In Dublin's fair city

Utenfor The Writers Museum

 Når man reiser med Litt rar tur til Dublin sier det seg selv at mye av turen handler om Irlands forfattere. Det er fire av dem som har fått Nobelprisen; Seamus Heaney i 1995 (aldri hørt om og han ble også bare så vidt nevnt på turen), Samuel Beckett i 1969, noe bedre kjent og veldig godt likt av noen (les; Gemalen)

 George Bernhard Shaw i 1925 (alle har hørt om My Fair Lady enda det var Pygmalion han skrev)

 

og William Butler Yeats i 1923 (one of the boy's in the Band) lyriker som ikke så mange hos oss har noe forhold til, men han er altså en av dem som engelske skolebarn må lære alt om.

Og så er det noen andre forfattere som ikke har fått Nobelprisen, men som allikevel er kjente og kjære, vel i hvert fall kjente; James Joyce, som vi kommer tilbake til og

Frank McCourt som veldig mange har lest. Han ble heller ikke mer enn nevnt på turen, men så var han heller ikke født i Irland, men i New York, fin byste var det i alle fall på museet så han får være med her. Senere skal vi også komme tilbake til Jonathan Swift, han med Gullivers reise og dandyen over alle dandyer; Oscar Wilde.

 

På Dublin Writers Museum fikk vi utdelt autoguider og gikk på egenhånd og studerte de monterne og de forfatterne vi ville. Og med 45 minutter til rådighet hadde vi rikelig med tid, for selv om det var mye å se på var det vanskelig å konsentrere seg sånn rett etter flyreisen.

Da var det greiere med ekte guide. På turen inn fra flyplassen fikk vi høre litt om det vi kjørte forbi av vår eminente guide Doug: her i samtale med den "litt rare" turoperatøren Jan.
Doug var en veldig jovial og hyggelig mann, masse humor og vi synes vi fikk god kontakt med han og forsto han godt.

Vi fikk høre om Dublins spesielle Georgianske bebyggelse og stoppet også for å se nærmere på noen flotte fasader og noen av Irlands berømte dører. Denne byggeskikken var populær mellom 1720 og 1830 og kongene Georg I - IV, og kjennetegnes på proposjoner og balanse og klassisk orden og gjerne teglsten. Veldig pent er det og irene er stolte av husene. I og med at de aldri har vært innvolvert i store kriger er mye av dette godt bevart også.

Og vi stoppet i Phoenix park med Pavekorset hvor Paven en gang samlet over en million mennesker.

 Utrolig flott park, med sine over 7 km2 er det den største byparken i Europa og med frittgående kronhjort og dådyr blir det bra eksotisk. God plass til ballsport, løping, hundelufting og spasering, i utkanten av parken er det også Zoologisk hage, men det får bli en annen gang.

Irland er en republikk med parlamentarisme. Presidenten er snorklipper og velges for syv år av gangen, nåværende heter Michael D. Higgins og har akkurat startet sin periode.

Presidentpalasset også i Phoenix park

Nå var tiden inne til å finne hotellet. Jury's Inn Christchurch er et fint hotell, litt oppusset og litt slitt, dessverre rett over gata for kirken med samme navn og klokke som slår kvarterslag, og en litt vel trafikkert vei. Men det var fint å bo så sentralt at vi kunne gå til det meste, så alt i alt et bra valg av hotell.

Christchurch

På LittRarTur er maten veldig viktig og det legges stor vekt på at vi skal få både god mat og nok mat. Pga nye flytider fra Norge ble det noe amputert lunsj denne første dagen, det ble tatt igjen med renter. Treretters middag med god vin og hyggelig selskap avsluttet denne første dagen i Dublin.

Kelneren på The Bull & Castle

forts. følger