Sommerens Christian Krohg utstilling er over om to uker så nå måtte vi bare komme oss avgårde.
Vi kom akkurat til kl.1400 så vi fikk være med på omvisning, en opplagt og entusiastisk dame fortalte om noen av de mest sentrale bildene. Pedagogisk riktig grep, fortelle mye om noen få i stedet for litt om alle.
Hun startet med litt historie om Christian Krohg før vi fikk høre om Albertine hos Politilegen, Kampen for tilværelsen, I baljen og Visergutt drikker kaffe, ja også litt om Skagen da.
Veldig fint å lære litt om linjene i de store maleriene og få forklart at Krohgs med vilje utelot mesteparten av ting rundt hovedmotivet. Dette var i 1880-90 årene og det skulle være realisme og naturalisme, bildene skulle gripe alle, det var ikke bare overklassen som skulle kjenne seg igjen. Og bildene skulle ikke ha som hovedformål å dekorerer borgerskapets vegger.
Hans Jæger var veldig misfornøyd med Albertine fordi Krohg ikke hadde opplevd og sett dette selv og i følge Bohem-reglene skulle man kun male det man selv hadde sett. Så da Krohg malte Kampen for tilværelsen malte han seg selv inn i bildet, så der fikk Jæger den!
Alle bildene fra familielivet er veldig idylliske, men uten å bli helt Carl Larsson heldigvis, Krohg var en mester til å male barn og han malte mange bilder av barna sine.
Bildene fra Skagen er også mye ærligere enn de andre Skagenmalernes synes vi. Han tar menneskene mer på alvor, de er ikke bare pitoreske statister i kunstnerkolonien som man mange ganger kan få følelsen av med de andre.
Ettersom det ikke var lov å fotografere i utstillingen og jeg ikke tør å "låne" noen fra google så får Gemalen på trappa til Nasjonalgalleriet være illustrasjon for denne bloggen:
Vi kom akkurat til kl.1400 så vi fikk være med på omvisning, en opplagt og entusiastisk dame fortalte om noen av de mest sentrale bildene. Pedagogisk riktig grep, fortelle mye om noen få i stedet for litt om alle.
Hun startet med litt historie om Christian Krohg før vi fikk høre om Albertine hos Politilegen, Kampen for tilværelsen, I baljen og Visergutt drikker kaffe, ja også litt om Skagen da.
Veldig fint å lære litt om linjene i de store maleriene og få forklart at Krohgs med vilje utelot mesteparten av ting rundt hovedmotivet. Dette var i 1880-90 årene og det skulle være realisme og naturalisme, bildene skulle gripe alle, det var ikke bare overklassen som skulle kjenne seg igjen. Og bildene skulle ikke ha som hovedformål å dekorerer borgerskapets vegger.
Hans Jæger var veldig misfornøyd med Albertine fordi Krohg ikke hadde opplevd og sett dette selv og i følge Bohem-reglene skulle man kun male det man selv hadde sett. Så da Krohg malte Kampen for tilværelsen malte han seg selv inn i bildet, så der fikk Jæger den!
Alle bildene fra familielivet er veldig idylliske, men uten å bli helt Carl Larsson heldigvis, Krohg var en mester til å male barn og han malte mange bilder av barna sine.
Bildene fra Skagen er også mye ærligere enn de andre Skagenmalernes synes vi. Han tar menneskene mer på alvor, de er ikke bare pitoreske statister i kunstnerkolonien som man mange ganger kan få følelsen av med de andre.
Ettersom det ikke var lov å fotografere i utstillingen og jeg ikke tør å "låne" noen fra google så får Gemalen på trappa til Nasjonalgalleriet være illustrasjon for denne bloggen:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar