Naxos og Santorini

Etter et meget vellykket møte med Hellas i 1998 var vi helt klar på at dette ville vi ha mer av. I løpet av vinteren leste vi mye om å reise i Hellas og kom over noe som het Øyhopping. Nå fant vi fort ut at det ble litt for stressende for oss, men vi tok en lett-variant av fenomenet, to øyer på to uker. Ving gjorde det enkelt for oss ettersom de allerede hadde pakket en tur til Naxos og Santorini. Den første uka skulle vi være på Naxos, men ettersom det ikke er flyplass der måtte vi innom Santorini først, og ettersom det var mye vind måtte vi vente på ferge der fordi hydrofoilen ikke gikk.



Som de noviser vi fremdeles var på denne tida benyttet vi ventetiden dårlig, nå vet vi jo at vi burdte lagt oss på stranda og hatt en bra dag, men som bildet viser var vi litt dummere, vi satt sammen med koffertene og ventet.


Vi kom da frem tilslutt, midt på svarte natta og da er det veldig spennende å våkne første dagen for å se hvor vi har havna. Leiligheta var ikke så fin som den vi hadde på Kreta, men strendene på Naxos er fantastiske.

Og gamlebyen er lik en labyrint som man kan gå seg bort i. Vi gikk byvandring her også, med svenske Tobias, og lærte masse nytt om Hellas' historie under okkupasjon av tyrkerne fra 1564 til de ble frigitt i mai 1821 og i 1830 ble de medlem av den nyopprettede greske stat.

Byvandringa er lagt til kveldstid for å få med seg solnedgangen ved Apollontempelet som er fra 500 før vår tidsregning. Dette tempelet ble aldri ferdigbygd, men portalen er flott den. Man ser sjelden sola gå ned i havet fordi det er så mye dis som den først må igjennom.

Vandringa ble avsluttet med gresk aften på en taverna i havna, det er litt lurt å være med på sånn aften fordi en da får smake på de smårettene som det greske (tyrkiske) kjøkkenet er mest berømt for, kalles mese. Så tør man å bestille det selv en annen gang hvis man vet at det er spisende. Synes å huske at de andre rundt bordet var fra Stavanger.

Vi ble med på en øytur med buss, noe vi for så vidt har gjort hver gang, fin måte å få oversikt på. Et sted stoppet vi for å se på noen ruiner og skulpturer, det var i hagen til (visstnok) den rikeste dama på Naxos, hun i midten. Vi fikk beskjed om å holde på 16-åringen fordi mor i huset var ute etter en svigerdatter, sønnen sitter der til høyre, øyas mest ettertraktede ungkar! ?

De hadde også honning til salgs, og det er et produkt som vi alltid kjøper med oss fra øyene, den honningen har mye mer smak enn den norske lynghonningen det kan jeg love.

Her ser vi en keramiker i aksjon, veldig artig å se hvordan de blå krukkene blir til. Jeg har kjøpt med meg flere i årenes løp.

Etter en uke gikk så turen tilbake til Santorini, og nå fikk vi se et av de mest brukte postkortmotivene i Hellas, de hvite husene på toppen av vulkankrateret. 90% av alle postkortene i Hellas fotograferes her.

Jeg nevnte vulkanutbruddet i min forrige blogg, den utløste bølgen som ødela den minoriske kulturen på Kreta. Dette hendte ca 1400 år før vår tid og førte til at pimpstein og aske ble slengt hundrevis av kilometer unna vulkanen i et område på 200 000 km2.

I og med at dette er vulkanske bergarter har de selvfølgelig også en ungdomskilde, og der badet jeg, ble ti år yngre med en gang, men det varte ikke så lenge dessverre. Men se på dette bildet: jeg er altså født og oppvokst ved havet, men hadde aldri sett blått hav før jeg så Middelhavet.

Vi kunne jo ikke bare ligge på stranda, måtte opp i fjellene også. Det var en fin tur opp til dette klosteret og det var godt å sitte litt i skyggen med vannflaska etter klatringa. Stranda her er forresten av svart stein og ettersom jeg er meget kilen under beina måtte jeg kjøpe meg badesko, og dem har jeg hatt stor glede av i alle år. Kjøpte par nr. to i 2005 først, sko er holdbare i Hellas.

Vi bodde på et familiedrevet hotell med egen taverna og ble fort kjent med familien. Det var en engelskmann som eide stedet, men Fat Man og hans kone drev det sammen med sønner som var innom av og til, en med kjærest som var veldig sjefete. Det er ikke uvanlig at de greske jentene er bestemte. En som også var der var ikke medlem av familien, det var Arthuro, han var albaner, grekernes polakker.
Her er han i oppvasken, og det var kanskje litt dumt å ta turen inn der, tror ikke våre helsemyndigheter hadde godtatt den oppvasken. Men Arthuro var et hyggelig bekjentskap, han snakket såpass godt engelsk at det gikk an å diskutere litt med han. Han fortalte mye om hvordan det er å være fremmedarbeider, han var nok litt bitter ja.

Så da hadde vi prøvd litt øyhopping også, ikke noe for oss, vi vil være bofast. Det var veldig lærerikt og sitte på ferga fra Naxos å høre på ryggsekkungdommen, de ramset opp alle øyene de hadde vært på, men hva opplevde de? Hørte vi ingenting om.

-

Mens vi venter på ferien

Det var i 1998 vi var på vår første "sydenferie". Vi hadde valgt oss Hellas som "vårt" syden og ettersom vi er veldig trygghetssøkende og i tillegg hadde med oss en 15-åring dro vi til Kreta. Ettersom vi forsto var det mye turister der og da mente vi det var det tryggeste, mange rollemodeller for oss noviser og forhåpentligvis noen for tenåringen "å leke med".

Som bildene viser fant mor seg fort til rette, jeg er pysete og skal ikke bade før det er minst 24 grader i vannet.

Her er det lunsjtid ved bassenget på hotellet, det var et lite hotell med 14 rom, ganske nytt og rent og pent. Vi bodde på bakkenivå så far hadde fast jobb med bøggjakt hver kveld før vi i det hele tatt kunne tenke oss å gå inn. Så dumme vi var! De ville stukket av så fort lyset kom på, det vet vi nå.

En annen grunn til å velge Hellas var alle mulighetene til å gå tur og til å lære noe nytt, og/eller se på det vi allerede visste/kunne. På Kreta er Samaria et must for turgåing, estimert gåtid er 6,5 time, det går veldig bratt ned først ca 1,5 time for så å flate ut. Det er selvfølgelig varmt og det er mye stein så fottøyet er viktig, det er vannposter langs hele ruta med godt kaldt fjellvann.

Uansett er det en fantastisk tur og vi reiste faktisk tilbake til Kreta i 2007 bare for å gå en gang til, det var lenger enn vi husket det, men fint å tenke på at vi gjorde det.

Dette kortet er spesielt tilegnet Anja som kjempet seg gjennom ravinen med dundrende hodepine, en stund gikk hun med fryseelement under hatten. Men da vi kom ned mot det Libyske havet løp hun nesten for å være første mann uti.

Vi hører til den sorten folk som liker å gå med guide før vi prøver oss på egen hånd, i Chania som var nærmeste storby fikk vi tilbud om byvandring med Trine fra Eidsvoll. Vi vandret i havna som er verdensberømt fordi mye av filmen om Zorba ble tatt opp der. Havnebildene florerer forresten i hele Hellas som bilde på det genuine greske, men den er egentlig veneziansk. Sånn er det overalt i Hellas, de har vært underlagt både tyrkere og venezianere så alle steder bærer preg av denne blandinga.

I løpet av de ukene vi var på Kreta opplevde vi opp mot 40 graders Afrikavind, da gikk det ikke an å ligge på stranda fordi sanda blåste opp og traff kroppen som nåler. Det var så varmt at asfalten smeltet, det fikk Øystein erfare da sandalene satt fast, han måtte kjøpe nye og de har han fremdeles! Vi fikk også oppleve at bølgene kan være farlige, jeg har fremdeles arr på armen etter at jeg ble slått rundt. Den første bølga slo meg overrende og den neste dro meg rundt og selv om det bare var sand der ble jeg såpass opprisset at jeg har arr. Det så sikkert morsomt ut, men jeg lover, det var bare skremmende.

Mer kultur, Knossos, palasset etter den Minoriske kulturen som var den ledende på Kreta 7-3000 år før vår tid, ja helt frem til 1450 før vår tid da den trolig ble ødelagt av en flodbølge som kom over øya som et resultat av vulkanutbruddet på Santorino. På bildet sees det vi siden har kalt for Knossoseffekten, i en sånn døråpning som en ser her blir det nemlig trekk, luftstrømmene blir konsentrert slik at de føles avkjølende.

På slike historiske plasser er det påbudt med statsansatte guider, men Therese fra Bergen tok sjansen på å si litt hun også. Vi var 70 stykker med på turen så vi ble litt imponert over henne.

Vi lærte utrolig mye på denne turen, ting som vi også senere har hatt gleden av å vite litt om, det beste med hele turen var at vi ble forelsket i alt det greske; maten, folket, tempoet og ikke minst her er (nesten) alltid sol og varme. Kriminaliteten er nesten lik null, det sies at det som blir stjålet blir sjålet av turister, de er litt for glad i å kjøre fort med bil og scooter, men vi har også vært på øyer hvor sykkel har vært helt greit å bruke.

At vi skulle tilbake til Hellas var helt klart, og hvor vi dro i 1999 skal jeg komme tilbake til.

-

-

Skogstur i byen

Et av mine sterkeste minner fra barndom og ungdom er duften av skogen etter regnvær, på østlandet. I 1963 var vi på Lillestrøm og i 1970 var jeg på Nesodden på ferie og sånn som det anget av skogen etter regnvær var jeg ikke vant med hjemmefra. For det første er det ikke trær i det hele tatt på Magerøya der jeg opprinnelig kommer fra, og i Tromsø blir det bare kaldt og ekkelt etter regnvær uansett årstid.

Så i dag ville jeg til Botanisk hage for å gjennoppleve duften av hine dager. Vi bommet litt fordi det aldri stoppet å regne, men det luktet allikevel veldig godt og friskt. Og selv om vi ble søkkvåt ble vi ikke kalde, og det var deilig å komme hjem igjen.

Gyldenlak, før Du din Glands har tabt,

da er jeg Det hvoraf Alt er skabt;

ja før Du mister din Krones Guld, 

da er jeg Muld.

Henrik Wergeland

Botanisk hage ligger på Tøyen og har eksistert siden 1814, vi konsentrerte oss om dufthagen som inneholder planter som lukter spesielt mye. En hage tilrettelagt for blinde, her har etikettene også punktskrift så de også kan lese hva det er de lukter på. Etterpå gikk vi opp til oldemors hage, her er det samlet mange gamle planter fra forskjellige områder rundt Oslofjorden. Alle etikettene inneholder plantenes proveniens og alle har et eget registreringsnummer, det kan en bibliotekar like.

På vei til Tøyen gikk vi Brinken, en gate på Kampen som går fra Åkebergveien til krysset Kjølberggata/Økernveien. Navnet betyr bratt skrent og her er det virkelig bratt. Trappa er dessverre stengt nå fordi den ikke har blitt vedlikeholdt. Nå er det planer om å bygge en høyblokk akkurat her, hva skal man gjøre for å få snudd et sånt vedtak?

Gutta og jenten på tur

Alle våre beretninger fra Dronningens by har tirret nysgjerrigheten til våre venner fra Tromsø såpass mye at nå ville de være med oss dit. Da tok det ikke lang tid før det var flere som ville være med og det var jo bare hyggelig, men de måtte være villig til å gå, mye.

Her er Øystein i full gang med guidinga, han tok oppgaven alvorlig. Første dagen startet vi med frokost i Hansens gamle familiehave, her skulle det spises sild. Har en følelse av at det var meget vellykket, selv Håkon ble mett.

Etter noen timers hvile på vårt kjære St. Thomas bar det avgårde med bussen til Blågårdsplads. Dessverre var det allerede fullt inne og det så ikke ut som konserten den kvelden var for folk i sin beste alder, men det var fint å få vist frem denne utrolig fasinerende plassen med sine statuer som er så groteske at det er fasinerende.

Det ble en tur på Funcks vinstue istedenfor og selv om det ikke var musikk der kosa vi oss riktig godt. Bernhard og Venke var veldig fornøyd med å få lov å røyke innendørs :-)

Venke var forresten veldig fornøyd med spillemaskinene også, og hun vant jo litt og da var det en hyggelig mann som hjalp henne å veksle. Hun kjøpte nye sandaler for pengene og var veldig fornøyd med det.

Fredagen brukte vi på Østerbro og Nørrebro med frokost på St. Hans torv. Det kom litt regn og var litt sur vind, men da gikk vi jo bare innom en bruktbutikk som også hadde regn/vind tøy for en billig penge så det ordna seg det også. Vi spurte om regnjakka var vanntett, men da fikk vi bare et smil til svar. Vi støttet en god sak i tillegg fordi butikken ble drevet til inntekt for hjertesyke.

Til middag ville vi ha italiensk og da ble det Pompei på Kulltorvet nok en gang. Forstår jo at det er enklere å servere to enn seks personer, men man kan jo være litt blid allikevel. Så endelig ble det litt musikk, det var jo jazzfestival, Hvide lam er et sikkert kort å satse på for hyggelig musikk. Litt trangt om plassen og noen sure nordmenn som mente vi ikke skulle prate så mye greide ikke å dempe stemninga. Dette er en vinstue og ikke et konserthus, husk det til en annen gang.

Lørdag var vi klare for loppemarkedet på Frederiksberg, vi var ute etter flere babyer, her er Øystein på leiting. Men de hadde bare de to vi har fra før så vi vandret videre inn i Frederiksbergs have. Det er virkelig balsam for sjela å spasere der.

Det synes disse svanene også som lignet litt på oss der de spankulerte over veien.

En god grunn til å gå her er dette smokketreet. Vi kom over det engang for noen år siden og ville gjerne vise det frem. Vi var så heldig at det kom en liten frøken som skulle henge opp smokkene sine, skal love at det var ikke et øye som var tørt da hun sa farvel til sine gode venner.

Våre venner hadde fått lov å komme med ønsker for aktivitet og et av dem var kanaltur, så da ble det det. En times tur forbi Nyhavn og operaen på Dokøen, det gamle verftområdet, hilse på den lille havfruen på Langeline, inn i Christianshavnskanal og dette er det vi ser når vi kommer ut der fra:

Den sorte diamant, det er nasjonalbiblioteket i Danmark, "Det Kongelige bibliotek". Jeg synes vårt Nasjonalbibliotek er flott, men dette er da også fint. Det er dessuten bygd sammen med den gamle delen på en meget vellykket måte.

Lørdagskvelden i Tivoli ble en morsom opplevelse selv om ingen av oss er noen karusellmennesker. Vi tok morsomme bilder, flirte en masse og tilslutt var det lasershow til musikk. Vel så fint som fyrverkeri og kanskje mer bærekraftig. Vi avsluttet kvelden på Jernbanekafeen hvor våre venner var innom i fjor og kjøpte glass med Storm P motiv og nå hadde de bruk for flere.

Jeg glemte nesten å si at på Gammel Strand fant vi babyene våre så nå er det komplett:

Søndag ble en rolig dag, vi gikk først Strædet bort mot Kongens Nytorv hvor vi tok en velfortjent hvil. Fortsatte inn i Frederikstaden hvor vi nok en gang lot oss imponere av Marmorkirken før vi snudde mot sentrum. Her er gutta på vei gjennom Kongens Have, vi rakk ikke utstillingen på Rosenborg for nå måtte vi ha frokostbøf før Metroen tok oss tilbake i Lufthavnen.

Som før fortalt var det denne helga jazzfestivalen sluttet og vi fikk ikke med oss noe særlig mye musikk, men på vei over Vår Frues plads fikk vi avslutningsparaden, og det var da noe.

Og som de vanemennesker vi er skal du ikke se bort ifra at det blir flere slike turer både i Oslo og i København.

-

Dronningen blant Osloturer

Når vi har besøk fra Tromsø velger vi denne turen som vi går flere ganger i året, og den er like fin uansett årstid. Denne lørdagen var det bortimot 30 grader pluss, men vi hadde smurt oss, i alle fall foran.

Som dere ser er det så varmt i Akerselva at endene satte seg på en stein.

Vi tok trikken opp til Kjelsås og startet ved Maridalsvannet og som vanlig må vi tenke på hvor flott det er at det er så mye skog og natur her midt i Oslo. Turen går via badeplassen ved Stilla hvor det virkelig krydde av folk denne fine sommerdagen.

Det er mye bever i dette område og vi så mange spor etter dem, men nå var det også mye nedfall etter fredagens herjinger fra værgudenes side.

Akerselva er ca.10 km lang fra os til os, med 150 meters fall fra Maridalsvannet til fjorden. Den har i alt 20 fosser og 23 bruer. Elva som tidligere het Frysja (skum/frådende/frossen), kan tidligst være omdøpt til Akerselva etter 1400, da Akernavnet kommer inn.

De norske bokklubbene var tidlig ute og etablerte seg her i Nydalen, også med bokhandel.

Riksteateret og Rikskonsertene har sine kontorer og produksjonslokaler her, TV 2, TVNorge og andre mediebedrifter er også her.

Nydalen har i løpet av de siste 20 årene gjennomgått en total transformasjon. Fra å være industriområde er det blitt et levende bydelssenter i bydel Nordre Aker. Det er omtrent 20.000 mennesker som nå bor, jobber og studerer i Nydalen. Da det var fabrikkindustri i Nydalen ble Akerselva dekket av produksjonslokaler som benyttet elvas energi, idag er Akerselva åpnet, renset og den benyttes igjen til bading og fisking.

Nederst her ser vi noen hus som står rett ved Oskar Braatensplass, det er ikke bare på Vålerenga og Kampen vi finner sånne fine husrekker, men også her ved turens spisestopp.

Vertshuset har god mat, rimelig mat og de har god drikke for enhver smak, anbefales.

Etter at vi hadde fått regulert diverse balanser gikk vi ned til sentrum over Grünerløkka og det er en tur jeg har blogget om før og sikkert kommer til å gjøre igjen.

-