Folk på Kampen og Vålerenga

Folk finner seg ikke i hva som helst på Kampen og Vålerenga! Dette er en påstand som Akerselva Kultur- og Teaterlag fremsier i en Vandrende historie som fremføres i dag og i morgen. Vi var så heldige å få være med på denne vandringen på tirsdag, det var historielaget  som arrangerte.

 Det hele starter i krysset Ingeborggate/Danmarkgate og her er Fred Borg i aksjon som fortelleren, han sier hvor vi skal gå og knytter sammen alle historiene med små anekdoter.

Første tablå foregår på Brann stadion, langt fra Vålerenga, men Vål'enga er involvert.

 Et lydhørt publikum, ca 200 stykker sier ryktene, og det var bare "generalprøven".

Her er vi med på stiftelsesmøte til Idrætsforeningen Spring i 1913, senere ble den til Vålerengens Idrettsforening.

Her påstås det at en gang i fremtiden skal jenter sparke fotball

Dette er Vål'enga sin legendariske keeper Arild Andersen, han forteller om klubbens første bortekamp i utlandet, det var på Island og den endte med at keeper Andersen fikk rødt kort. Men det kunne vært verre, han kunne blitt anklaget for uaktsomt drap, men heldigvis var det bare ballen som drukna og ikke linjemannen.

 Politivold var politivold også i 1966

I 1974 greide befolkningen å stoppe planene om motorvei gjennom Vålerenga etter mange og lange demonstrasjoner. Vi fikk også føle på hvordan det var å sperre trafikken, selv i dag blir bilistene sure til de forstår at det er teater.

I Totengata sto Kanutten, Romeo Clive og Hagbart og sang om solskinn og sang og gittarklang for alle penga! Og værgudene skal ha stor takk, det regner før og etter, men ikke underveis. Det var forresten her i gata at denne scenen fra TV-serien ble tatt opp.

Vi møtte Fyrstikkarbeidersen Karoline Kristiansen anno 1889 og hennes ivrigste støttespiller selveste Bjørnstjerne Bjørnson.

Gjennom hele 1970 og 1980 åra sloss lokalbefolkninga og støttespillere mot OBOS og heldigvis fikk de i land mange seirer her også. Derfor finnes fremdelse denne fine husrekka på slagghaugen av teglverket på Jordal.

Det er etter dette tablået det går opp for meg hvorfor folk på Vålerenga og Kampen er så patriotisk og så glad i bydelen sin. De har selvfølgelig sloss for den, først motorveien og så storutbygginga til OBOS med planlagt blokkbebyggelse ála Enerhaugen. I kampens hete har folk kommet sammen og sloss for felles sak og det skaper sammhold, dette samholdet har holdt seg til nye generasjoner og folk som kommer som tilflyttere blir også smittet.

Her møtte vi også Kyter'n, eller Wilhelm Holteberg-Hansen som han engang ble døpt. Byoriginal og dikter som historielaget har laget bok om.  (For de av dere som er bibliotekarer vil dere kanskje kjenne igjen tidligere redaktør i Bok og bibliotek i rollen som...).

Krigen kom jo også til Vålerenga og Kampen og her fikk vi en episode med en radio som skulle leveres inn, men i stedet ble gravd ned i hagen. Skal si det gjorde seg med disse to tyskerne på motorsykkel med sidevogn, aber Schnell!

For å avrunde det hele måtte jo nylig avskjedigede prest hylles, som seg hør og bør med engler av alle slag og fotball på alteret.

Stormende jubel etter nesten to timer med historisk sus, en kjempehyllest til gamle og unge skuespillere som taklet sted- og klesskift på en fantastisk smidig måte.

(Flere bilder og mer omtale finner dere på Laila sin blogg, takk for at du tipset om arrangementet)

Regi: Svend Erichsen

Manus: Tove S. Christiansen