Hank von Cornelis

tv2underholdning.no

Nei, nei og atter nei. Hans-Erik Dyvik Husby er ikke skuespiller, det er ikke nok å styles opp til å ligne Cornelis så bare blir man Cornelis!

Det var en nokså flau opplevelse å se denne filmen, replikkvekslingen var treig og fremtoninga kunstig. I de senere år har vi jo sett et par gode filmer basert på musikeres liv, Edith Piaf og Jonny Cash, men dette er ikke i samme klasse som dem.

Dessuten lærte vi ikke noe nytt om Cornelis' liv, de som er yngre enn oss kan sikkert lære noe, men vi var "med" da alt dette hendte så det ble bare en oppramsing av kjente opp- og nedturer for polaren.

En scene var veldig bra forresten, og det er på slutten fra Roskilde, tror nok det er sant at de stusset litt da det gikk opp for dem at de skulle opptre på den oransje scenen. Det må jo ha vært stort for Cornelis å få oppleve det etter så mange nedturer og med vissheten om at han kun hadde kort tid igjen å leve.

Det ble en lang de-briefing med Cornelis på CDspilleren etterpå, så mitt råd er; bruk pengene på en samle CD istedet for til kinoen.

En kveld på Musikkhøgskolen

Sånn på slutten av året pleier Norsk bibliotekforening Oslo/Akershus å invitere medlemmene til møte i ett dertil egnet bibliotek, i år var det NMH biblioteket som åpnet sine dører for oss.

På musikkhøyskolen har de selvfølgelig konsertsaler, her arrangeres stadig konserter, mange av dem åpne for allmenheten og gratis også. Skulle gjerne hørt dette orglet. Har du forresten tenkt på hva som er dirigentens instrument?

Det første man ser når man kommer inn er denne veggen, flott å se gjenvinning av jernskrot på denne måten, kunstneren er Paul Brand og verket heter Kontrapunkt og er fra 1988. Bygninga ble tatt i bruk i 1989.

  

Omvisningen i biblioteket var  spennende, masse CD-plater, veldig lurt å sette dem opp etter nummer for det er jo umulig å bestemme om man skal sette dem opp etter komponist, utøver eller tittel. Hjemme har vi jo bare en brøkdel av antallet og vi har problemer med å finne frem.

Biblioteket har mest noter og de er satt opp etter et eget system som egentlig er tysk, det borger for ordnung og reda. Biblioteklederen fortalte litt om vanskelighetene med å få tak i alle delene til et partitur som jo må være av samme utgivelsen for at orkestret skal kunne bruke dem.

Biblioteket har også bøker selvfølgelig, mest i 700 klassen, men også litt annet, psykologi og adferdsterapi for eksempel.

Biblioteket har Lindemanfamiliens instrumentsamling og den er jo verdt et besøk i seg selv; legg merke til fiolin nr. to fra høyre, den har ingen kasse så den heter Hybelfiolin, så kan du jo selv finne ut hvorfor.

Uten mat og drikke intet førjulsmøte i Bibliotekforeningen, og som vanlig var det tapas og det smakte utmerket og det var mat nok til alle de ca 50 medlemmene som var møtt frem.

Og så var vi så heldige at det var noen studenter som også ville gi oss åndelig føde, disse jentene kan vi vente oss mye av i fremtiden. Om ikke så lenge skal de være med i en konkurranse for unge musikere og siden når de gjør furore på Metropolitan og La Scala så kan vi si at vi så dem først.

Dirigentens instrument er forresten koret, korpset eller orkesteret.

Nydalen og Bjølsen

Det er vel ikke til å stikke under en stol at Handelshøyskolen BI har bidratt til at Nydalen har utviklet seg til å bli en aktiv bydel. Selv på en søndag var det godt besøk i kantiner og kollokvierom og med åpne bakeri, kafeer og kiosker fremstår bydelen som levende og aktiv. At T-banen også går hit hjelper nok på aktiviteten.

Tidligere var dette dalføret langs Akerselva både et fabrikk- og boligområde, nå mest bolig og tjenesteytende næringer. Det var to store fabrikker som dominerte; Nydalens Compagnie og Christiania Spigerverk. Det første var et tekstilindustriselskap som startet som bomullsspinneri og utviklet seg med veveri, fargeri og blekeri og ble landets største tekstilfabrikk med opptil 1100 ansatte. I dag er det sammensluttet med andre selskap og er en del av eiendomsselskapet Linstow.

Spigerverket laget spiker, varmsmidde sådanne faktisk, senere laget de også valset flattjern.

Grefsen kirke ligger fint til i åsen og er godt synlig også over alle de store bygningene i Nydalen.

Her i Nycoveien er det laget adskillige Globoid-tabletter og Nyco Fruktsalt, kan jo passe på en søndagsmorgen det kanskje?

Lenger ned mot Bjølsen ligger De Norske Gjær- og Spritfabrikker grunnlagt i 1918 da man slo sammen åtte gjærfabrikker. Her han man også laget buljong, eddik og sennep under navnet Idun. Nå er det snart bare porten igjen, boligbygginga er ikke slutt og nå nærmer den seg fabrikkområdet. Mange av husene her er tømt nå og det ser ut som de skal rives.

Her er vi virkelig på gamle tomter, i Bentsebrugata 23 bodde vi i tre år, midterste oppgang, tredje etasje til høyre. Gemalen var vaktmester så derfor bodde vi billig, og fikk spart opp så mye at da denne hjelpevaktmesteren ville ut å utforske omgivelsene hadde vi råd til å kjøpe leilighet utenfor byen. Men det er en annen historie som vi får komme tilbake til en annen gang.