Lübeck

Siste etappe på vår lille road-trip i Nord-Tyskland gikk til Lübeck, via østersjøkysten som vi ikke så veldig mye av. Det er selvfølgelig bygd voller og plantet skog mellom veien og havet, og det sto parkeringsvakter på alle plassene som skulle ha sine €, vi synes ikke det var verdt det. Men det er jo veldig bra at det er ordnet parkering, blir sikkert veldig folksomt der på fine sommerdager.

I Lübeck har vi vært før, Gemalen flere ganger og jeg en gang før, LittRarTur i fjor vår. Denne gangen ville vi på kanaltur og for en gang skyld opplevde vi at tyskerne ikke er så punktlige som de skal ha det til. Vi skulle avgårde kl. 11, så ble klokka halv 12 og så ble det annonsert at vi skulle gå kl.1200. Ti på kom vi avgårde og guiden snakket et tydelig tysk så vi fikk med oss det meste, spøk og hentydninger mister vi, men det gjør sikkert ikke så mye.

Deler av skylinen

Det er mange kirker i byen og det er jo tårnene som gir den den berømte skylinen, veldig pen by og hyggelige folk er det også. Som vanlig måtte vi være veivisere for andre turister, er bare hyggelig det og vi visste jo hvor Buddenbrook huset var for der var vi i fjor, og Gemalen er rå på å snakke tysk.

Etter båtturen tok vi heisen opp i tårnet på St. Petri og derfra får man full oversikt over gamlebyen og også utover på "fastlandet", det er morsomt å se ned i bakgårdene og gårdsrommene. De spesielle gavlene på husene er også veldig fine.

Etter lunsj gikk vi til Heiliger-Geistlige-Hospital, der var det en artig skrue som var en slags vakt, det var ikke inngangspenger der kunne han fortelle, men han tok i mot frivillige bidrag. Vi kunne gi så mye som vi synes det var verdt. Ikke noe press, liksom. Vel vi kom overens og vi tror han ble fornøyd.

Frem til 1970 ble dette brukt som bolig for byens eldre, et slags pensjonat/gamlehjem. Alle hadde hver sin celle, ikke store plassen, men de hadde i hvert fall sitt eget og kunne lukke døra.

Rommene er bygd inne i kirkerommet og ser nesten ut som en kulisse. Det ble bygd i 1286 sykehus, det gikk for å være et meget strengt sykehus, nesten som et kloster.

Som en liten dukkestue

Det var det vi gjorde i Lübeck, bortsett fra å besøke "stam" puben, sitte på torvet og se på folk, spise litt god mat og drikke den lokale rødvinen. Den blir oppbevart og transportert på eikefat og får derfor en veldig spesiell smak.

Aller siste etappe gikk så til Kiel hvor båten til Oslo ventet. Og Kiel-båten er noe helt annet enn Stena, her har de mye å lære.

Vi startet med å sitte oppe i panoramasalongen, der fikk vi rekesmørbrød, lett fin pianomusikk og hyggelig selskap av et tyskt par som skulle på bilferie i Norge. Monica hadde til og med tatt seg bryet med å lære seg litt norsk, men foretrakk at vi snakket sammen på engelsk.
Så var det show-time, og showene ombord holder høy standard, det er unge folk som har god utdannelse i musikk, dans og drama som kjører to show hver kveld, kjempeflinke er de. Vi spiste italiensk og tok en øl i puben, men da var det nok. Og det var godt å sove seg hjem da.

Et par dager hjemme med klesvask og koffertskifte så gikk veien til Lesvos og en ukes total avslapning.