Vel, da var første arbeidsdagen etter ferien 2011 over og det gikk jo greit, husket alle passord og fikk lest e-poster og ble oppdatert på smått og stort.
Så da kan jeg tenke på å dele noen av ferieopplevelsene med dere.
Når man skal til Kardamyli (eller Kardamili) tar man fly til Kalamata og så må man med buss over fjellet, det tar litt over en time på nokså svingete veier. Hadde gruet litt til det, men farten er så lav at det blir ikke noe kvalm av det.
Vi reiste med Lilleput som er det eneste selskapet som har denne destinasjonen på sitt program. Det er femte gangen vi reiser med dem og vi er nokså godt fornøyd. Ettersom de er så små og de har små steder på sitt program så blir det litt mer personlig, man blir litt mer kjent med guiden, i den grad man behøver en guide. Det er bakdelen med å reise til små steder, det blir skjelden nok påmeldte til turene.
Vi ble med på Landsbyfesten første uka, vi var 16 stk. og måtte være 15! Alltid greit å bli kjent med guiden og medreisende på en sånn sammenkomst. Guiden het Bjarne og er fra Østfold, hans første sesong på Peloponnes og det bar det litt preg av, men han blir nok bra når han blir bedre kjent der.
På vei til Talamas spaserte vi litt gjennom området rundt og så på en typisk Bysantinsk kirke, gresk kors kirke med kuppel, murt i den typiske mani-stilen, ser du en sånn er den 8-900 år gammel.
Slike Mani-tårn er også typisk for området her. Det var, og er, beboelseshus. Man følte seg mer beskyttet når man bodde i høyden, og hadde mer oversikt over hvor fienden var. Det var morsomt å se hvordan denne byggestilen blir ført videre i nybygging, noe det var forbausende mye av. Så ikke ut som det var noen krise i bolig- og hotellbygginga her nei.
De fleste dagene den første og siste uka tilbrakte vi her, med bøker og drikke (vann) og ofte svømmeturer ut i havet, som for engangs skyld holdt bra temperatur. Vi kan faktisk skryte av at det ble 21 morgenbad, absolutt ny rekord.
Her er utsikten fra sjøen og fra baksiden av hotellet vårt. Den pyramideformede toppen inni skyene er Peloponnes' høyste fjell, Profeten Elias. Vi gikk ikke dit, holdt oss litt lenger ned og det var nok litt for varmt for de stigningene som er der. Var bedre andre uka for da hadde vi bil og kjørte opp til de små landsbyene som er der.
Nærmest store by er altså Kalamata og dit tok vi lokalbussen en formiddag. Vi synes det er artig å kjøre lokalbuss, synes vi kommer litt nærmere vanlige folk og deres hverdag på den måten.
På bildet over står Gemalen utenfor en viktig kirke, her ble den første gudstjenesten i det frie Hellas holdt 23. mars 1821, to dager før landet ble offisielt fritt.
Og Gemalen liker også å prøve en lokal frisør når vi er på sånne utflukter, denne karen hadde vært i Tyskland så da fikk han praktisert det også. Veldig rask og flink frisør, han hadde veggene fulle av diplomer og mange pokaler i skapet så at det kostet 10 € var vel ikke så rart.
I Kalamata har de selvfølgelig en borg, man måtte jo forsvare seg mot all verdens inntrengere. Det var et stort jordskjelv her i 1986 så mye er ødelagt, men de har da fått noen EU-midler så restaureringen er påbegynt. Det var ikke så storslagent, men fint å se byen litt fra oven.
Her sitter Gemalen og ser på det Lilleput synes er utsikt verdt et tillegg på 1 800 kroner! Bortsett fra tavernaen over gata var det fjellgløtt til venstre og havgløtt til høyre, vi hadde forventet litt mer. Så skal du ta turen en gang å bo på Liakoto, noe vi absolutt anbefaler, så si nei takk til rom 220.
fortsettelse følger
Så da kan jeg tenke på å dele noen av ferieopplevelsene med dere.
 |
| Her er første glimtet av Kardamyli fra bussvinduet |
Vi reiste med Lilleput som er det eneste selskapet som har denne destinasjonen på sitt program. Det er femte gangen vi reiser med dem og vi er nokså godt fornøyd. Ettersom de er så små og de har små steder på sitt program så blir det litt mer personlig, man blir litt mer kjent med guiden, i den grad man behøver en guide. Det er bakdelen med å reise til små steder, det blir skjelden nok påmeldte til turene.
