Saint Patrick, Vikinger og mer Joyce

Motto for dagen

På veien mellom hotellet og Saint Patricks katedralen gikk vi forbi et hus som var dekorert med bilder fra Jonathan Swifts Gullivers reise. Dough fortalte en historie om komplekset og hvis jeg forsto det riktig var husene bygd på en tomt som Swift hadde tilknytning til og det var derfor en betingelse at den skulle dekoreres på denne måten.

Gulliver i lilleputtenes land

Det var ikke helt tilfeldig at vi skulle høre litt om Swift på veien, det var fordi han var sogneprest i nasjonalkatedralen og han ligger begravet der. Swift var en stor satiriker og mange av hans historier ble utgitt anonymt fordi han var redd for represalier fra myndighetene.

Swifts grav

St Patrick's Cathedral er som mange andre katedraler et flott og imponerende byggverk i gotisk stil. Blir aldri lei av å tenke på for en jobb det var å bygge så stort med så lite hjelpemidler. Kirka er nå hovedkirke for Irland, mens erkebiskoben av Dublin holder til i Christ Church, naboen til hotellet vårt, den med kvarterslagene.

Passe arrogant St. Patrick

Denne Patrick som er Irlands skytshelgen har kanskje aldri eksistert, i alle fall er det ingen som vet hvordan han så ut. Jeg foretrekker figuren på mitt bilde fremfor mange av de andre avbildningene som finnes. Grunnen til at Irland har nasjonaldag 17. mars er fordi det kan hende at Patrick døde den dagen i 493.

I katedralen er det mye å se på, mye utsmykning og flere forskjellige kapell viet andre helgener. I Koret var det plass til lensherrenes faner og private stoler i tillegg til kirkekoret, kirken har egen skole for kor. Det er også minnesmerker over flere av sogneprestene som har vært i katedralen.

Liste over falne

Det finnes også minnesmerker over de falne i alle krigene som Irland har vært delaktig i, både før og etter frigjøringa fra England i 1922. I en monter fant jeg denne boka som er en liste over falne i første verdenskrig, jeg ble litt satt ut over at en hel side var viet menn med samme etternavn, men det kan jo være at det er det vanligste irske navnet som finnes.

Dørhåndtaket

Katedralen er selvfølgelig et mål for alle Dublins turister så det var satt inn en ny fin glassdør og der fant jeg det fine dørhåndtaket.

Neste post på programmet var Dublinia senter for Viking- og middelalderhistorien til Dublin. Fulgte litt dårlig med i timen for vi fikk ikke med oss dette med middelalderen, hadde vi gjort det skulle vi hoppet over hele Vikingtida og gått rett opp til middelalderen. Dette senteret er beregnet på barn og unge, det var da også en del skoleklasser der, og det var turister med barn. 

Tror denne karen var høydepunktet for mange besøkende, men han ba faktisk om litt privatliv. Hele utstillinga var bygd opp på denne måten med tablåer som viser hvordan man tror vikingene levde.
Da vi endelig kom opp til middelalderen orket vi ikke mere informasjon så da tok vi en pause.

På vei til lunsjen gikk vi forbi City Hall og Dublin Castle hvor tårnet er en rest fra middelalderen, reist av Johan uten land, han var Lord of Irland fra 1185.

Betimelig spørsmål

 Etter lunsj ble det tid til litt mer James Joyce, denne gangen i Centeret som bærer hans navn.

Vi fikk først en muntlig redegjørelse for senteret og Joyces liv og levne, og tatt i betrakning av at vi nettopp hadde spist og det ble veldig varmt i rommet ja så fikk vi vel med oss noe. Verten var veldig entusiastisk og kunnskapsrik så det var ikke hans skyld at vi datt ut innimellom.

Etterpå fikk vi gå rundt på egenhånd og museumsdelen var en sjarmerende blanding av gammelt og nytt.

Der var det en interaktiv nettside hvor man kunne lese hele Ulysses stykkevis og delt, time for time. Og man kunne slå opp hendelser i Joyces liv på samme måten. PC- skjermene sto side om side med soverommet hans hvor hatten henger på sengestolpen og brillene ligger på nattbordet.

Man kunne også se tre forskjellige dokumentarfilmer og på TVen i oppholdsrommet viste de en langfilmen The Dead som var den siste John Huston regiserte, historien er fra novellesamlingen  Dubliners.

Nå er det ikke lenge før tegneserien bygget på Ulysses kommer ut, på senteret fikk vi se hele første kapitlet og det var flotte tegninger, bare å begynne å glede seg.

Dublin er selvfølgelig full av James Joyce, fikk inntrykk av at det blir avduket et nytt minnesmerke hver eneste 16. juni, denne statuen som står midt i sentrum ble avduket i 1990.

forts. følger (en til)