Telemakhos, Kells og Godot

Dagens motto

Dagen startet med en busstur ut av Dublin sentrum, målet var The Martello Tower. Tårnet er et viktig sted i James Joyces liv og også i boka Ulysses, det kalles da også for James Joyce Tower. Denne bloggens overskrift har med navnet på det første kapitlet i boka og det har altså sin handling i tårnet.

På vei ut stoppet vi for å få et overblikk over Dublinbukta. Ytterst ute ser vi tårnet hvor Joyce bodde en meget kort uke hos Oliver St. John Gogarty som hadde drømmen om å etablere ett forfatterkollektiv der. Det gikk ikke så veldig bra, to store egoer og en med sterke hallusinasjoner gikk dårlig sammen på den lille plassen som var til rådighet i tårnet.

Alt dette og mer til fortalte denne mannen oss om, er det flere enn meg som synes han ligner på James Joyce?
Han har nok dedikert hele livet sitt til Ulysses og Joyce og kunne utrolig mye og han kunne formidle både kunnskap og begeistring. Den lille timen vi var her gjorde uutslettelig inntrykk, det er ikke lett å forklare hva det var, men både vi som har lest boka og andre som ikke har det ble like betatt av tårnet og dets historie, og det kom i grunnen overraskende på oss.

Tårnet er ikke så veldig høyt, men i det flate landskapet gir det god utsikt over byen og bukta og man kan forstå at det var strategisk godt plassert i forhold til hensikten.

Man bygde disse tårnene langs hele kysten for å forsvare seg mot Napoleon, avstanden mellom tårnene var ikke lenger enn at man kunne ha visuell kontakt og kanonenes rekkevidde overlappet hverandres. Nå kom aldri Napoleon og de fleste tårnene er revet, men dette står og har altså fått evig liv, i hvertfall i litteraturen.

Vindeltrappa i midten av tårnet

"Statelig og trinn trådte Buck Mulligan frem øverst i trappen. Han bar på en skål med såpeskum, hvor et speil og en barberkniv var lagt i kors. En gul slåbrok, uomgjort, ble båret mykt bak ham av den milde morgenbrisen. Han holdt skålen frem og intonerte: -Introibo ad altare Dei."

Badeviken, også med i boka

"Skal du uti her, Malachi? Ja. Gjør plass i sengen. Den unge mannen skjøv seg baklengs ut i vannet og nådde midten av viken med to rette lange tak. Haines satte seg på en stein og røkte."

Det påstås at Ulysses er både uoversettelig og uleselig, det første vet jeg ikke noe om, men mitt tips til å orke og lese den er lydbok.

På vei til lunsj gikk vi gjennom byens brede og smale gater, på de brede er det mye trafikk og støy, men på de smale er det stille og rolig. Og hvis man er oppmerksom og kikker litt opp av og til kan man til og med få med seg denne veggen:

Jeg kjenner ikke Dublin og Irlands samtids kunstnere godt nok til å påstå at jeg kjenner alle på denne veggen, blir vel bare tre tror jeg. U2, Sinead O'Connor og Shane MacGowan, noen som kjenner flere?

Alle dublinerne vi snakket med nevnte det hotellet som Bono og U2 har bekostet renoveringa av så det er de mektig stolte av. Sinead O'Connor er den eneste av disse som syner på gælisk som er det keltiske irske språket. Det er kun 50 000 som bruker det som førstespråk, men alle lærer det på skolen og alle skilt har informasjon på både målføra, gælisk først og engelsk sist. Shane MacGowan er fremdelse i livet så han må være laget av et ukjent stoff. Synger som en gud og ser ut som det motsatte.

I disse finanskriser for EU-landene kan det være godt for Irland og ha et pengetre, dette står utenfor Sentralbanken og brukes flittig.

Etter lunsj var det besøk på Trinity College som sto på programmet. Her var det gamle og nye bygninger i skjønn forening og sammenlignet med Oxford og Cambridge var det jo ikke mye å skryte av. 
Helt til man kommer inn i The Long room som er helt enormt, 200 000 bøker i nydelige eikebokhyller. Her får man lov å gå i midtgangen og på den måten får man et veldig godt inntrykk av dimensjonene.
Vi brukte selvfølgelig litt tid på The Book of Kells dette mesterverket av irsk kunsthåndverk fra 700 eller 800-tallet. Katalogsignatur: MS A. I. (58).

I disse trappene gikk bokhenterne opp og ned og hentet bøker, veldig glad på vegne av våre bokhentere at vi har heiser.

Etter noen timer på egenhånd som vi bl.a. brukte til å besøke en av de ca 850 pubene i byen, og en god middag, igjen, var det tid for litterær pub til pub tur.

Herren til høyre i bildet til høyre var vår guide og quiz mester.

Her er han sammen med en av pubeierne i et lite utdrag av det eneste skuespillet i verden som ikke handler om noenting - to ganger.





Opplegget gikk ut på at vi vandret fra pub til pub, fikk høre litt om hvem som hadde tilknytning til akkurat det stedet vi var og fikk et spørsmål om noe som var løselig relatert til det. Dette skulle vi så spekulere på og finne ut av til slutten av turen.

Vi var ikke bare innom puber, vi var også på Trinity College fordi veldig mange av Irlands forfattere og andre kjentfolk har tilknytning til universitetet naturlig nok.

Før vi gikk inn på den siste puben hadde vi oppsummering. Da var det om og gjøre å være først til å svare på de oppgavene vi hadde fått underveis. De som da hadde svart riktig på ett eller flere fikk være med på det siste og avgjørende spørsmålet. Christine fikk t-skjorta, vel fortjent.


forts. følger
sitatene fra Ulysses er i Olav Angells oversettelse fra 1993