Ting har det med å komme oppå hverandre, det har det også gjort nå i september. Utstillinger, show, konserter, teater, kino for ikke å snakke om sosialt samvær.
Jentebesøk fra Tromsø falt sammen med Kulturnatten og vi havnet på Småflaskemuseet. Der hadde jeg aldri trodd at jeg skulle synes det var artig å være i over tre timer, men altså det var det. Utstillinga er ordnet i tematiske seksjoner i tre etasjer og det er anledning til å ta med seg drikke på rundturen. Det er sitteplasser hvor man kan hvile seg underveis, og det behøves for det blir mye fliring.
Det sier seg sjøl at det ikke er verdens beste pils som blir servert, men de presenterte et nytt øl og det var ikke så verst.
Lørdagen gikk vi en liten byvandring i finværet, vi var innom Regjeringskvartalet og Youngstorget så Irene fikk vist de andre hvor hun var 22. juli i fjor. Og vi satt lenge på Two Dogs, eller Hundehuset som vi kaller det, i Brugata. Der er så godt å sitte og se hele verden gå forbi og det er ikke ofte disse jentene kan få seg en utepils uten å fryse.
Etter litt shopping og litt hvil på hotellet gikk turen til Gitarkameratene som vi hadde en avtale med.
Og det er ikke deres skyld at det ble et litt ambivalent møte, det var hele settinga på Dizzie. Ingen av oss hadde vært der før så vi var helt ukjent med konseptet. Vi skulle sitte på balkong og vi hadde fått beskjed om at det var spiseplikt. Det var jo greit for mat skulle vi jo ha. Restauranten åpnet halv syv og vi var på plass, fikk bestilt mat og god vin og koste oss. Showet begynte kl. 2000 og akkurat da fikk vi maten! Hm.. Hvordan spise i mørke samtidig som man skal se og høre på kameratene? Enda vanskeligere ble det da det viste seg at maten ikke var varm og svinekjøttet var tørt. Nei, ingen suksees der.
Men gutta leverte med både gamle og nye låter, høydepunktet for min del var Halvdan sin Gjennom sorga. Ellers var de mer lavmælte enn vanlig, lite mellomsnakk og litt for streng regi.
Søndagen var det Oslo Bokfestival som trakk, vi ville høre på Jo Stein Moen og Trond Giske sin presentasjonen av boka om Utøya og i tillegg fikk vi litt Finn Bjelke og litt Petter Schjerven, og vi møtte masse kjente, veldig trivelig avslutning på en veldig sosial helg.
 |
| Foto: Ann Lisbeth som her fikk en god ide |
Det sier seg sjøl at det ikke er verdens beste pils som blir servert, men de presenterte et nytt øl og det var ikke så verst.
Lørdagen gikk vi en liten byvandring i finværet, vi var innom Regjeringskvartalet og Youngstorget så Irene fikk vist de andre hvor hun var 22. juli i fjor. Og vi satt lenge på Two Dogs, eller Hundehuset som vi kaller det, i Brugata. Der er så godt å sitte og se hele verden gå forbi og det er ikke ofte disse jentene kan få seg en utepils uten å fryse.
 |
| Med jentene på byvandring |
Og det er ikke deres skyld at det ble et litt ambivalent møte, det var hele settinga på Dizzie. Ingen av oss hadde vært der før så vi var helt ukjent med konseptet. Vi skulle sitte på balkong og vi hadde fått beskjed om at det var spiseplikt. Det var jo greit for mat skulle vi jo ha. Restauranten åpnet halv syv og vi var på plass, fikk bestilt mat og god vin og koste oss. Showet begynte kl. 2000 og akkurat da fikk vi maten! Hm.. Hvordan spise i mørke samtidig som man skal se og høre på kameratene? Enda vanskeligere ble det da det viste seg at maten ikke var varm og svinekjøttet var tørt. Nei, ingen suksees der.
Men gutta leverte med både gamle og nye låter, høydepunktet for min del var Halvdan sin Gjennom sorga. Ellers var de mer lavmælte enn vanlig, lite mellomsnakk og litt for streng regi.
Søndagen var det Oslo Bokfestival som trakk, vi ville høre på Jo Stein Moen og Trond Giske sin presentasjonen av boka om Utøya og i tillegg fikk vi litt Finn Bjelke og litt Petter Schjerven, og vi møtte masse kjente, veldig trivelig avslutning på en veldig sosial helg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar