Giftemål og etnisitet

Bryllup i Kautokeino 1957 www.digitaltmuseum.no

 Jeg lovet for en stund siden å komme tilbake med en liten snutt om dette med hvem som giftet seg med hvem over de etniske grensene før i tida.

Jeg fant en doktoravhandling som jeg greide å tyde litt av og her er hva jeg fant:

Språkforsker, etnograf, kulturhistoriker, skolemann og politiker Just Qvigstad mente at nordmenn fra gammelt av hadde sett ned på samene og at interetniske giftemål ble sett på som «misgifte». Giftermål over de etniske grensene hevder han forutsatte at den samiske parten behersket det å være norsk, men også slik at når samiske parter først var norsk gift, var den samiske etniske tilhørigheta ikke lenger synlig.

Kvenene har i størst grad inngått blandete ekteskap, deretter nordmenn mens samene holdt seg mest til sine egne, og at samer og nordmenn giftet seg med kvener i større grad enn med hverandre. Dette mente statistikeren Anders N. Kiær var fordi kvenene var i en mellomstilling mellom de to folkegruppene. Med utgangspunkt i et etnisk hierarki der norsk befolkning var øverst, så blandet, kvensk og samisk viser han også at giftermål nedover i hierarkiet alltid var vanligere for menn enn for kvinner, og begrunner dette med at menn likevel ikke endret status ved giftermålet slik kvinner gjorde. Dette hierarkiet bekrefter han ved å vise til at det forekom tilsvarende mønster mellom øvre og nedre sosiale lag i det norske samfunnet.

Utover Kiærs analyse av den etniske herkomsten til den nordnorske befolkninga i 1875 er det gjort få systematiske analyser med henblikk på den samiske befolkninga på giftermålsmarkedet. En undersøkelse av giftermål og faddervalg i Kvæfjord viser at det var samiske menn som inngikk ekteskap med norske kvinner først, men at dette var menn som behersket det å være norsk, og framstod som norsk etter ekteskapet. Det blir også hevdet at samiske menn ble norsk før kvinnene, blant annet fordi de lærte språket først som deltakere på et felles arbeidsmarked med nordmenn. Dette kan altså ha gjort at de fikk tilgang til det norske giftermålsmarkedet først.

Den kvenske befolkninga var i mange områder så fåtallig at de var tvunget til å gifte seg over etniske grenser, og professor og tidligere faglig leder av Registreringssentral for historiske data i Tromsø Gunnar Thorvaldsen har hevdet at kvenene på denne måten virket som en katalysator på oppløsninga av det etnisk segmenterte giftermålsmarkedet. Kiær viser også i sin analyse at kvenene»---hyppigere end Lapperne indgaa blandede Ægteskaber». Qvigstad mente at motsetningene mellom kvener og nordmenn var mindre enn mellom samer og nordmenn. Eilert Sundt hadde også lagt merke til at det forekom giftermål mellom samer og kvener, en allianse han mente falt heldig ut for begge parter!

 KILDE: Larsen, Birgit. Giftermål og etnisitet : samer, nordmenn og ekteskap i Karlsøy 1770-1900. Tromsø, 2008.