Mammas dag

I dag ville mamma blitt 79 år, men det fikk hun ikke oppleve fordi hun døde for åtte måneder siden.
Naturlig nok har jeg tenkt ekstra mye på henne de siste dagene og da spesielt på bursdagsfeiringer, jeg kommer på tre stykker jeg vil dele med dere.

Den første husker ikke jeg fordi det var på hennes 13-årsdag i 1944. Denne dagen var helt spesiell for folk i Honningsvåg fordi de måtte forlate hus og hjem denne dagen for å evakueres. Tyskerne bedrev jo som kjent den brente jords taktikk og da var det ikke mye annet folk kunne gjøre enn å dra sørover. Morfar hadde egen båt så familien var for så vidt heldig stillet, de fyllte båten med storfamilien og dro mot Tromsø i første omgang, seinere til Dyrøy hvor de overvintret før turen gikk til Molde. Midt ute i Magerøysundet kom mamma på at hun hadde bursdag, hun sa det ikke til noen, bare satt der å kjente på den følelsen. Jeg synes det er ganske sterkt.

Neste dag jeg vil fortelle om husker jeg også, det var hennes 45-årsdag og den ble feiret med venninnene i Tromsø og jeg fikk være med. Dagen etter skulle jeg flytte til Oslo så det ble en slags avskjed for meg også. Mamma var aktiv turner i alle år og hun hadde venner derfra og fra syforeninga. Så jeg var vant med at ca hver 6 uke lå jeg å skulle sovne til skravling og lattersalver fra stua, nå fikk jeg være med og det var stort. De jentene kunne fortelle historier.

Så var vi kommet til hennes 75-års dag, jeg og gemalen inviterte henne og pappa på Eik i Oslo hvor vi koste oss med en 7-retters middag. De overnattet på suite på Grand og der møttes vi for å drikke champis som ene broren min hadde kjøpt i gave til henne. Hun koste seg så, tenk å få servert alle de rettene med riktig vin til og stadig oppvartning fra kelnerne. Her må jeg føye til at hun var veldig glad i, og flink til å lage mat, eksperimenterte med det meste og fikk det til. Hun elsket å se matprogram på TV for å få nye ideer og inspirasjon. Tror det er den mest vellykkede presangen vi noensinne har gitt bort.

En dag i oktober

Vi valgte oss en kort liten tur lørdag formiddag, nydelig høstvær, null grader og knall sol.

For et par uker siden var Liv en tur ved Vålerenga kirke og tok et fantastisk bilde av et tre der, nå vet jeg ikke helt om dette er samme treet, men det har i alle fall falt av en del blader på de ukene.

Jeg har skrevet om byplanlegginga på Vålerenga før. Det var en tid hvor det ikke var noen vits i å holde husene ved like fordi motorveien var planlagt tvers igjennom området. Heldigvis ble det ikke noe av det og de aller fleste har nå rehabilitert husene sine, noen måtte rives og nye er bygd i samme stilen som de gamle. Men dette huset står fremdeles som et skammens hus som eieren nekter å gjøre noe med.

Adressen er Opplandsgata 2 oppført i 1857 påbygd ca. 1880.

Mellom Harald Hårdrådes plass og Jarlegata går det en gangtunnel under jernbanelinjen, veldig smart med sånne snarveier.

Den store funkisblokka i St. Halvards gate 25 er pusset opp og vi synes det gjorde seg med de røde vinduskarmene. Blokka er bygd i to etapper nordre del ferdig i 1940 og søndre i 1950.

Siste stopp var Minneparken i Oslo gate, her ruinene etter Sankt Hallvardkatedralen. I forbindelse med Bjørvikautbygginga har det vært litt møtevirksomhet de siste dagene og hun som er frontfigur for saken sa noe klokt om nettopp dette området som vi skal legge oss på minnet: Sammen med Nidarosdomen og Håkonshallen i Bergen er det Middelalderparken og Minneparken vi har igjen etter det som gjorde Norge til Norge. Derfor er det så viktig å bevare det.

Efterårsferie

Vi var bare så heldig med været på denne turen. Etter å ha levert bagasjen på hotellet bar det ut i naturen. Vi gikk i Grøndalsparken, en av mange stille grønne lunger i København, vel egentlig i Frederiksberg, men her er det glidende overganger.

Etter så mye frisk luft måtte vi bare ta en tur på Hvide lam på kvelden. Denne fredagen var det nytt blod i orkesteret og det låt riktig bra. Damen til venstre er fast, hun har sine låter som hun synger med like stor innlevelse hver gang. Og sjarmøren til høyre har vi også opplevd før, denne kvelden hadde han fire 40+ damer ved bordenden som han snodde rundt mikrofonledningen. Vi orket bare to sett, som vanlig, da er vi så innrøykt at vi måtte gå en ekstra runde for å få puste igjen.

Vi bodde på hotell Skt.Petri som ligger midt i smørøye, et ombygd varehus som har alle muligheter for å være et bra hotell, men de har ikke greid det. Det var mange småting som ikke stemte, men da vi måtte sitte i baren å spise frokost og attpå til ble bombardert med diskomusikk til samme frokosten ble det for mye av det gode. De bruker foyer'n til utstillinger og eventer og denne lørdagen var det motemesse! Og da var det utstillerne og deres folk som fikk sitte ordentlig å spise, hotellets gjester fikk trøkke seg ned i sofaer og lave bord laget for drinker. Vi tok tallerkener og kaffekopper med og rømte opp på rommet.

Dette er Parken, hjemmearena til FC København og også musikkarena. Mektig bygning, skulle vært artig å sett den innefra også. Det var her Melodi Grand Prix ble arrangert i 2001.

På andre siden av Fælledparken ligger Rigshospitalet, siden vi for kort tid siden var en tur innom Rikshospitalet i Oslo og gemalen gjennser en mystisk TV-serie som heter Riget passet det godt med et besøk her.

Sykehuset sto ferdig i 1970, bygget i det man vel kaller brutalisme, men inne var det masse kunst og selvfølgelig et lite bibliotek så helhetsinntrykket er ikke så brutalt. Utenfra ser det ut som en stor blokk, men det er faktisk to og mellom dem er det en hage som gjør fellesrommene rundt lyse og så hyggelige som det går an i et sykehus.

Søndagsturen ble avsluttet ved Søene, her representert med St. Jørgen. Den runde bygningen er Planetariet.

Solnedgang ved Ven får være avslutning på nok en fantastisk Københavntur, blir vel to måneder til neste gang.