lørdag 2. oktober 2010

Sykling, spinning. Vinning opp i spinning...


Jeg sykler noen mil i uka på spinningsykkel på SATS, og har gjort det de siste 12 årene og mener meg å ha litt erfaring med denne formen for trening. Og nå er jeg litt irritert kjenner jeg, det er litt for mange dårlige trenere der ute i SATS-verden.

Jeg var så heldig å få de beste trenerne i min spede begynnelsen innen denne form for trening, Bjørn Nyland, Morten Wilberg og Thors for å nevne noen. Av disse lærte jeg at man må ikke stå for å få puls på sykkel, legg merke til hvor mye proffsyklistene står, de står nemlig kun for å hvile seg.

På de timene jeg går nå er trenerne livredde for at folk skal ta all sitting som pause, vel, prøv å informer litt om hvor mye puls man skal ha, også når man sitter. Når vi tilbys pulsbelte med mulighet for å se hvilken puls vi har synes jeg det er dårlig at instruktøren ikke gir et minimum av instruksjon. I Lillestrøm var det første vi fikk høre at vi skulle la oss selv bli 10 år yngre for å få sånn nogenlunde riktig maxpuls i dette systemet. Der jeg er nå blir det sagt i en bi-setning at 220 minus alder kanskje ikke stemmer for alle. Hallo! det er nesten ingen det stemmer for. Når du som trener ser at folk ligger på 85-90% av maks på oppvarminga er det kanskje på sin plass å informere om at man kanskje skal sette opp maxpulsen litt. Nå skal de etter hvert tilby maxpulstest og det er jo bra, men jeg misunner ingen å gå igjennom den :-)

Jeg har gått mye hos en trener som er veldig glad i å sykle stående med rompa langt bak over setet, det er for at det skal ta litt ekstra på baksiden av lårene. Vel, jeg skulle ønske at hun gjorde nettopp det i stedet for å legge seg frem over styret. Hver gang hun gjør det hører jeg Morten si: "det er ikke armene som skal trenes her".

En annen av Mortens kjepphester var at når man står så står man og når man sitter, ja så sitter man. "Reiser du deg nå er alt ødelagt" kunne han si etter fem minutter med veldig tung belasting i seig "oppoverbakke" og det eneste du tenker på er å få reist deg. Å som jeg savner nettopp sånne kommentarer.

Og siden jeg først har ordet må jeg jo få ut litt frustrasjon over de jeg trener sammen med; det typiske paret som kommer på en 75 min sykkeltime er hun som aldri har sett en sykkel før og venninna som var der for første gang uka før. Da skal hun som er veteran lære opp debutanten samtidig som instruktøren gir sine instruksjoner, da hjelper det ikke engang at instruktøren fortvilt prøver å si at nå skal alle konsentrere seg om seg selv. Da tar jeg ikke fem flate øre for å be folk om å være så snill og holde kjeft, frøken tante Sofie, det er meg det! Jeg synes det at når jeg betaler over 500 kroner i måneden for å gå på gruppetime med instruktør så er det det jeg vil ha, jeg har ikke råd til flere instruktører.

Å hvor jeg skulle ønske at folk kunne innse sin egen begrensning, når man aldri har satt sine bein i en spinning-sykkel så skal man begynne med en gul 45-minutters time. Der får man grunnleggende informasjon i innstilling av sykkel, hvordan man sitter på en sykkel og hvordan man står på en sykkel. Dette er en fordel for dem selv også, for de som starter med en 75 minutters time kommer skjelden tilbake og da går de glipp av et liv med en fantastisk form for trening. Uansett hvor dårlig form du er i en dag greier du å feste deg til en sykkel og prestere noe. Det er mye vanskeligere å drive noen annen form for trening når man er litt utafor pga en forkjølelse, støle muskler eller andre "onter".

God trening!

5 kommentarer:

Heidi sa...

Veldig ukjent område for meg det der, kjenner jeg... ;o)

Men kanskje du skulle tilby din kompetanse som trener på SATS? Da hadde det sikkert blitt sving på sakene! :o)

Greta sa...

Det skulle tatt seg ut det Heidi, nei jeg kjenner min begrensning. Stort sett løser jeg problemet med å kjøre mitt eget løp. :-)

Anja sa...

For et fantastisk innlegg! Hadde dette vært på facebook, så hadde jeg trykket "liker". Jeg synes også at du burde bli trener. :)

Eva'n til Anja sa...

Åh, jeg er så enig, så enig, Greta!
Jeg nyter å kunne sykle til jobb langs Akerselva, for der er det ingen "venninne-instruktører" som forstyrrer. Ulempen er bare bilistene som ikke ser oss syklister, og nesten kjører oss ned.

Kult å lese bloggen din!

Greta sa...

Takk for tilliten Anja, kanskje jeg skal satse på å bli seniortrener!
Til Eva'n til Anja; ikke forstår jeg at noen tør å sykle i Oslotrafikken, jeg holder meg inne. Koselig at du liker bloggen min :-)