Som bildene viser fant mor seg fort til rette, jeg er pysete og skal ikke bade før det er minst 24 grader i vannet.
Her er det lunsjtid ved bassenget på hotellet, det var et lite hotell med 14 rom, ganske nytt og rent og pent. Vi bodde på bakkenivå så far hadde fast jobb med bøggjakt hver kveld før vi i det hele tatt kunne tenke oss å gå inn. Så dumme vi var! De ville stukket av så fort lyset kom på, det vet vi nå.En annen grunn til å velge Hellas var alle mulighetene til å gå tur og til å lære noe nytt, og/eller se på det vi allerede visste/kunne. På Kreta er Samaria et must for turgåing, estimert gåtid er 6,5 time, det går veldig bratt ned først ca 1,5 time for så å flate ut. Det er selvfølgelig varmt og det er mye stein så fottøyet er viktig, det er vannposter langs hele ruta med godt kaldt fjellvann.
Uansett er det en fantastisk tur og vi reiste faktisk tilbake til Kreta i 2007 bare for å gå en gang til, det var lenger enn vi husket det, men fint å tenke på at vi gjorde det.
Dette kortet er spesielt tilegnet Anja som kjempet seg gjennom ravinen med dundrende hodepine, en stund gikk hun med fryseelement under hatten. Men da vi kom ned mot det Libyske havet løp hun nesten for å være første mann uti.
Vi hører til den sorten folk som liker å gå med guide før vi prøver oss på egen hånd, i Chania som var nærmeste storby fikk vi tilbud om byvandring med Trine fra Eidsvoll. Vi vandret i havna som er verdensberømt fordi mye av filmen om Zorba ble tatt opp der. Havnebildene florerer forresten i hele Hellas som bilde på det genuine greske, men den er egentlig veneziansk. Sånn er det overalt i Hellas, de har vært underlagt både tyrkere og venezianere så alle steder bærer preg av denne blandinga.
I løpet av de ukene vi var på Kreta opplevde vi opp mot 40 graders Afrikavind, da gikk det ikke an å ligge på stranda fordi sanda blåste opp og traff kroppen som nåler. Det var så varmt at asfalten smeltet, det fikk Øystein erfare da sandalene satt fast, han måtte kjøpe nye og de har han fremdeles! Vi fikk også oppleve at bølgene kan være farlige, jeg har fremdeles arr på armen etter at jeg ble slått rundt. Den første bølga slo meg overrende og den neste dro meg rundt og selv om det bare var sand der ble jeg såpass opprisset at jeg har arr. Det så sikkert morsomt ut, men jeg lover, det var bare skremmende.
Mer kultur, Knossos, palasset etter den Minoriske kulturen som var den ledende på Kreta 7-3000 år før vår tid, ja helt frem til 1450 før vår tid da den trolig ble ødelagt av en flodbølge som kom over øya som et resultat av vulkanutbruddet på Santorino. På bildet sees det vi siden har kalt for Knossoseffekten, i en sånn døråpning som en ser her blir det nemlig trekk, luftstrømmene blir konsentrert slik at de føles avkjølende.
På slike historiske plasser er det påbudt med statsansatte guider, men Therese fra Bergen tok sjansen på å si litt hun også. Vi var 70 stykker med på turen så vi ble litt imponert over henne. Vi lærte utrolig mye på denne turen, ting som vi også senere har hatt gleden av å vite litt om, det beste med hele turen var at vi ble forelsket i alt det greske; maten, folket, tempoet og ikke minst her er (nesten) alltid sol og varme. Kriminaliteten er nesten lik null, det sies at det som blir stjålet blir sjålet av turister, de er litt for glad i å kjøre fort med bil og scooter, men vi har også vært på øyer hvor sykkel har vært helt greit å bruke.
At vi skulle tilbake til Hellas var helt klart, og hvor vi dro i 1999 skal jeg komme tilbake til.
-
-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar