Slektsgåte

Et ganske enkelt spørsmål fra en kollega om å hjelpe til å tyde noe i en kirkebok fikk meg i gang med egen forskning igjen. Det er veldig lenge siden sist, holdt på litt i vinter, men med våren og sommeren dabbet det av igjen, det er jo også mye viktigere å være ute når det er vær til det, og vi har hatt en varm og fin sommer, basta!

For noen uker siden fikk jeg en utskrift i posten fra en gammel bekjent som hadde fått det av en slektning. Han reagerte på at etternavnet mitt dukket opp i slektstavla og så tok han kontakt. Denne utskriften har ligget urørt, men i går tok jeg altså fatt med å kontrollere den mot mine egne notater.

Det er en utrolig fin måte å få lest korrektur på, hver gang noe ikke stemmer overens så slår jeg opp i kirkebøker og folketellinger og finner ut av det. Da får jeg også notert nøyaktig kilde og det er jo heller ikke å forakte.

Så var det at en litt pussig og merkelig ting dukket opp igjen. Har jo tenkt på det før, men aldri prøvd å finne ut om det er mulig. Det er et par som i 1834 får tvillinger med nesten en måneds mellomrom, jeg tviler jo på at det går an.

Johannes nr. 51, er født 3.8. og Erik 1.9.(nr. 58) og dør den 9, (nr. 82), mens Johannes vokste opp. Er det mulig at et foster kan overleve i livmoren en måned etter at broren en født?

Eller er det snakk om to forskjellige familier? Morens navn er jo forskjellig; Malene og Maren, farens patronymikon brukes kun på Johannes og ikke på Erik. 

Noen som har noe klokt å si om dette?

Minner om min nye slektsside

Lambertseter og Røa

I de nesten tre årene vi har bodd i Oslo har vi gått turer i mange sentrumsnære bydeler. Nå er tiden inne til å se litt på drabantbyene og de litt mer perifere bydelene. Hvordan bor de der?

Det artige med å bruke feriedager til dette var jo at vi møtte skolebarn på veien og barnehagene var fulle av barn som koste seg i det fine høstværet.

Vi startet første turen med trikken opp mot Ekeberg, gikk av sånn at vi fikk gått Solveien bortover. Ville se hvor stor kontrasten mellom Nordstrand og Lambertseter egentlig er.
Det er forskjeller, bare villaer i Solveien, noen nyere leilighetshus, men da kun med 4 - 6 leiligheter, og alle husene har vakthold med hund så her har de problemer.

Typisk villa i Solveien

Typisk lavblokk i Lambertseterveien

 Lambertseterveien går fra Ekebergveien over Lambertseter til Enebakkveien, området heter Nordseter og det var et veldig velholdt og hyggelig område. Nordseter gård kjent fra 1700-tallet, brukes nå som grendehus.

Her nærmer vi oss Lambertseter senter, Oslos første drabantby reist på begynnelsen av 1950-tallet og kjent fra bøkene til Anne Cath. Vestly, det var her Oslo Samvirkelag avd. 87 Snarkjøp åpnet i 1953, var det Oslos første? Høyblokka er en tolv etasjers hybelblokk bygd i 1958, ark. Rinnan og Tveten i følge mitt utmerkede byleksikon.

Tar med bildet av denne veien fordi det var så veldig tydelig at her hadde de tidlig tenkt på at det skulle være trær utenfor blokkene. Nå var de jo nesten blitt litt for store. Veien heter Radarveien og blokkene er like gamle som meg. Veiene her på Lambertseter heter Radarveien, Langbølgen, Mellombølgen og Kortbølgen fordi det var en radiosender på stedet.

Hjemveien gikk over Brannfjell og der sto dette treet og lyste med sine fine høstfarger og vi hadde fått oss en nydelig tur på en helt vanlig hverdag i vår lille høstferie. Den gang vi var aktiv løpere gikk Oslo-løpet her oppe og øverst på Brannfjell sto det en plakat med det optimistiske utsagnet; og dette har du betalt for!

Neste turen jeg skal fortelle om i dag gikk til Røa. Vi tok bussen helt til Bogstad og gikk mot Røa derfra.

En hvis hoppbakke sett bakfra

Røahagen

 Ikke så mye forskjell fra hvordan folk bor på andre siden av byen. Største forskjellen var at på Røa-senteret var det en kafe, Sushi-bar og to bokhandlere, mens på Lambertseter-senteret var det minst 5 kafeer, kino og bibliotek.

 Nedover Sørkedalsveien la vi merke til at det er mye trær som er bevart i hagene og det kan vi like.

Men det ble slitsomt å gå langs en så trafikert vei en fredags-ettermiddag så vi tok banen til Majorstua og på vei ned Bogstadveien måtte vi mimre litt ved Valkyrie plass. Da vi kom til Oslo i 1976-77 stoppet fremdeles banen her, ja under jorden vel og merke.

Så når vi avsluttet ferieuka vår med familiedugnad i hagen på Ski var uken fullendt. Glemte jeg å si at vår yndlingsdatter inviterte på Får-i-kål på torsdag? Bestefar, onkel og fetter fikk oppvarmede rester på lørdag, stor suksess.

Høstferie uke 39

Vi bråbestemte oss for å ta høstferie, valgte uke 39 siden "alle" andre har uke 40. Hadde ikke i utgangspunktet tenkt å dra noen sted, men hvem kan si nei når Gemalen har funnet ut at med LO-favør kommer vi oss en svipptur til København for 3 000 kr? Ikke jeg nei, vi dro forrige søndag og hadde mandagen til rådighet. Vi tok et tog nordover til Charlottenlund og der har de et eget slott, var i bruk av kongefamilien til 1936 faktisk. Nå er det fiskeriundersøkelsen som har kontor der. Staselig.

 

En annen ting vi ville se på var Charlottenlund fort.  Helt siden vi "fant" Vestvolden  har vi vært fasinert av forsvarsverkene rundt København.

Charlottenlund er i Gentofte kommune og hovedbiblioteket var et mål for turen. Arkitekten er Henning Larsen. Han er ingen hvemsomhelst, han er arkitekten bak den nye operaen i København bl.a., det er forresten en fornøyelig historie. Rikingen som var så "snill" å skjenke byen Operaen skulle ha siste ordet i hele prosessen så arkitekten ble meget vred.

Utsiden av biblioteket var vi litt skuffet over, det var slitt og virket dårlig vedlikeholdt, men inne var det lekkert. Blir så fint når man bruker dagslyset som inndirekte belysning og vi liker buer og myke linjer.

Ingen Københavntur uten en Bodegatur, vi hadde ikke regnet med at det skulle by på problemer på en mandag, men den vi hadde sett oss ut på Svanemøllen var stengt så da ble det denne; Vibenhus bodega.