Vi ble med på Landsbyfesten første uka, vi var 16 stk. og måtte være 15! Alltid greit å bli kjent med guiden og medreisende på en sånn sammenkomst. Guiden het Bjarne og er fra Østfold, hans første sesong på Peloponnes og det bar det litt preg av, men han blir nok bra når han blir bedre kjent der.
På vei til Talamas spaserte vi litt gjennom området rundt og så på en typisk Bysantinsk kirke, gresk kors kirke med kuppel, murt i den typiske mani-stilen, ser du en sånn er den 8-900 år gammel.
Slike Mani-tårn er også typisk for området her. Det var, og er, beboelseshus. Man følte seg mer beskyttet når man bodde i høyden, og hadde mer oversikt over hvor fienden var. Det var morsomt å se hvordan denne byggestilen blir ført videre i nybygging, noe det var forbausende mye av. Så ikke ut som det var noen krise i bolig- og hotellbygginga her nei.
De fleste dagene den første og siste uka tilbrakte vi her, med bøker og drikke (vann) og ofte svømmeturer ut i havet, som for engangs skyld holdt bra temperatur. Vi kan faktisk skryte av at det ble 21 morgenbad, absolutt ny rekord.
Her er utsikten fra sjøen og fra baksiden av hotellet vårt. Den pyramideformede toppen inni skyene er Peloponnes' høyste fjell, Profeten Elias. Vi gikk ikke dit, holdt oss litt lenger ned og det var nok litt for varmt for de stigningene som er der. Var bedre andre uka for da hadde vi bil og kjørte opp til de små landsbyene som er der.
Nærmest store by er altså Kalamata og dit tok vi lokalbussen en formiddag. Vi synes det er artig å kjøre lokalbuss, synes vi kommer litt nærmere vanlige folk og deres hverdag på den måten.
På bildet over står Gemalen utenfor en viktig kirke, her ble den første gudstjenesten i det frie Hellas holdt 23. mars 1821, to dager før landet ble offisielt fritt.
Og Gemalen liker også å prøve en lokal frisør når vi er på sånne utflukter, denne karen hadde vært i Tyskland så da fikk han praktisert det også. Veldig rask og flink frisør, han hadde veggene fulle av diplomer og mange pokaler i skapet så at det kostet 10 € var vel ikke så rart.
I Kalamata har de selvfølgelig en borg, man måtte jo forsvare seg mot all verdens inntrengere. Det var et stort jordskjelv her i 1986 så mye er ødelagt, men de har da fått noen EU-midler så restaureringen er påbegynt. Det var ikke så storslagent, men fint å se byen litt fra oven.
Her sitter Gemalen og ser på det Lilleput synes er utsikt verdt et tillegg på 1 800 kroner! Bortsett fra tavernaen over gata var det fjellgløtt til venstre og havgløtt til høyre, vi hadde forventet litt mer. Så skal du ta turen en gang å bo på Liakoto, noe vi absolutt anbefaler, så si nei takk til rom 220.
fortsettelse følger
3 kommentarer:
Lenge siden jeg har fått lest her. Du skriver med snert og humor, Greta. 'Rom med utsikt' kan være så mangt, har erfart det. Men 21 morgenbad; imponerende! Ergo tre ukers ferie, det høres godt ut. Var selv en aldri så liten svipptur til Kalymnos. Lisa
Hyggelig at du stakk innom Lisa. Vi synes det er deilig med tre uker når vi først drar :-)
Håper det var fint på Kalymnos også.
Artig å høre fra noen som har vært i Kardamili for første gang. Vi har vært i Kardamili hvert år siden 2002, både vår og høst. Reiser ikke med Lilleput lenger (det hender på hjemturen hvis ledig plass). Fine bilder.
Legg inn en kommentar