Stralsund var ikke så strålende som navnet skulle tilsi. Mange faktorer spilte inn, det var helgestille, vi fikk et mye mindre hotellrom enn vi var blitt vant med og hotellet lå rett ved katedralen (se bilde, hotellet nede til høyre). Rommet var rett ut i gata som selvfølgelig er brostensbelagt og kirkeklokka slo kvarterslag hele natta.
Men vi gir oss jo ikke så lett, vi spaserte rundt i smågatene og kikket der folk bor og det var jo en trivelig liten by, men veldig helgestille. Vi spiste god mat og fikk mye godt mørkt tyskt øl, men fant ingen hyggelig pub da det ble for kjølig til å sitte ute.
En liten kjøretur fra Stalsund ligger Østersjøkysten og Prora på øya Rügen. På veien måtte vi stoppe i Bergen for at Gemalen skulle avbildes med skiltet. I Tyskland er det mange steder som heter Bergen, og ettersom dette er Hansaland så kan man jo tenke seg hvorfor hans fødeby heter Bergen og ikke Bjørgvin, kanskje?
Selve Rügen ble vi ikke så imponert over, veldig mye trafikk som de tydeligvis satser mye på for de holder på å oppgradere motorveien der. Men det var altså Prora vi ville se. Vi så et TV program om anlegget for en stund siden og fikk lyst å se det i virkeligheten også.
Og sånn ser det ut på andre siden av komplekset. Sandstrender så langt øye kan se, disse strendene har vi mange ganger sett fra flyet når vi har vært på vei til og fra Hellas så det var veldig spesielt å være der.
I senere år har man rehabilitert deler av Prora og innredet til Ungdomsherberg, det var litt folk der og det så veldig trivelig ut. Russerne prøvde å sprenge anlegget etter krigen, men det var for solid bygd! Så brukte de deler av det til kasserner og rekreasjonssted, med det ble altså aldri tatt ordentlig i bruk.
Vel tilbake i Stralsund hadde vi bruk for litt kontemplasjon så vi gikk inn i S:t Nikoali kirken. Den er byens eldste og den hadde noe svensk tilknytning også. Men det fineste var rommet som er på bildet, lys og blomster og vinduene laget av Johannes Schreiter i 2006 laget et nydelig lys og lett atmosfære i rommet.
fortsettelse følger
Men vi gir oss jo ikke så lett, vi spaserte rundt i smågatene og kikket der folk bor og det var jo en trivelig liten by, men veldig helgestille. Vi spiste god mat og fikk mye godt mørkt tyskt øl, men fant ingen hyggelig pub da det ble for kjølig til å sitte ute.
Gammelt og nytt hånd i hånd |
Selve Rügen ble vi ikke så imponert over, veldig mye trafikk som de tydeligvis satser mye på for de holder på å oppgradere motorveien der. Men det var altså Prora vi ville se. Vi så et TV program om anlegget for en stund siden og fikk lyst å se det i virkeligheten også.
Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal beskrive dette 4,5 km lange bygget; samtidig som det minner om Berlinmuren, og andre murer som er menneskebygd, så er det jo en tanke bak det som ikke er så dum. Tanken om at arbeidere behøvde ferie med lys og sol og frisk luft er jo ikke fremmed i sosialdemokratiet heller.
Og sånn ser det ut på andre siden av komplekset. Sandstrender så langt øye kan se, disse strendene har vi mange ganger sett fra flyet når vi har vært på vei til og fra Hellas så det var veldig spesielt å være der.
I senere år har man rehabilitert deler av Prora og innredet til Ungdomsherberg, det var litt folk der og det så veldig trivelig ut. Russerne prøvde å sprenge anlegget etter krigen, men det var for solid bygd! Så brukte de deler av det til kasserner og rekreasjonssted, med det ble altså aldri tatt ordentlig i bruk.
Vel tilbake i Stralsund hadde vi bruk for litt kontemplasjon så vi gikk inn i S:t Nikoali kirken. Den er byens eldste og den hadde noe svensk tilknytning også. Men det fineste var rommet som er på bildet, lys og blomster og vinduene laget av Johannes Schreiter i 2006 laget et nydelig lys og lett atmosfære i rommet.
fortsettelse følger
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar