Kirkenes

Juletre i Kirkenes

Første etappe av vårt nyttårscruise er overstått. Dvs. vi har allerede havarert. Dagmar tok knekken på båten vår så den er meget forsinket og kommer ikke til Kirkenes for å hente oss. Vi må reise buss gjennom ett vinterlig Finnmark for å finne båten vår i min fødeby Honningsvåg i morgen ettermiddag. Ti timer i buss gjennom Finnmark hadde vi ikke sett for oss, men må man så må man. Vi har før vært nødt til å busse i stedet for å være på båt så det skal nok gå, hadde bare ønsket at Hurtigruten hadde vært litt mer ivrig etter å informere oss.

God Jul

GOD JUL

Så nådde vi bunnen

Bern møter Oslo på Nasjonalgalleriet

Endelig kom vi oss på denne utstillingen som har stått på venteliste B i noen uker nå.

I utgangspunktet var det Gemalens interesse for Giacometti som gjorde oss oppmerksom på utstillingen, nå viste det seg at det finnes flere Giacomettier som er kunstnere, både en bror og en far og en onkel. Faren Giovanni har laget noen flotte store romantiske malerier, vel verdt besøket.

I denne utstillinga er det en del surrealisme og modernisme som jeg ikke forstår meg så mye på, men et par ting ble jeg veldig begeistret for og det var  Paul Klee: «Vandrende kamerater», 1939 og Max Bill: «Flate i rom fra en sirkulær skive», 1957 (se bilder på galleriets hjemmeside).

Nå har vi jo også vært på Louisiana og sett flere Klee bilder og det var fint å få litt oppfølging og utdyping. Jeg skulle jo ha publisert denne bloggen før det besøket, men sånn ble det altså ikke.

Norsk Trelastindustri A/S, fredet nybarokk. Brant i 2003, kopi fra 2008

På vei til Nasjonalgalleriet gikk vi Schweigaardsgate, oppkalt i 1879 etter Anton Martin Schweigaard, professor i lovkyndighet, statistik og statsøkonomi og en ledende politiker på midten av 1800-tallet. Han var også onkel til "min" Schweigaard; Johan Elias, hvis boksamling ble gitt i gave til Universitetsbiblioteket og som jeg nå jobber med å registrere.

Galleri Oslo, oppført 1986-89

Galleri Oslo er det bygget flest vil rive hvis de fikk velge, jeg vet ikke. Er det så mye styggere enn andre bygninger i denne delen av sentrum?




Vi likte julemarkedet i år, det hadde godt av å komme vekk fra det stygge teltet på Rådhusplassen, nå var det riktig så hyggelig på Karl Johan.

Stor stemning i Lavvoen

Hvis noe var feil så var det popmusikken fra Spikersuppa, man kan tydeligvis ikke gå på skøyter uten hysterisk tyggegummipop.

Slottet med ekstratak

Førjulstur til København

For 17. gang på 21 år var vi på førjulstur til vårt kjære København forrige helg. Vi hørte det hadde vært full storm i Skagerak, noe vi sov oss igjennom, det lover godt for nyttårscruiset.

Første post på programmet var kunst. For noen uker siden var vi på Nasjonalgalleriet å så en utstilling som "hører sammen med" utstillingen på Louisiana. Kunstmuseum Bern heter den, Paul Klee var en av Bern (Sveits) kunstnerne og Cobra gruppen var en gruppe av danske kunstnere som ble opptatt av deres kunst. Utstillingen på Louisiana stiller disse gruppen opp mot Klee sine verker på en veldig fin måte, så også vi amatører kan forstå det og få en fin opplevelse av kunsten.

Som bonus var det en flott utstilling av Ai WeiWei, en kinesisk multikunstner, jeg vil kalle det avant-garde. Det var instalasjoner, filmer av forskjellige prosjekter han har satt i gang og så lysfontenen da.

Det var forresten han som laget fugleredet som var hovedstadion under OL i Peking. Han har bodd i USA i mange år, men i fjor reiste han tilbake til Kina og nå får han ikke lov å reise ut igjen, et kunstverk i seg selv.

En årstidsforvirret rose

Sol i desember

Julebordene på Royal Copenhagen er også en tradisjon, kjente kunstnere blir invitert til å dekke julebord med service og bestikk fra både RC og fra Georg Jensen. Så nå har vi fått mange gode ideer til årets julebord i Gamlebyen.

Lucia

I min barndom feiret vi ikke Lucia, før vi fikk dette bildet av mine svenske tremenninger i 1965 hadde jeg faktisk aldri hørt om denne skikken.

Marianne, Ulrika og Kristina

I mange år passet jeg alltid på å få med meg Luciamorgen på svensk TV, synes det er så flott når barnekor synger Svart senker natten seg i stall og stuer, det blir ikke vakrere. Men så flyttet de sendingen til halv 7 og det er litt i tidligste laget.

I følge den julianske kalenderen som vi brukte til 1700 og svenskene til 1752, er den 13. desember årets lengste natt og som alltid med tradisjoner blander vi sammen litt tro og litt gammel overtro. Her er noe katolsk tro blandet med Lucifer. I og med den lange natta ble det snakket om åsgårdsreia av tusser og troll og underjordiske som reiste rundt og passet på at alt var klart til julefeiringa. Var ikke alt klart gjorde de hærverk.

I Vest-Sverige har tradisjonen muligens et tyskt opphav. Der var det vanlig at man kledde opp en jente i hvite klær og lys i håret for å minne om Jesusbarnet. Alt i følge Wikipedia.

I dag fikk jeg anledning til å ha med Lussekatter på jobben og det var hyggelig, kanskje vi har laget en ny tradisjon. Gleder meg også til å høre kollega Hege fortelle fra feiringa i barnehagen.

Håper tremenningene ikke har noe imot å være Luciamodeller i bloggen min.

Julemarked på Folkemuseet

 Tradisjonen tro drar vi på besøk til yndlingsdattera på jobben hennes før jul. Bare at i år er hun ikke på Akershus Slott, men på Folkemuseet. Og der var det litt flere mennesker, ikke så stemningsfullt kanskje, men veldig artig.

Alle som får salgsbod her må drive med egenproduksjon i god tradisjon så her var alt fra hjemmeavla honning til Pepperkaker på pinne, masse strikket, tovet, heklet og snekret. Hørte flere som nevnte at det var bedre i år fordi det ikke var så kaldt.

Ikke mye made in China og se her

Butikken holdt åpen og det spørsmålet som de oftest fikk var: Har dere smør?
Nei, her har de bare sukkertøy, tannlegekontoret er vegg i vegg og vi tror de har et godt samarbeid.
Apoteket var også åpent så vi fikk røkelse, ellers er alle husene åpne og julepyntet i henhold til den tidsepoken de tilhører.

Søtere butikkjomfru skal man leite lenge etter

Frelsesarmeens korps flyttet seg rundt på området og spilte julesanger og ellers er det et rikholdig program hele dagen. Ta en titt på programmet, kjøp billett på forhånd, det blir lange køer, og ta bussen til Bygdøy i helga.

To folkedansere ferdig for dagen

Informatikkbygget ved Gaustadbekken

Etter besøket på Arkitekturmuseet ble vi litt nysgjerrig på det nye informatikkbygget på Blindern så vi tok oss en tur opp i høyden.

Det ligger fint i terrenger over Gaustadbekken, men vi la merke til at de har et problem med mye leire. Gangveien mellom bygningene var egentlig matter så man ikke skulle dra for mye leire inn.

Huset heter Ole-Johan Dahls hus og er oppkalt etter den første professoren i Informatikk ved UiO. Ett av de andre husene på campus heter Kristen Nygaard som var den andre pioneren innenfor faget. Gisle Hannemyrs hus kommer nok før eller siden det òg.

Disse utsmykningene er det Bård Breivik som har laget. Vi så dem da de var utstillt på Universitetsplassen for noe år siden som et eget prosjekt og det var fint å se dem på plass også.

Se for deg hvordan lydbølger beveger seg i luft så får man sånne mønster, alle fire har forskjellige navn så er du musikalsk kan du prøve deg.

Bygget sett fra bekken

Her er Studenthjemmet, fin gammel bygning fra 1920-tallet, heldig de som får bo her i slike herskaplige omgivelser.

En aldri så liten kontrast fra portrommet på studenthjemmet med toppen av administrasjonsbygget bak, det heter forresten Lucy Smiths hus.

Vår enbårne sønn har ligget ved dette instituttet for noen år tilbake, men ikke hadde de det fine nybygget og ikke bodde han på det fine studenthjemmet, men han greier seg godt allikevel.

Industrigata

Vi startet på St. Hanshaugen/Bislett og gikk mot Briskeby i denne gata som går tvers gjennom flere områder. I følge mitt Byleksikon hører gata til Briskeby-Fagerborg i bydel Frogner og navnet ble vedtatt i 1879. Den var oppkalt etter håndverkerne som bygde sine små hus i Balkeby-området i 1850-årene.

Mange fine bygårder og noen ikke fullt så fine, Uranienborghjemmet er oppført i 1963 og er vel ikke så utpreget pent.

Vet ikke hva dette huset brukes til, men det gjorde gata enda mer spesiell da det plutselig dukket opp etter murgårdene. Beklager alle bilene, men de er ikke til å unngå.

Norsk Revmatikerforbund holder til i dette fine huset som har adresse i Professor Dahls gate. Oppkalt i 1879 etter maleren, professor Johan Christian Dahl.

Utenfor Briskeby brannstasjonen står denne fine statuen laget av Per Ung.

Byen og universitetet

Bispelokket er på vei bort

Og sånn var det da lokket var på plass

Anledningen er utstillingen Byen og Blindern : Universitetet i Oslo 200 år, den foregår på Arkitekturmuseet i disse dager. Her var det mye nytt å lære om både byutvikling og hvordan man tenkte seg at Universitetet på Blindern skulle være og hvordan det ble. Jeg visste ikke at det var planlagt en akse fra Blindernplatået til Frognerkilen med bygninger også i parken. Det ble det ikke noe av, men planene fra 1923 har allikevel vært bestemmende for hvordan det ser ut på Blindern i dag.

Informatikkbygningen i Lego, 45 000 stk. faktisk

Vi startet i den delen av utstillingen som heter Blindern og det er en helt vanlig kronologisk museumsutstilling. Montere, gjenstander som skrivemaskin, telefon og kalkulatorer, film om byggeperioden og noen fremtidsvyer.
Det andre rommet som heter Byen er et 325 kvadratmeter stort luftfoto over Oslo sentrum, på golvet. Modeller av de ulike universitetsbygningene vokser opp av bykartet og her kan må gå byvandring så det monner.

Min arbeidsplass

Storokrysset hvor jeg hadde min første hybel

Bentsebrugata hvor vi hadde vår første bolig i Oslo

Baglerbyen hvor vi bor nå

Det var en kjempefin måte å visualisere hvordan byen og universitetet hører sammen. Og så artig som det var å kunne gå på byens tak, ikke bare Operataket, men også Slottet og Stortinget, ja jeg kunne til og med gå på vannet.

Denne utstillingen anbefales på det varmeste, og det er gratis på søndager.

I anledning dagen

Ikke tvil om hva vår far gjorde; enten satt han på kontoret eller så var han på fisketur.

Gerhardsenstipendet 1976

 I disse dager er det 35 år siden jeg fikk dette brevet:

Jeg ante ikke at Einar Gerhardsen hadde opprettet stipendet og jeg ante ingenting om at jeg var en aktuell kandidat. Men noen brikker falt på plass da jeg fikk brevet, fordi jeg hadde blitt bedt om å komme til "Nordlys" for et intervju som jeg egentlig ikke forsto meninga med:

  Det var flere aviser som hadde samme oppslaget:

(Beklager at jeg ikke vet fra hvilke aviser dette er, det var min mor som klipte dem ut og hun hadde ikke notert kilde)


Senere fikk jeg vite litt om bakgrunnen for at akkurat jeg var valgt ut. Det har noe med dette avisoppslaget å gjøre:

Anledningen er Tromsø Arbeiderpartis 70 års jubileum hvor jeg og min gode venninne Guri sto for underholdninga.

Teodor B. Grasrot

Etterpå var jeg så heldig å få en lang prat med Einar Gerhardsen og det husket han da komiteen hadde møte for å bestemme hvilke ti som skulle få de første stipendene. Formann i AUF på den tida; Sissel Rønbeck kunne hjelpe han med å huske navnet mitt og sånn var det med den saken.

Litt stolt er jeg jo over at det var Gerhardsen selv som foreslo meg, og på AUFs landsmøte i 1977 fikk jeg anledning til å takke han. Han mente jeg skulle takke alle som hadde kjøpt bøkene hans, og det kan jeg jo godt gjøre, i tillegg.

Det hører med til historien at jeg fikk fullstendig sjokk da jeg åpnet postboksen og så meg sjøl på forsida av Nordlys, jeg hadde ikke lagt merke til at bildet ble tatt engang. Min første reaksjon var å slå igjen luka igjen, men avisa forsvant jo ikke av den grunn. Jeg måtte pent ta den med på jobben og legge den inn til direktøren, jeg la den underst og med bildet ned.

Jeg må jo si at jeg har tvilt meg frem til å fortelle denne historien her, men jeg tar sjangsen, det er jo tross alt en stor og viktig hendelse i mitt liv. Og siden det var et reisestipend resulterte det jo i en reise, den tok jeg i april 1977 så den skal jeg fortelle om en annen gang.