Lambertseter og Røa

I de nesten tre årene vi har bodd i Oslo har vi gått turer i mange sentrumsnære bydeler. Nå er tiden inne til å se litt på drabantbyene og de litt mer perifere bydelene. Hvordan bor de der?

Det artige med å bruke feriedager til dette var jo at vi møtte skolebarn på veien og barnehagene var fulle av barn som koste seg i det fine høstværet.

Vi startet første turen med trikken opp mot Ekeberg, gikk av sånn at vi fikk gått Solveien bortover. Ville se hvor stor kontrasten mellom Nordstrand og Lambertseter egentlig er.
Det er forskjeller, bare villaer i Solveien, noen nyere leilighetshus, men da kun med 4 - 6 leiligheter, og alle husene har vakthold med hund så her har de problemer.

Typisk villa i Solveien

Typisk lavblokk i Lambertseterveien

 Lambertseterveien går fra Ekebergveien over Lambertseter til Enebakkveien, området heter Nordseter og det var et veldig velholdt og hyggelig område. Nordseter gård kjent fra 1700-tallet, brukes nå som grendehus.

Her nærmer vi oss Lambertseter senter, Oslos første drabantby reist på begynnelsen av 1950-tallet og kjent fra bøkene til Anne Cath. Vestly, det var her Oslo Samvirkelag avd. 87 Snarkjøp åpnet i 1953, var det Oslos første? Høyblokka er en tolv etasjers hybelblokk bygd i 1958, ark. Rinnan og Tveten i følge mitt utmerkede byleksikon.

Tar med bildet av denne veien fordi det var så veldig tydelig at her hadde de tidlig tenkt på at det skulle være trær utenfor blokkene. Nå var de jo nesten blitt litt for store. Veien heter Radarveien og blokkene er like gamle som meg. Veiene her på Lambertseter heter Radarveien, Langbølgen, Mellombølgen og Kortbølgen fordi det var en radiosender på stedet.

Hjemveien gikk over Brannfjell og der sto dette treet og lyste med sine fine høstfarger og vi hadde fått oss en nydelig tur på en helt vanlig hverdag i vår lille høstferie. Den gang vi var aktiv løpere gikk Oslo-løpet her oppe og øverst på Brannfjell sto det en plakat med det optimistiske utsagnet; og dette har du betalt for!

Neste turen jeg skal fortelle om i dag gikk til Røa. Vi tok bussen helt til Bogstad og gikk mot Røa derfra.

En hvis hoppbakke sett bakfra

Røahagen

 Ikke så mye forskjell fra hvordan folk bor på andre siden av byen. Største forskjellen var at på Røa-senteret var det en kafe, Sushi-bar og to bokhandlere, mens på Lambertseter-senteret var det minst 5 kafeer, kino og bibliotek.

 Nedover Sørkedalsveien la vi merke til at det er mye trær som er bevart i hagene og det kan vi like.

Men det ble slitsomt å gå langs en så trafikert vei en fredags-ettermiddag så vi tok banen til Majorstua og på vei ned Bogstadveien måtte vi mimre litt ved Valkyrie plass. Da vi kom til Oslo i 1976-77 stoppet fremdeles banen her, ja under jorden vel og merke.

Så når vi avsluttet ferieuka vår med familiedugnad i hagen på Ski var uken fullendt. Glemte jeg å si at vår yndlingsdatter inviterte på Får-i-kål på torsdag? Bestefar, onkel og fetter fikk oppvarmede rester på lørdag, stor suksess.