det.

Årets ufullendte
En nåde av Toni Morrison. Her skriver hun om slavetiden FØR den ble veldig utbredt, mens de ennå hentet slaver fra mellom-amerika og ikke fra Afrika, og mens man ennå kunne være svart og fri mann i det vi kjenner som USA. Her kunne hun anlagt en litt større fortelling og gitt oss ennå mere fakta for dette var nytt og interessant, synes nå jeg da.

Årets nylesing
Bare Alberte av Cora Sandel. Hører til bøker man bør lese flere ganger i løpet av livet, jeg var bare ungdom første gang jeg leste Cora Sandel og føler at jeg fikk mye mer ut av historien denne gangen. Jeg forstår også at hun var kontroversiell på 1960-tallet, det var mye hun mente som pene damer ikke skulle den gang. Både språk og tema har holdt seg utrolig godt, en klassiker.

Årets viktigste
Alltid Alice av Lisa Genova. Den handler om en dame som får tidlig Altzheimer og jeg synes jeg lærte veldig mye. Både den sykdommen og demens blir jo de nye folkesykdommene og det er nyttig å vite noe om det, til tross for at det også er skremmende. Som pårørende til en dement var det allikevel mest nyttig.

Som dere ser av spalta til høyre er jeg allerede i gang med nytt leseår og ettersom jeg har bestemt meg for at sosiale medier ikke skal få lov å stjele så mye av tida mi regner jeg med at det blir et godt leseår.

Følg meg gjerne på bokelskere.no