Chios i 2005

I føljetongen over besøkte greske øyer/destinasjoner er turen kommet til 2005 og vårt første møte med Chios. Vårt andre møte kan du les om her.
 

Mildrid og Helge ventet på oss på flyplassen

Agia Fotini er et hyggelig, og veldig lite sted som vi falt for med engang, og vi følte oss veldig hjemme der. Hotellet vi bodde på var nesten helt nytt og lå ved enden av stranda så det var stille og rolig der og heller ingen gatebelysning. Derfor kan man se måneskinnet på sjøen som her:

,

Vi pleier å være med på en utflukt hver uke, må ha litt hvile fra sola innimellom. Dessuten liker vi å gå med guide i tillegg til at vi leser oss opp på stedene både før og etter besøket.

På den store øyturen kommer man bl.a. innom byen Pirgi, og her har Christoffer Columbus bodd. Chios er jo en skipsfarts-øy, og Christoffer Columbus var jo hypp på båter så det kan jo være sant.

Columbus' hjem er selvfølgelig suvenirsjappe

Innerst i smuget er det en bysantinsk kirke, byen har mange slike smug og porter, de er deler av forsvarsverket til mange byer i Hellas.

En liten "sideeffekt" med slike turer er at man blir bedre kjent med sine medreisende. Akkurat denne gjengen bodde på samme hotellet som oss så vi var litt kjent fra før. og bedre kjent skulle vi bli, har faktisk hatt kontakt med dem siden og det er hyggelig. Noen av dem har vært på Chios siden tidenes morgen og er veldig godt kjent, fint for oss nybegynnere å få gode tips.

Her er Gemalen ved et sorgens kapittel i Chios' historie. Det var i 1822 at tyrkerne kom til Anavatos som byen heter, for å innta den. Mange ble slått i hjel og 350 kvinner og barn valgte å gå utfor stupet for å slippe å bli voldtatt og drept, et noe makabert minnesmerke. Det pussige var at da vi kom til Tyrkia noen dager senere og snakket med guiden der om dette så hadde han aldri hørt om det. Og han kalte seg professor i historie!

Fottur i fjellet i samla tropp var noe vi ble veldig glad for at Lilleput tilbød dette året, det var dessverre slutt på det da vi kom tilbake.

På alle topper i Hellas finner man et kapell og her er vi i et Sankt Georgs kapell, som jeg har fortalt før er vi litt opptatt av denne helgenen fordi vi har en Jørgen selv.

Vi samler på bilder som dette

Ettersom Tyrkia ligger kun 8 km borte har Lilleput også en utflukt dit, det er selvfølgelig en heldagstur og begynner grytidlig. Men da får man jo se hvor nydelig det er i Agia Fotini en tidlig morgenstund også. Da er det så klart at man ser over til Samos som man ellers bare aner i disen.

Båten går til Cesme og ikke langt fra kaia finner vi dette monumentet over nasjonens far Kemal Atatürk.
Hyggelig med ungdom som bruker by-rommet og som også leser aviser.

For at ikke turen skal bli for dyr for den enkelte har Lilleput en avtale med en teppeforhandler som får holde show for oss. Det er obligatorisk fremmøte, men det var helt greit, teppehandleren var en morsom kar som holdt et fantastisk show for oss. Han fortalte mye om hvordan teppene blir laget og historier om de ulike mønstrene og det var selvfølgelig ingen kjøpetvang. Det var mange nok som kjøpte allikevel, og et sånt stort teppe som vises på bildet er ingen problem å få med seg hjem. De pakkes så kompakt at de blir mindre enn en normal koffert, helt utrolig å se.

Jeg så et lite broderi av livets tre som jeg godt kunne tenke meg, men det var brodert med gulltråd og jeg ville ikke engang gjette på hvor mye det kostet. Han ville ha meg til å si en pris, men jeg beklaget og sa at jeg ville unngå å fornærme han. I dag tror jeg kanskje at jeg vill prøvd, jeg vet ikke...

Etter showet og en liten tur gjennom handlegata med dertil hørende innkastere ved alle butikkene gikk vi til moskeen. Dessverre ikke så mange som ville være med dit, men vi som gjorde det angret ikke. Vi lærte mye om hva som skjer i en moske og også om de ulike tradisjonene muslimene har når de besøker moskeen. Og siden vi hadde med oss guide følte vi ikke at vi trengte oss på heller.

Utroperen i tårnet sto nede i moskeen med mikrofon

Så var det tid for et lite høydepunkt, jeg hadde bestemt meg for å besøke Hamamen.
Følte meg kanskje ikke så høy i hatten da jeg ble tatt i mot av en stor, kraftig og hårete mann, men det gikk så bra. Han behandlet meg med stor respekt og han drev ikke med smalltalk, han jobbet. Hadde følelsen av å sveve i timesvis etterpå, og aldri har jeg vel vært så ren som jeg var da.

Gemalen ville ikke være med så han benyttet anledningen til å se nærmere på borgen fra 1500-tallet, han var også fornøyd med besøket, men han svevde ikke så høyt over bakken som det jeg gjorde.

Vel hjemme igjen var det blitt seine kvelden og klart for vårt kveldsrituale. Kelneren kalte vi bare Tause Birgitte for han sa aldri noenting, men han lærte fort hva vi ville ha ved solnedgang. En liten flaske Ouzo, to glass og isbiter, mere skal det ikke til før vi blir lykkelige.

Stranda i Agia Fotini ser sånn ut, vi liker det veldig godt, mye bedre enn sand som man aldri blir kvitt. Den krever selvfølgelig badesko, men det må jeg ha uansett så det er greit. Så er det den fantastiske lyden når sjøen vasker over steinene, både på land og i vannet, den lyden skulle jeg gjerne hatt på CD.