Athen

Etter 18 dager på Spetses var vi klar for å innta hovedstaden. Dette var akkurat en måned før OL i 2004 og det første som møtte oss var streik på Metroen. Og enda den gangen var vi litt engstelig ute i den store verden så nå var gode råd dyre.

Vi lærte noe nytt akkurat der og da; Sitt ned, ta en øl og tenk! Ikke ulikt Morse sin strategi når jeg tenker meg om.

Bebyggelsen "renner" nedover som en isbre

Vel ferdig med tenkingen husket vi på at det gikk tog også mellom Pereus og Athen, og det var en hyggelig opplevelse og mye billigere enn Metroen også. Folk var vennlige og spurte hvor vi skulle og passet på at vi kom rett av. En litt mystisk ting som vi vel egentlig ikke har fått ordentlig svar på er hvorfor togføreren kastet noe ut av vinduet ved hver bomstasjon? Var det penger til han som styrte bommen eller var det en kvittering for at han hadde passert?

Det var et veldig spesielt syn første gangen vi så Akropolis live, i et glimt fra togvinduet, og det ble viktig å huske det synet etter hvert. "Lure" oss hadde nemlig bare en koffert, og den ble veldig tung da vi måtte gå veldig langt før vi kom til hotellet vårt, og at det var 35 grader gjorde jo ikke turen kortere eller lettere.

Vel fremme på hotellet fant de ikke bestillingen vår, men vi hadde med e-posten så da så. Det hotellet kostet mer for tre netter enn 18 dager på Spetses hadde kostet, men det var verdt det. Sentralt beliggende og med aircondition, i hverfall etter at den ble reparert. Vi fikk virkelig føle at 35 grader på øyene er noe helt annet og mer behagelig enn de samme gradene i storbyen. Elena på Spetses trodde jo vi var gale som skulle inn til Athen, hun hadde en datter der, men besøkte henne aldri om sommeren.

Etter en dusj og litt hvile med en velkomstdrink og kanskje litt mat også, var vi klar for opplevelser. Vi startet med å ta en taubane opp til en topp med utsikt over Akropolis og byen, et fantastisk skue. Og så uvirkelig å være der.

Dag to startet med å gå opp på Akropolis og vi konstaterte med en gang at de nok aldri kom til å bli ferdig til OL. Det var et sinnrikt og veldig bra billettsystem i Athen, når man kjøpte en billett fikk man tilgang til opptil fem forskjellige sighter. Og her går man jo rett inn i antikken, ikke til å unngå. Vi så også mange gamle falleferdige hus som eieren ikke tør å gjøre noe med for hvis de finner noen ruiner under må eieren bekoste utgravningene.

 

Ruinene av Zevs tempel er gedigne, hvordan har de greid å få disse steinblokkene oppå hverandre? Artig at de lar det ligge sånn at man kan se hvordan det er bygd.

Parlamentet på Syntagma plassen er selvfølgelig et must. Litt fredeligere på mine bilder enn det vi har sett på TV i de siste månedene.

Det er veldig fascinerende å se på hvordan de marsjerer og vaktskiftet er helt unikt. På søndager og andre helligdager har de enda finere uniformer.

Her er vi ved den gamle Olympiastadion, det var fullt av albanere som jobber med flislegging; de ble ferdig til OL.

En kveld var vi i Plaka å spiste middag. Fantastisk å sitte der med  Akropolis badet i flomlys rett foran oss.
Det var levende musikk, herlige kelnere, veldig blid "innkaster" og nydelig mat og god vin. En opplevelse for livet, og noe man kjenner dagen derpå.

På vår vandring siste dagen kom vi forbi en taverna som holdt på å åpne for dagen og vi fikk oss et par flasker Mythos der. Trivelig sted rett ved den romersk agoraen under Akropolis, (alt er jo under Akropolis her så jeg behøver jo ikke si det).

Vel, på gjerdet der hang denne plakaten:
vi stavet oss igjennom innholdet og fant ut at akkurat denne kvelden, 10. juli kl 2100, skulle det være den siste forestillingen av Aristofanes' Lysistrata.

Så da kvelden kom og det var middagstid gikk vi tilbake til den tavernaen for å spise og få med oss gresk drama på kjøpet. Vi satt rett ved gjerdet og hadde en aldeles fin plassering på det som vel må være tidenes gratishaug. Verten på tavernaen husket oss med følgende utsagn: Ah, I remember; two beer!

En aldeles ubeskrivelig vakker kveld ble det, og selv om vi ikke forsto hva som ble sagt kunne vi historien og greide å følge med. De hadde byttet om på kjønnsrollene så det ble litt situasjonskomikk av det og det slo godt an hos publikum. Plakaten henger hjemme hos oss nå, siden det var siste forestilling var det ingen som hadde noe imot at vi tok den med.

Det hører med til historien at vi hadde tenkt oss til Sparta en av de dagene vi var i Athen, men da Gemalen kom med de forløsende ord på dag to; Vi kan ikke reise nå! ja så var jeg så enig. Og Athen er et sted vi skal tilbake til, bare de kan slutte med alle urolighetene.